HR-1993-65-A - Rt-1993-403
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-04-23 |
| Publisert: | HR-1993-00065-A - Rt-1993-403 (168-93) |
| Stikkord: | Fiskerirett, Straffutmåling, Inndragning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1993-00065 A, snr 22/1993. |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Bjørn Kristensen) mot A (Forsvarer: advokat Ole A Bachke jr). |
| Forfatter: | Skåre, Hellesylt, Gjølstad, Halvorsen, Smith |
| Lovhenvisninger: | Råfiskloven (1951) §9, Saltvannsfiskeloven (1983) §4, §53, Straffeloven (1902) §27, §28, §7b, §9 |
Dommer Skåre: Karmsund herredsrett avsa 21 desember 1992 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1937, dømmes for overtredelse av:
1 tilfelle av: Lov om Saltvannsfiske §53 første ledd, jfr. §4, jfr. forskrift om bifangst m.m. av 4. oktober 1991 §19.
1 tilfelle av: Lov om Saltvannsfiske §53 første ledd, jfr. §4, jfr. forskrift om reguleringen av fisket etter sild av 9. oktober 1991 §2 litra c.
1 tilfelle av: Lov om Saltvannsfiske §53 første ledd, jfr. §4, jfr. forskrift om fiske etter makrell av 4. september og 4. desember 1991 §5, første og annet ledd.
1 tilfelle av: Lov om Saltvannsfiske §53 annet ledd, jfr. forskrift om oppgaveplikt for fiske- og fangstfartøy av 10. oktober 1989.
1 tilfelle av: Råfiskloven §9, jfr. §7b, jfr. §1 i forskrift om sluttseddel/bryggeseddel av 5. september 1990.
Gjerningstidspunkt: 3. - 9. desember 1991.
Straffen settes til: Bot stor kr 10.000,-, - titusen -. Subsidiær straff dersom boten ikke betales settes til fengsel i 18 - atten - dager.
Straffeutmålingsbestemmelser som får anvendelse:
Straffeloven §27 og §28.
Inndragning: I medhold av Lov om Saltvannsfiske §54 dømmes tiltalte til å tåle inndragning av kr 30.000,- - trettitusen- til fordel for statskassen.
Saksomkostninger: Ilegges ikke."
Om saksforholdet og den domfeltes personlige forhold viser jeg til herredsrettens domsgrunner.
Dommen ble avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for at boten ble satt til 40.000 kroner. Også inndragningsbeløpet burde etter rettsformannens syn forhøyes vesentlig, men han tok ikke direkte stilling til beløpets størrelse.
Politimesteren i Y har påanket dommen til Høyesterett. Anken gjelder straffutmålingen og inndragningen.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge og vil bemerke:
Domfelte er eier av og skipper på en tråler som har konsesjon for industrifiske. I april 1992 oppga domfelte båtens salgsverdi til ca 6 millioner kroner. Han har opplyst at gjelden er ca 2 millioner kroner.
I tiden 3 til 8 desember 1991 drev domfelte fiske etter øyepål på et bestemt område i Nordsjøen. Under dette fisket fikk han betydelige bifangster av hyse, hvitting og sild. I henhold til de gjeldende forskrifter kunne bifangst av hyse og hvitting ikke utgjøre mer enn 20 prosent av totalfangsten. Bifangsten av disse fiskeslag utgjorde 32,2 prosent. Bifangst av sild utgjorde 33,8 prosent av totalfangsten. Den høyeste tillatte grense er også her 20 prosent. Herredsretten har lagt til grunn at han var klar over at bifangsten var høyere enn tillatt. Han fikk dessuten 17 tonn makrell som ikke var ulovlig fanget, men som skulle ha vært levert som konsumfisk. Den ble levert som industrifisk sammen med fangsten av hyse, hvitting, sild og øyepål m v.
De øvrige forhold i dommen gjelder uriktig føring av fangstdagbok, og at domfelte ved levering av fangsten for industriformål skrev under på en sluttseddel hvor fangsten ble angitt å bestå av øyepål til tross for at den i det vesentlige besto av andre fiskearter.
Jeg er enig med påtalemyndigheten i at boten er for lav. På samme måte som herredsrettens formann legger jeg vekt på at domfelte fisket flere dager på samme område til tross for at han var klar over at han nesten ikke fikk noe øyepål som han hadde konsesjon for å fiske etter. Han hadde en betydelig økonomisk fordel ved å fortsette fisket i dette området fremfor å søke andre felter hvor det kunne finnes øyepål. Jeg er enig med aktor i at boten settes til 40.000 kroner. Den subsidiære fengselstraff settes til 25 dager.
Jeg er likeledes enig i at inndragningen bør forhøyes vesentlig. Det er opplyst at verdien av den fangst som ble levert til industriformål var ca 80.000 kroner. Bifangsten kunne ikke utskilles og hele fangstens verdi kan da inndras, se Rt-1991-732 og 736. Dessuten bør inndragningen her omfatte deler av båtens og redskapenes verdi. I samsvar med aktors påstand settes inndragningsbeløpet til 200.000 kroner.
Jeg stemmer for denne dom:
I herredsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Boten settes til 40.000 - førtitusen - kroner, subsidiært fengsel i 25 - tjuefem - dager.
2. Inndragningsbeløpet settes til 200.000 - tohundretusen - kroner.