HR-1993-657-K - Rt-1993-1313
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-10-21 |
| Publisert: | HR-1993-00657-K - Rt-1993-1313 (484-93) |
| Stikkord: | Husleierett, Ankefrist, Oppreisning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hålogaland lagmannsrett LH-1993-00240 K - Høyesterett HR-1993-00657 K, jnr 371/1993. |
| Parter: | 1) Tore Schjølberg 2) Pinocchio A/S) (advokat Ole Gjerdrum) mot Reidar Johansen (advokat Gunnar Nerdrum). |
| Forfatter: | Christiansen, Sinding-Larsen, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §153, Husleieloven (1939) §51, §156, §2 |
Saken gjelder forståelsen av husleieloven §51 og spørsmål om oppreisning.
Ved stevning av 11 mai 1992 reiste Reidar Johansen sak mot Tore Schjølberg og Pinocchio A/S med krav om bl a fravikelse av lokaler som Tore Schjølberg leier og driver gatekjøkken i. Leiesummen ble fastsatt til kr 24.700 pr mnd, som dels dekket ordinær husleie, dels avdrag på utstyr i lokalene m v. Leiekontrakten inneholder i sin punkt 11 følgende klausul:
"11. Dersom leier betaler Kr. 350.000,- for utstyr, goodwill, etc. som pr. 1-1-1990 er fastsatt vil leien gå ned til Kr. 12.000,- fra innbetalingsdato eller etter 36 mnd. leie."
Fra mai 1990 betalte Schjølberg bare ren husleie, ikke avdrag på inventaret.
Nord-Troms herredsrett avsa 20 januar 1993 dom med slik slutning:
"1. Tore Schjølberg og Pinocchio A/S frifinnes for kravet om å fravike lokalene i Tromsøysundvn 14, Tromsdalen.
2. Tore Schjølberg og Pinocchio A/S dømmes til - en for begge, begge for en - å betale til Reidar Johansen kr 6.000,- - kronersekstusen 00/100 - pr måned fra 7. mai 1990 til 31. desember 1992 med tillegg av 18 % renter p.a. for hver enkelt termin, beregnet fra den første i hver måned, første gang 1. juni 1990.
3. Hver av partene bærer sine omkostninger.
.....
5. Reidar Johansen betaler innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse saksomkostninger med kr 33.776,- - kronertrettitretusensjuhundreogsyttiseks 00/100 - til Sparebanken Nord-Norge."
Den 27 februar påanket Tore Schjølberg og Pinocchio A/S herredsrettens dom for så vidt angår domsslutningens punkt 2 og 3. Hålogaland lagmannsrett fant at husleieloven ankefrist på 14 dager var oversittet, og avsa 15 juni 1993 kjennelse med slik slutning:
"Anken avvises".
Tore Schjølberg og Pinocchio A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg, idet det fremholdes at kjennelsen bygger på en uriktig tolking av husleieloven §51. Anken over herredsrettens dom var konsentrert om tingsleiespørsmål som ikke reguleres av husleieloven. Den alminnelige ankefrist på to måneder må gjelde for det påankede forhold. Subsidiært krever de kjærende parter oppreisning for oversittelse av husleieloven ankefrist.
De kjærende parter har nedlagt påstand om at anken over herredsrettens dom fremmes.
Kjæremotparten har i tilsvar gjort gjeldende at lagmannsrettens kjennelse bygger på en riktig forståelse av husleieloven §51.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at da det ikke dreier seg om et videre kjæremål, har utvalget full kompetanse i saken.
Den særlige ankefrist på 14 dager i husleieloven §51 første ledd får blant annet anvendelse på tvister om ethvert leieforhold som angår forretningslokaler, jf loven §2 nr 2. Det er derfor ikke tvilsomt at denne ankefrist ville kommet til anvendelse på den del av kravet som angår fravikelsen av de leide lokaler. Den kjærende part kan ikke få medhold i at den del av saken som angår utstyret som brukes i lokalene m v, ikke omfattes av ankefristen. Det dreier seg her om dels nagelfast, dels løst utstyr samt goodwill som i sin helhet er knyttet til de leide lokaler til gatekjøkken, og som påpekt av lagmannsretten inkorporert i leieavtalen. Utvalget viser for øvrig til avgjørelsene i Rt-1988-472 og 488. Anken er derfor fremsatt for sent.
Lagmannsretten har ikke tatt stilling til begjæringen om oppreisning. Det er imidlertid etter domstolloven §156 ikke noe til hinder for at denne avgjørelse da treffes av utvalget, jf blant annet Rt-1976-250.
Det kan legges den kjærende parts prosessfullmektig til last at ankefristen er oversittet, men oversittelsen er ikke forsettlig. Dersom oppreisning skal gis, krever domstolloven §153 at det må foreligge "særlige omstendigheter ellers". Utvalget finner imidlertid at det ikke kan sies å foreligge slike særlige omstendigheter i saken, jf den strenge rettspraksis som foreligger med hensyn til dette spørsmål. Det er i saken tale om en betydelig overskridelse av loven ankefrist, og spørsmålet om husleieloven anvendelse kan ikke ses å være særlig tvilsomt. Heller ikke kan sakens bevismessige stilling og dens betydning for partene tillegges utslagsgivende vekt.
Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.