HR-1993-738-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-11-18 |
| Publisert: | HR-1993-00738k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-1993-00504 K - Høyesterett HR-1993-00738K , jnr 375/1993. |
| Parter: | John Sevild (advokat Leif C Middelthon) mot Rogaland Auto A/S, dets konkursbo (advokat Fredrik Bie). |
| Forfatter: | Hellesylt, Langvand, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §404, §181 |
Kjæremålet gjelder saksbehandlingsfeil i kjennelse om saksomkostninger.
Stavanger byrett avsa 18 september 1992 dom i erstatningssak mellom Rogaland Auto A/S som saksøker og John Sevild som saksøkt. Saksøkte ble frifunnet og hver av partene skulle betale sine saksomkostninger. John Sevild påkjærte byrettens saksomkostningsavgjørelse til Gulating lagmannsrett. Gulating lagmannsrett opphevet byrettens saksomkostningsavgjørelse ved kjennelse 27 november 1992. Spørsmålet om tilkjennelse av saksomkostninger for lagmannsretten ble utsatt. Kjennelsen ble påkjært til Høyesterett, som ved kjennelse 18 februar 1993 forkastet kjære målet.
Stavanger byrett avsa deretter 2 april 1993 tilleggsdom, med slik domsslutning:
"1. Saksomkostninger for byretten tilkjennes ikke.
2. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke."
John Sevild påkjærte den nye saksomkostningsavgjørelsen til Gulating lagmannsrett, som 12 juli 1993 avsa slik kjennelse:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Punkt 2 i byrettens dom stadfestes.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler John Sevild kr 2.500,- - kronertotusenfemhundre 00/100 - til Rogaland Auto A/S dets konkursbo."
Om saksforholdet ellers vises det til byrettens dom og lagmannsrettens kjennelse.
John Sevild har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Sevild anfører at det foreligger en saksbehandlingsfeil når lagmannsretten unnlater å drøfte hvorvidt det foreligger motstrid mellom begrunnelsen for at saken var tvilsom i tilleggsdommen, jf tvistemålsloven §172 annet ledd, og premissene i hoveddommen om erstatningsspørsmålet. Kjærende part har lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. Saken hjemvises til lagmannsretten til fortsatt behandling.
3. John Sevild tilkjennes sakens omkostninger for Høyesterett."
I tilsvaret er det anført at lagmannsretten har tatt stilling til hvorvidt den påberopte motstrid i domspremissene var til stede eller ikke, og har kommet til at slik motstrid ikke er til stede. Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse i sak nr.93-00504 K stadfestes.
2. John Sevild tilpliktes å betale saksomkostninger for kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 2.500,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at det er tale om et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset, jf tvistemålsloven §404. Videre gjelder kompetansebegrensningen etter tvistemålsloven §181 annet ledd. Kjæremålet angis å gjelde saksbehandlingen, og utvalget har kompetanse til å prøve denne så langt det er tale om feil ved lagmannsrettens saksbehandling, jf tvistemålsloven §404 annet ledd nr 2.
Mot lagmannsrettens saksbehandling - kjennelsesgrunnene - er anført som feil at lagmannsretten har unnlatt å drøfte hvorvidt det foreligger motstrid mellom den nye tvilsbegrunnelse i byrettens tilleggsdom og hoveddommens premisser. Det anføres at det her foreligger en motstrid.
I sin kjennelse uttaler lagmannsretten:
"I kjæremålet er det bl.a. fremkommet den anførselen at det er dårlig overensstemmelse eller motstrid når det gjelder den begrunnelse som nå foreligger og begrunnelsen i den tid ligere dommen. Det er også gitt uttrykk for at det synes som byretten gir seg inn på en fullstendig ny vurdering av saken for å få begrunnet at den har vært i tvil. Lagmannsretten kan ikke se at det er grunnlag for å bygge på annet enn at den tvil som nå er kommet til uttrykk er reell tvil som byretten har hatt. Man kan godt finne en sak så tvilsom at det var fyldestgjørende grunn for den tapende part å la den komme for retten, selv om denne tvil ikke kommer direkte frem i begrunnelsen for domsresultatet - slik forholdet var i den først trufne avgjørelse som ble opphevet. Noen egentlig motstrid kan heller ikke ses å foreligge. Det vises til likeartet problemstilling i Rt-1981-688."
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at lagmannsretten her har foretatt en vurdering av om det her skulle foreligge motstrid og har funnet at så ikke er tilfelle. Utvalget finner at selv om drøftelsen er knapp, er den etter omstendighetene tilfredsstillende. Lagmannsrettens vurdering av motstridspørsmålet, kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet må etter dette forkastes. Etter utfallet må den kjærende part svare saksomkostninger for utvalget. Beløpet settes til 1.500 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler John Sevild til Rogaland Auto A/S, dets konkursbo, 1.500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.