HR-1993-781-K - Rt-1993-1566
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-12-07 |
| Publisert: | HR-1993-00781-K - Rt-1993-1566 (552-93) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Habilitet, Statsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1992-01863 A - Høyesterett HR-1993-00781 K, jnr 510/1993. |
| Parter: | 1) Otto Dyrkolbotn (advokat Knut Rognlien) 2) Håkon Dyrkolbotn (advokat Otto Dyrkolbotn) mot 1) Staten v/Landbruksdepartementet (Regjerningsadvokaten v/advokat Ragnhild Noer 2) Lindås kommune (advokat Pål Lorentzen v/advokat Magni Skaar). |
| Forfatter: | Halvorsen, Bugge, Hellesylt |
| Lovhenvisninger: | EMK (1999), EMK (1999), EMK (1999), Domstolloven (1915) §108 |
I ankesak nr 92-01863 hvor Otto Dyrkolbotn og Håkon Dyrkolbotn er ankende parter og staten v/Landbruksdepartementet og Lindås kommune er ankemotparter avsa Eidsivating lagmannsrett 2 desember 1993 kjennelse med slik slutning:
"Konstituert lagdommer Hans Kristian Bjerke og ekstraordinær lagdommer Sverre Bjørnsen viker ikke sete."
Otto Dyrkolbotn og Håkon Dyrkolbotn har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at Hans Kristian Bjerke og Sverre Bjørnsen er inhabile i saken. For Bjerkes vedkommende er det vist til at han er konstituert i lagmannsretten og nå har søkt embete samme sted. Når søksmålet er rettet mot staten er dette tilstrekkelig til å svekke tilliten til hans uavhengighet. Det er ytterligere anført at ordningen med konstituerte og ekstraordinære dommere er i strid med EMK art 6 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter art 14. Uansett om det skulle være mulig å begrunne oppnevning av midlertidige dommere ut fra hensynet til å sikre saksavviklingen ved uforutsette sykdommer, permisjoner osv må de midlertidige dommere ikke ta sete i saker hvor staten er part. En økning av sakstilgangen er ikke av en slik midlertidig karakter at det kan begrunne midlertidige dommere. Det er i kjæremålet nedlagt slik påstand:
"1. Konstituert lagdommer Hans Kristian Bjerke viker sete.
2. Ekstraordinær lagdommer Sverre Bjørnsen viker sete."
Staten v/Landbruksdepartementet har anført at selv om konstitusjoner av dommere skulle benyttes i større grad enn eventuelt nødvendig så er dette ikke i strid med EMK. Det er videre anført at staten ikke er en enhetlig part og den myndighet som utnevner dommere har ikke oversikt over de forskjellige dommer og vota den enkelte dommer har avsagt. Det er ikke nedlagt formell påstand i kjæremålstilsvaret.
Lindås kommune har vist til tilsvar fra staten v/Landbruksdepartementet og har nedlagt slik påstand:
"Lagmannsrettens kjennelse stadfestes."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Grunnlaget for de kjærende parters inhabilitetsinnsigelse er at Hans Kristian Bjerke er konstituert som lagdommer, og at Sverre Bjørnsen tjenestegjør som ekstraordinær lagdommer, ved Eidsivating lagmannsrett, slik det er nærmere angitt i lagmannsrettens kjennelse. Det gjøres gjeldende at den omstendighet at Bjørnsen og Bjerke således er midlertidig utnevnt som dommere, og at deres eventuelle gjenoppnevning eller faste utnevning vil bli avgjort av staten, er en "særegen omstendighet" som er skikket til å svekke deres uhildethet i den foreliggende ankesak, som gjelder erstatningskrav mot staten v/Landbruksdepartementet for antatt ugyldige forvaltningsvedtak, jf domstolsloven §108.
Kjæremålsutvalget er enig med de kjærende parter i at avgjørelsen i Rt-1984-979, som lagmannsretten har vist til, ikke er avgjørende.
Kjæremålsutvalget er for øvrig enig med lagmannsretten i resultatet og tiltrer også i det vesentlige lagmannsrettens begrunnelse.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.