HR-1994-124-K - Rt-1994-409
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-03-03 |
| Publisert: | HR-1994-00124-K - Rt-1994-409 (91-94) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Odelsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1993-00798 A - Høyesterett HR-1994-00124 K, jnr 23/1994. |
| Parter: | Rolf Høiseth (advokat Torgeir Helle) mot Ole Hagen (advokat Olav Felland). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Odelsloven (1974) §60, §62, Tvistemålsloven (1915) §179, §75 |
Ved stevning av 23 september 1991 til Skien og Porsgrunn byrett reiste Rolf Høiseth odelsløsningssak mot Ole Hagen. Rolf Høiseth hevdet å ha odelsrett til en parsell av eiendommen gnr 15, bnr 36 i Siljan som ved kjøpekontrakt av 30 januar 1989 ble overdratt fra Guro Høiseth til Ole Hagen. Ole Hagen påstod seg frifunnet idet han gjorde gjeldende at det ikke var inngått en bindende kjøpsavtale av en slik karakter at han i odelsrettslig forstand kunne anses som eier av parsellen. Skien og Porsgrunn byrett avsa den 24 november 1992 kjennelse med slik slutning:
"1. Sak nr 91-00952A, odelsløsning, saksøker Rolf Høiseth, saksøkt Ole Hagen, avvises.
2. Hver av partene bærer sine omkostninger."
Byrettens begrunnelse for avvisning av odelsløsningssaken var at det mellom Guro Høiseth og Ole Hagen bare var inngått en betinget kjøpsavtale som ikke utløste rett til å gå til odelsløsningssak etter odelsloven §60. Rolf Høiseth påkjærte byrettens kjennelse til Agder lagmannsrett. Ole Hagen påkjærte på sin side saksomkostningsavgjørelsen til lagmannsretten. Agder lagmannsrett avsa den 28 mai 1993 kjennelse med slik slutning for så vidt gjelder Rolf Høiseths kjæremål:
"I sak 93-94:
1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. Rolf Høyseth plikter innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen å betale kr 23050,- - kronertjuetretusenogfemti - til Ole Hagen som erstatning for saksomkostninger for byretten og lagmannsretten."
For Ole Hagens kjæremål gikk slutningen ut på at anken ble hevet og Hagen tilkjent 2450 kroner i saksomkostninger.
Rolf Høiseth påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg som den 24 september 1993 avsa kjennelse med slik slutning:
"Lagmannsrettens kjennelser oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten til ankebehandling.
Spørsmålet om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken."
Kjæremålsutvalget uttaler i kjennelsen at en avgjørelse som tar stilling til spørsmålet om det er inngått en bindende kjøpsavtale, ikke er en prosessuell avgjørelse, men en avgjørelse som gjelder sakens realitet, jf Rt-1971-238. Da byrettens avgjørelse var avsagt etter hovedforhandling, fant utvalget det ikke nødvendig å oppheve kjennelsen. Avgjørelsen ble å anse som en dom for frifinnelse, og kjæremålet ble ansett som en anke. Da lagmannsrettens avgjørelse var avsagt på grunnlag av skriftlig kjæremålsbehandling, ble denne avgjørelse opphevet, slik at den kunne bli behandlet som ankesak. Det særskilte saksomkostningskjæremålet skulle vært ansett bortfalt uten egen kjennelse når det ble truffet avgjørelse i hovedanken, under hvilken det også skulle vært tatt standpunkt til spørsmålet om saksomkostninger i forbindelse med det særskilte kjæremål.
Etter ytterligere utveksling av prosesskriv mellom partene avsa lagmannsretten den 13 desember 1993 kjennelse med slik slutning:
"1. Saken avvises.
2. Rolf Høiseth plikter innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen å betale kr 28450,- - tjueåttetusenfirehundreogfemti - til Ole Hagen som erstatning for saksomkostninger for byretten, for lagmannsretten og for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Saksforholdet for øvrig og partenes tidligere anførsler fremgår av byrettens og lagmannsrettens tidligere avgjørelser.
Rolf Høiseth har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse og i hovedsak anført:
Det er en feil når lagmannsretten avviser saken under henvisning til at søksmålsbetingelsene ikke lenger er til stede, fordi odelsløsningssøksmålet er blitt gjenstandsløst som følge av at jordskiftet er opphevet, og forutsetningene for salget dermed er bortfalt. Det vises til odelsloven §62 som kommer til anvendelse i denne sak. Omgjøringen av salget rammes av §62, uansett hvilken begrunnelse som ligger til grunn for omgjøringen.
Det gjøres gjeldende at det var inngått en bindende avtale mellom Guro Høiseth og Ole Hagen.
Det gjøres videre gjeldende under henvisning til odelsloven §75 at den kjærende part vil miste sin odelsrett dersom odelssøksmålet ikke gjennomføres.
Spørsmålene som foreligger i saken skal avgjøres etter en realitetsprøvelse og de skal avgjøres ved dom av lagmannsretten.
Rolf Høiseth har nedlagt slik påstand:
"1. Agder lagmannsretts kjennelse av 13. desember 93 oppheves.
2. Ankesaken fremmes til ankeforhandling for lagmannsretten, slik som forutsatt av Høyesteretts kjæremålsutvalg i dets kjennelse av 24. september 93 (sak nr. 586K/1993).
3. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 2500,-."
Ole Hagen har tatt til motmæle og i hovedsak anført:
Det stilles spørsmål ved om kjæremålet er for sent fremsatt.
Det vises til den inngåtte avtale som var gjort betinget av at jordskiftet ble gjennomført. Når jordskiftet falt bort, er avtalen også falt bort. Odelsloven §62 kommer ikke til anvendelse, da det ikke har foreligget en bindende avtale. Formålet med odelsloven §62 er å hindre at partene gjør om en avtale for å hindre odelsløsning. Det er ikke en slik begrunnelse som ligger bak at avtalen er falt bort i denne sak. Ole Hagen har betalt tilbake forskuddet på kjøpesummen, og Guro Høiseth er eier av det omstridte areal.
Det bestrides at odelsloven §75 kommer til anvendelse.
Ole Hagen har nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt:
Kjæremålet blir å avvise.
Subsidiært:
Slutninga pkt. 1 og 2 i orskurden frå Agder Lagmannsrett frå 13. desember 1993 blir å stadfeste.
2. Til sakskostnaden på kr 28450 blir det lagt 15 % rente, rekna frå 3. januar 1994 fram til betaling skjer.
3. Rolf Høiseth erstattar sakskostnadene for Ole Hagen for kjæremålsutvalet i Høgsterett med kr 3000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
I forbindelse med vedtakelsen av forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse har Høiseths prosessfullmektig opplyst at kjennelse kom til hans kontor 17 desember 1993, men at han på grunn av reisefravær var forhindret fra å se kjennelsen før 19 desember. Kjæremålsfristen skulle etter dette løpe ut 3 januar 1994. Kjæremålserklæringen er datert denne dagen, og innkommet til retten dagen etter. Kjæremål er således erklært i tide.
Det følger av Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 24 september 1993 at lagmannsretten skulle behandle saken som ankesak. Lagmannsretten har imidlertid funnet at det var grunnlag for å avvise anken under saksforberedelsen uten ankeforhandling. Begrunnelsen er at Høiseth ikke lenger har rettslig interesse i å angripe herredsrettens avgjørelse fordi overføringen av den aktuelle eiendom fra Guro Høiseth til saksøkte Ole Hagen er bortfalt eller omgjort, da det ikke ble noe av det jordskifte som var forutsetningen for salget. Det dreier seg etter lagmannsrettens oppfatning ikke om en omgjøring i strid med odelsloven §62.
I sin kjennelse av 24 september 1993 la kjæremålsutvalget til grunn at spørsmålet om Hagen var blitt eier i relasjon til odelsloven §60, ikke var et prosessuelt spørsmål, men gjaldt sakens realitet. Det samme må gjelde spørsmålet om Hagen ikke lenger kan anses som eier fordi forutsetningene for kjøpekontrakten er falt bort, og spørsmålet om en eventuell omgjøring er i strid med §62. Høiseth gjør gjeldende at Hagen fortsatt er eier av eiendommen, og at en eventuell omgjøring av salget ville være uten virkning, jf §62. Dette er hans materielle pretensjon, og det er den som er avgjørende for om han har rettslig interesse i en realitetsavgjørelse.
Det er derfor ikke grunnlag for å avvise anken.
Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å oppheve og saken å hjemvise til lagmannsretten.
Spørsmålet om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg bør avgjøres i den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledds tredje punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten til ankebehandling.
Spørsmålet om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken.