HR-1994-143-B - Rt-1994-1284
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-10-14 |
| Publisert: | HR-1994-00143-B - Rt-1994-1284 (420-94) |
| Stikkord: | Militærforhold, Fritaking, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-00143 B, snr 177/1994. |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Bente B Roshauw) mot A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Schei, Coward, Gussgard, Backer, Aasland |
| Lovhenvisninger: | Militære Straffelov (1902) §35, Militærnekterloven (1965) §19, §20 |
Skien og Porsgrunn byrett avsa 9 august 1994 dom med slik domsslutning:
"I A, født xx.xx.1966, dømmes for overtredelse av lov om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner §19 annet ledd, jfr. §20 til en straff av fengsel i 1 - ett- år, hvorav 8 -åtte- måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 -to- år.
II A, født xx.xx.1966, dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 2000,- - totusen 00/100 -."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens dom. Domfelte har anket over straffutmålingen. Han gjør gjeldende at forholdet rammes av militærnekterloven §19 annet ledd 1. straffalternativ og ikke - som byretten har lagt til grunn - det strengere annet alternativ med en minimumstraff på ett års fengsel. Straffen bør - anføres det - reduseres vesentlig og i sin helhet gjøres betinget. Jeg er kommet til at straffutmålingen bør endres noe til gunst for domfelte. Først vil jeg knytte noen bemerkninger til militærnekterloven §19, slik denne bestemmelsen nå er etter lovendring av 22 juni 1990 nr 43.
Dersom en sivil tjenestepliktig uteblir etter innkalling til siviltjeneste eller uten tillatelse forlater tjenestestedet, er dette straffbart etter militærnekterloven §19 første ledd nr 1. Det er også dette straffalternativet som er aktuelt selv om vedkommende har hatt til hensikt helt å unndra seg tjenesten.
Ved overtredelse av §19 første ledd kan det kreves dom for at vilkårene for tvangsmessig avtjening av tjenesten i særskilt leir er til stede, jf militærnekterloven §20. Krav om dette kan tas med i straffesak etter §19 eller i særskilt sak. Det siste vil spesielt være aktuelt for den nektergruppen som tilhører Jehovas vitner.
Hvis det er avsagt dom for at vilkårene for tvangsmessig avtjening er til stede og vedkommende, i den hensikt å unndra seg tjenesten, unnlater å møte etter innkalling til slik avtjening, vil dette rammes av militærnekterloven §19 annet ledd. Unnlatt møte etter førstegangsinnkalling til tvangsmessig avtjening straffes etter 1. alternativ. Her er strafferammen fengsel fra 3 måneder til 2 år. 2. alternativ gjelder gjentatt overtredelse av §19 annet ledd. Her er strafferammen fengsel fra 1 til 3 år.
Det synes som om byretten ved straffutmålingen har anvendt 2. alternativ i militærnekterloven §19 annet ledd. Dette var ikke riktig. Annet ledds 1. alternativ skulle vært anvendt. Domfelte ble ved Skien og Porsgrunns byretts dom av 28 august 1991 dømt etter militærnekterloven §19 første ledd. Han ble idømt en bot på kr 2000, og det ble avsagt dom for at vilkårene for tvangsmessig avtjening forelå. Den uteblivelse han nå dømmes for, er første uteblivelse etter innkalling til tvangsmessig avtjening, og gjentakelsesalternativet i §19 annet ledd kan derfor ikke anvendes.
Det fremgår av forarbeidene til lovendringen av 22 juni 1990 at man ved fravær tilsiktet en likebehandling mellom vernepliktige og sivilarbeidere. Jeg viser til Innst.O.nr.75 (1989-90) 3 og Ot.prp.nr.35 (1989-90) 6. Det er fra domfelte anført at uttalelsene om dette er så vidt vage at de ikke kan tillegges for stor vekt. Han har vist til dommen i Rt-1988-1384 hvor det er uttalt at uteblivelse fra siviltjeneste bør bedømmes noe annerledes - og da mildere - enn uteblivelse fra militærtjeneste. Slik må situasjonen etter domfeltes mening være også etter lovendringen.
Til dette bemerker jeg at lovendringen i 1990 bærer preg av et ønske om å likestille militære og sivile tjenestepliktige. Etter min mening er det tvilsomt om det syn som kom til uttrykk i dommen i Rt-1988-1384, er holdbart etter lovendringen. Under enhver omstendighet gjaldt denne dommen et kortvarig fravær og uttalelsen må ses i lys av dette. I nærværende sak er det tale om en total unndragelse fra tjenesten. I slike tilfeller kan jeg vanskelig se at det kan være grunnlag for å straffe sivile tjenestepliktige mildere enn militært tjenestepliktige.
Domfelte har påberopt seg økonomiske forpliktelser som grunnlag for ikke å møte. Han hevder at godtgjørelse og tillegg som sivil tjenestepliktig ikke gjør han i stand til å dekke lånegjeld på leilighet. Jeg kan ikke se at dette er et moment av vekt i denne saken. Domfelte er ugift og uten forsørgelsesbyrde. Han får innrette sin økonomi slik at han uten problemer kan avtjene siviltjenesten. Gjør han ikke det, får han ta konsekvensene av dette.
Jeg kan ikke se at tidsforløpet her er så betydelig at det kan få betydning for spørsmålet om straffen skal gjøres betinget.
Det er ved straffastsettelsen naturlig å sammenligne med straffutmålingsnivået ved overtredelser av militær straffelov §35 første ledd. Jeg finner at straffen passende kan settes til ubetinget fengsel i 90 dager, og jeg stemmer for denne dom:
I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 90 - nitti - dager.