HR-1994-1596-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-08-18 |
| Publisert: | HR-1994-01596s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-01596S , jnr. 716/1994. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Hellesylt, Backer, Schei |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §270, §183, §271, §49, §52, §62, §63, Legemiddelloven (1964) §22, §43 |
Bergen byrett avsa 26 mai 1994 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1947, dømmes for overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr. 1, jfr. §271, straffeloven §162 første ledd, straffeloven §162 første ledd jfr. femte ledd, jfr. §49, straffeloven §183 samt legemiddelloven §43 annet ledd, jfr. §22 første ledd, til en straff av fengsel i 8 -åttemåneder, hvorav 120 -etthundreogtyve- dager gjøres betinget med en prøvetid på 2 -to- år på det særskilte vilkår at han i prøvetiden betaler B kr 1500, - - kronerettusenfemhundre 00/100 - pr. måned, jfr. straffeloven §52 flg. Det er ved straffutmålingen tatt hensyn til straffeloven §62 og §63 annet ledd.
2. Sivilrettslig dømmes A til å betale erstatning til B med kr 120000,- - kroneretthundreogtjuetusen 00/100innen 14 -fjorten- dager.
3. Saksomkostninger idømmes ikke."
Dommen ble forkynt for domfelte 16 juni 1994. I den påstemplede forkynnelsespåtegningen er ordene "vedtok dommen" understreket, og det er under med håndskrift tilføyet: "Vedtar dommen: A". Det siste er domfeltes underskrift.
Ved rettsmiddelserklæringen av 29. juni 1994 begjærte domfelte fornyet behandling og anket subsidiært over lovanvendelsen og saksbehandlingen. I brev av 7. juli 1994 til politiet uttaler domfeltes forsvarer følgende.
"A opplyser at dersom han har skrevet under på vedtagelse av dommen er dette en misforståelse.
Han mener kun å ha skrevet under på at dommen ble forkynt for ham. Han føler seg i tilfelle lurt/villedet av politiet som forkynte dommen."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at domfeltes vedtakelse av dommen bare kan settes ut av betraktning dersom den må anses ugyldig som viljeserklæring, jfr. Rt-1985-770. Man kan ikke se at det er sannsynliggjort at domfelte befant seg i en slik villfarelse da han undertegnet som hevdet i brevet fra forsvareren.
Rettsmiddelserklæringen blir således å avvise.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Rettsmiddelserklæringen avvises.