HR-1994-186-K - Rt-1994-524
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-04-07 |
| Publisert: | HR-1994-00186-K - Rt-1994-524 (144-94) |
| Stikkord: | (Mors borett-kjennelsen), Sivilprosess, Søksmålskompetanse, Rettslig interesse, Arverett |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om døtre, på vegne av sin mor, hadde rettslig interesse i å reise sak med påstand om at moren hadde borett i behold til en enebolig. |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1994-13 K - Høyesterett HR-1994-00186K, jnr 80/1994 |
| Parter: | Astri Nyhuus og Aase Nyhuus Eide (advokat Dyre Østby) mot Sølvi Ødegård Jonsson (advokat Hans Chr Steenstrup) |
| Forfatter: | Aasland, Hellesylt, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, Arveloven (1972) §19 |
Ved stevning av 5 november 1993 til Sør-Østerdal herredsrett har Astri Nyhuus og Aase Nyhuus Eide reist søksmål mot Sølvi Ødegård Jonsson der det er lagt ned slik påstand i stevningen:
"1. Gunda Karine Nyhuus har sine eksklusive og vederlagsfrie rettigheter i henhold til bestemmelser inntatt i skjøte 7. november 1974, bl.a. til eneboligen på eiendommen Vestre Sætre, gnr. 67, bnr. 1 i Trysil m.fl. i fullt behold i forhold til Sølvi Ødegård Jonsson.
2. Sølvi Ødegård Jonsson pålegges å stille annen, passende enebolig til disposisjon for Gunda Karine Nyhuus til erstatning for eneboligen på eiendommen Vestre Sætre, gnr 67 bnr. 1 i Trysil m.fl., alternativt og etter Gunda Karine Nyhuus sitt valg, pålegges Sølvi Ødegård Jonsson å utbetale Gunda Karine Nyhuus et beløp fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr 6000,- pr måned, til avløsing av hennes vederlagsfrie rett til å disponere og bo i angjeldende enebolig. Øvrige rettigheter som tilkommer Gunda Karine Nyhuus i henhold til skjøte av 7. november 1974 bibeholdes fullt ut.
3. Sølvi Ødegård Jonsson pålegges, vederlagsfritt for Gunda Karine Nyhuus, å bringe Gunda Karine Nyhuus sitt innbo og løsøre til sted som angis nærmere av Gunda Karine Nyhuus.
4. Astri Nyhuus og Aase Nyhuus Eide tilkjennes saksomkostninger, herunder saksomkostninger for sak nr. 93-00582 D ved Sør-Østerdal namsrett."
Forut for stevningen hadde saksøkerne fremsatt begjæring til SørØsterdal namsrett om midlertidig forføyning for at Sølvi Ødegaard Jonsson skulle stanse igangsatt byggearbeid på boligen. For namsretten inngikk partene rettsforlik hvor saken ble begjært hevet, idet saksøkerne i stedet skulle ta ut stevning til herredsretten.
Gunda Karine Nyhuus er saksøkernes mor. Sølvi Ødegård Jonsson, er datter til saksøkernes eldre søster, og har fra henne fått overdratt eiendommen i Trysil med påhefte av kårrettighetene for Gunda Karine Nyhuus i henhold til skjøtet av 7 november 1974. Gunda Karine Nyhuus har bodd på sykehjem siden juli 1992, og den 24 februar 1993 avga hun erklæring om tillatelse til byggearbeider på boligen hun hadde bruksrett til, og at Sølvi Ødegård Jonsson med familie kunne flytte inn når byggearbeidene var ferdig. Saksøkerne bestrider erklæringens gyldighet, idet de hevder at moren manglet rettslig handleevne da den ble avgitt. Saksøkte hevder at uten hensyn til erklæringen er Gunda Karine Nyhuus' borett bortfalt, fordi det er tale om en personlig rett som det er utelukket at hun lenger kan bruke. Kort før hovedforhandlingen for herredsretten gjorde saksøkte også gjeldende at saken måtte avvises fordi saksøkerne ikke hadde rettslig interesse i å gjøre gjeldende rettigheter som tilkommer Gunda Karine Nyhuus.
Etter at hovedforhandling var holdt 29 november 1993, avsa herredsretten 6 desember 1993 kjennelse med slik slutning:
"1. Saken avvises.
2. Astri Nyhuus og Aase Nyhuus Eide tilpliktes, en for begge og begge for en, å erstatte Sølvi Ødegård Jonssons nødvendige saksomkostninger med kr 27435,- -kronertjuesjutusen firehundreogtrettifem - innen 14 -fjorten- dager fra kjennelsens forkynnelse."
Astri Nyhuus og Aase Nyhuus Eide påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som 24 januar 1993 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Herredsrettens kjennelse punkt 1 stadfestes.
2. Herredsrettens kjennelse punkt 2 oppheves, og avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet i forbindelse med namsrettens behandling hjemvises til avgjørelse i herredsretten.
3. I saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten betaler Astri Nyhuus og Aase Nyhuus Eide, en for begge og begge for en, 21000 - tjuentusen- kroner til Sølvi Ødegård Jonsson innen to uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen."
Det nærmere saksforhold og partenes anførsler for de tidligere instanser fremgår av herredsrettens og lagmannsrettens kjennelsesgrunner.
Astri Nyhuus og Aase Nyhuus Eide har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. De har anført at kravet til rettslig interesse er oppfylt for deres vedkommende. De hadde spesiell foranledning til å ivareta sin mors interesser gjennom begjæringen om midlertidig forføyning, og søksmålet er en oppfølgning av denne begjæringen. Åse Nyhuus Eide har en konkret fullmakt for denne sak. Begge må anses å ha en tilnærmet generell instruks til å ivareta morens interesser. Det er mulig at søksmålet skulle ha vært reist i Gunda Karine Nyhuus' navn, men dette må i tilfelle kunne korrigeres ved at partsbetegnelsen endres. Imidlertid gjelder saken også Astrid Nyhuus' og Aase Nyhuus Eides egne rettigheter. Moren sitter i uskiftet bo og avgivelsen av erklæringen av 24 februar 1993 vil kunne representere en disposisjon i strid med arveloven §19. Den kapitaliserte verdien av boretten ville ved avløsing ha inngått i boet for disponering mot annen bomulighet for Gunda Karine Nyhuus om dette ble aktuelt.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves for så vidt gjelder slutningens punkt 1 og saken hjemvises til fortsatt behandling ved herredsretten.
2. Astri Nyhuus og Aase Nyhuus Eide tilkjennes saksomkostninger for samtlige retter."
Etter at det 3 desember 1993 var sendt begjæring til overformynderiet i Trysil om oppnevning av hjelpeverge for Gunda Karine Nyhuus, oppnevnte overformynderiet 10 februar 1994 advokat Knut Skullerud som hjelpeverge. Ved prosesskrift av 28 februar 1994 har Gunda Karine Nyhuus v/hjelpevergen erklært hjelpeintervensjon til støtte for de kjærende parter.
Sølvi Ødegård Jonsson har anført at lagmannsrettens avgjørelse er riktig både forsåvidt gjelder lovtolkingen som subsumsjonen. Ingen av de punkter som påpekes antas å være av en slik karakter at det skal medføre unntak fra den klare hovedregel om at saksøkerne må pretendere en rett for seg selv. Adgangen til hjelpeintervensjon bestrides.
Sølvi Ødegård Jonsson har lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes så langt den er påkjært.
2. Sølvi Ødegård Jonsson tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 1500,- av Astri Nyhuus og Aase Nyhuus Eide in solidum, og av Gunda Karine Nyhuus med kr 1000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at selv om kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, har utvalget full kompetanse etter tvistemålsloven §404 nr 1.
Søksmålet som er reist av Astri Nyhuus og Aase Nyhuus Eide, gjelder den borett med tilhørende rettigheter som tilkommer deres mor, Gunda Karine Nyhuus, i henhold til bestemmelsene om kår i skjøtet av 7 november 1974. Utvalget er enig med herredsretten og lagmannsretten i at søksmål til håndhevelse av boretten må reises av den berettigede selv. Når hun ikke er i stand til personlig å ivareta sine interesser, må søksmål reises av verge eller hjelpeverge på hennes vegne. Astrid Nyhuus og Aase Nyhuus Eide har ikke rettslig interesse i å fremme et slikt søksmål i eget navn, og de kan heller ikke gjøre det i kraft av det påberopte fullmaktsforhold for moren.
De kjærende parter har anført at de iallfall må anses for å ha rettslig interesse på grunnlag av arveloven §19, idet morens erklæring av 24 februar 1993, hvor hun i realiteten gir avkall på sin borett, hevdes å inneholde en disposisjon i strid med denne regelen. Utvalget bemerker at denne anførsel - dersom den skulle føre frem - bare kunne få betydning for den del av søksmålet som gjelder gyldigheten av erklæringen. Imidlertid kan utvalget ikke se at anførselen kan føre frem. De kjærende parter kan ikke sees å ha bestridt at boretten - slik herredsretten har påpekt - er en personlig rett for moren; dette må for øvrig anses utvilsomt. Det kan vel være så at Gunda Karine Nyhuus kunne ha tilført uskifteboet aktiva ved å kreve vederlag for å gi avkall på denne personlige rett, men etter utvalgets oppfatning gir dette ikke arvingene rettslig interesse i å angripe disposisjonen ved søksmål. En pretensjon om at erklæringen strider mot arveloven §19, kan etter omstendighetene ikke være tilstrekkelig til å etablere rettslig interesse. Søksmål om erklæringens gyldighet kan bare reises av Gunda Karine Nyhuus, eventuelt ved verge eller hjelpeverge.
Det forhold at Gunda Karine Nyhuus nå har fått oppnevnt hjelpeverge og ved denne har erklært hjelpeintervensjon for de kjærende parter, kan ikke medføre at det foreliggende søksmål blir å anse som reist av Gunda Karine Nyhuus selv. Utvalget finner det etter omstendighetene ikke nødvendig å gå inn på om det var adgang til hjelpeintervensjon.
Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste. Kjæremotpartens påstand om saksomkostninger tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes så langt den er påkjært.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Astri Nyhuus og Aase Nyhuus Eide en for begge og begge for en 1500 - ettusenfemhundre - kroner og Gunda Karine Nyhuus 1000 - ettusen - kroner til Sølvi Ødegård Jonsson. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.