HR-1994-228-K - Rt-1994-548
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-04-21 |
| Publisert: | HR-1994-00228-K - Rt-1994-548 (153-94) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Gjenopptagelse, Jordskifte |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1993-00930 K - Høyesterett HR-1994-00228 K, jnr 108/1994. |
| Parter: | Marit Elise Kjellemo (advokat Nils Juel) mot Anna Elise Sundbergs dødsbo v/Edvin Sundberg, Per Nykås (advokat Lars Aspeflaten). |
| Forfatter: | Christiansen, Aasland, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §356, §407, §412, §179, §404, Jordskifteloven (1979) §62 |
Aust-Telemark jordskifterett avsa 25 september 1991 dom i grensetvist med slik slutning:
"1. Grensa mellom gnr. 124, bnr. 4 på østsida og gnr. 124, bnr. 20 på motsatte side begynner i grensa mot FV109 og går i rett linje (med samme retning som mellom jordskifterettens punkter 1 og 11) til jordskifterettens punkt 11. Videre fortsetter grensa mellom de samme bnr. til punkt 10 hvor gnr. 124, bnr.5 motstøter.
2. Grensa mellom gnr. 124, bnr. 4 og gnr. 124, bnr. 5 starter i punkt (10) i grensa mot gnr. 124, bnr. 20 og går videre i rett linje over punktene 8, 7, 4, 5 og ender i 6 i grensa mot gnr. 124, bnr. 3.
3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
4. Med hjemmel i jordskifteloven §62 annet ledd settes dommen til påanking straks."
Ved ankeerklæring av 5 desember 1991 påanket eieren av gnr 124 bnr 5, Marit Elise Kjellemo, dommen til Agder lagmannsrett. Da det ble spørsmål om kravet til ankesum var oppfylt, begjærte hun den 10 januar 1992 gjenopptakelse av jordskifterettens dom med grunnlag i tvistemålsloven §407 nr 6. Da samtykke til anke uavhengig av ankegjenstandens verdi ikke ble gitt, ble anken avvist ved lagmannsrettens kjennelse av 22 juni 1992.
Jordskifteretten avsa 29 oktober 1993 kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæring om gjenopptakelse avvises.
2. Kostnadene blir pålagt betalt av saksøker."
Marit Elise Kjellemo påkjærte jordskifterettens kjennelse til Agder lagmannsrett som 1 mars 1994 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæringen om gjenopptakelse forkastes.
2. Marit Elise Kjellemo tilpliktes innen 2 - to - uker å betale til Anna Elise Sundbergs dødsbo v/Edvin Sundberg 1500 - ettusenfemhundre - kroner i saksomkostninger for lagmannsretten."
Marit Elise Kjellemo har i rett tid påkjært lagmansrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hun har vist til at jordskifteretten, etter at saken ble tatt opp til doms, på eget initiativ innhentet opplysninger fra fylkeskartkontoret. Dette er i seg selv en klar saksbehandlingsfeil. Disse innhentede opplysninger ble hun ikke gitt noen mulighet til å kommentere, eller for den saks skyld gå i møte med motbevis. Først etter dom falt ble man oppmerksom på forholdet, og ved innhenting av bakgrunnsmateriale for grensefastsettelsen på det økonomiske kartverk ble det konstatert at grenselinjen var feil avlagt på kartet. Dersom man hadde foretatt en korrekt avleggelse av grensen på kartet, ville denne nøyaktig ha fulgt hennes grensepåstand. I forbindelse med innhentingen ble det konstatert at partenes rettsforgjengere overfor fylkeskartkontorets representant hadde erklært at den da påviste grensen var korrekt. Det er neppe tvilsomt at denne erkjennelse åpenbart må føre til et annet resultat enn jordskifterettens. Med bakgrunn i jordskifterettens saksbehandlingsfeil ble det ikke mulig å føre disse bevis i første instans.
I kjæremålsaken har Marit Elise Kjellemo lagt ned slik påstand:
"Sak nr. 6/1990 "Kleppe/Kåsene" ved Aust-Telemark jordskifterett gjenopptas, og den kjærende part tilkjennes saksomkostninger."
Anna Elise Sundbergs dødsbo v/Edvin Sundberg har anført at lagmannsrettens avgjørelse er en realitetsavgjørelse som i dette tilfelle ikke er gjenstand for kjæremål. Høyesteretts kjæremålsutvalgs kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Agder lagmannsretts kjennelse av 01. mars 94 stadfestes.
2. Anna Elise Sundbergs dødsbo v/Edvin Sundberg tilkjennes saksomkostninger med kr 750,-."
Per Nykås har avgitt tilsvar med slik påstand:
"Lagmannsrettens dom i saken opprettholdes."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Det er uklart om jordskifterettens avgjørelse er en prosessuell avgjørelse om avvisning av begjæringen om gjenopptakelse, eller om den innebærer en materiell avgjørelse om å forkaste den. Det jordskifteretten nevner avslutningsvis om at "Samme forhold er gjort gjeldende for lagmannsretten som i gjenopptakelsesbegjæringen", tyder imidlertid på at retten har ansett det for å utelukke gjenopptakelse at bevisene også var oppgitt i ankeerklæringen til lagmannsretten. Ut fra dette er det nærliggende å oppfatte jordskifteretten slik at den har lagt til grunn at de påberopte bevis ikke skal realitetsprøves i forhold til tvistemålsloven §407 nr 6, og at den har avvist begjæringen på prosessuelt grunnlag.
Det legges etter dette til grunn at det foreligger en prosessuell avgjørelse om avvisning i jordskifteretten og en materiell avgjørelse av kravet om gjenopptakelse i lagmannsretten. Kompetansebegrensningen i tvistemålsloven §404 kommer da ikke til anvendelse ved kjæremålsutvalgets avgjørelse.
Som påpekt av lagmannsretten, er det ikke til hinder for at bevisene kan være nye i forhold til tvistemålsloven §407 nr 6, at de ble påberopt i ankeerklæringen til lagmannsretten, når denne avvises på grunn av manglende ankesum, og det heller ikke gis tillatelse til anke etter tvistemålsloven §356. Det var derfor uriktig av jordskifteretten å avvise begjæringen.
Lagmannsretten kom til at det var grunnlag for å forkaste begjæringen om gjenopptakelse uten at den ble behandlet i hovedforhandling, jf tvistemålsloven §412 første ledds annet punktum. Til dette bemerker utvalget at for at begjæringen skal kunne avgjøres på denne måten, må det være åpenbart at de bevis som påberopes, er utilstrekkelige til å gi grunnlag for gjenopptakelse. Retten må finne at "behandling av gjenopptagelsesbegjæringen i hovedforhandling nødvendigvis vil føre til at begjæringen blir forkastet", jf Rt-1986-720. Kjæremålsutvalget kan ikke se at dette vilkåret for behandling og avgjørelse etter tvistemålsloven §412 første ledds annet punktum her er oppfylt.
Etter utvalgets oppfatning måtte de bevis som er nye i gjenopptakelsesbegjæringen, ha vært av sentral betydning om de hadde foreligget for jordskifteretten før den avsa sin dom. De nye bevis skal bl a vise feil i det kartverk jordskifteretten skaffet til veie, og de skal godtgjøre en sikker og samstemmig oppfatning om grensen hos partenes rettsforgjengere. Hensett til det relativt sparsomme bevismaterialet som forelå for jordskifteretten, er det ikke på noen måte klart at de nye bevis ikke vil danne grunnlag for gjenopptakelse etter tvistemålsloven §407 nr 6. En forsvarlig avgjørelse av dette nødvendiggjør at begjæringen behandles i hovedforhandling.
Nå har lagmannsretten også kommet til at det er grunnlag for å forkaste begjæringen etter tvistemålsloven §407 annet ledds annet punktum. Til dette bemerker utvalget at det som er påberopt som nye bevis, ikke er forhold som fremgår av det offentlige kartverk. Bevisene knytter seg bl a til det en ansatt ved fylkeskartkontoret kan forklare om hva kontoret mottok av opplysninger fra partenes rettsforgjengere i 1968. Det synes å være på en tilfeldig måte parten ble kjent med at den ansatte ved fylkeskartkontoret hadde slike opplysninger. Det synes å være nærliggende at parten ikke kan bebreides for at hun ikke fremskaffet dette bevismaterialet allerede for jordskifteretten.
Etter dette finner utvalget at vilkårene ikke forelå for å forkaste begjæringen etter tvistemålsloven §412 første ledds annet punktum. Jordskifterettens og lagmannsrettens kjennelser må oppheves, og saken må hjemvises til jordskifteretten til behandling ved hovedforhandling.
Kjæremålet har ført frem. Den kjærende part har krevet seg tilkjent saksomkostninger. Utvalget finner at omkostningene ved kjæremålssaken må sees som en del av omkostningene ved avgjørelsen av kravet om gjenopptakelse, og må avgøres av jordskifteretten ved dens nye avgjørelse av om gjenopptakelse skal finne sted, eller ved den etterfølgende nye dom dersom jordskifteretten finner at det er grunnlag for gjenopptakelse, jf tvistemålsloven §179 første ledds tredje punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Jordskifterettens og lagmannsrettens kjennelser oppheves, og begjæringen om gjenopptakelse henvises til hovedforhandling i jordskifteretten.
2. Omkostningene ved kjæremålene til lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg inngår i de omkostninger som jordskifteretten skal treffe avgjørelse om ved sin nye behandling.