HR-1994-36-B - Rt-1994-469
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-04-12 |
| Publisert: | HR-1994-00036-B - Rt-1994-469 (134-94) |
| Stikkord: | (Politiforklaring-dommen), Straffeprosess, Opplesning av politiforklaring, Trusler, Straffutmåling |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om fornærmedes politiforklaring kunne leses opp for retten, når den fornærmede nektet å forklare seg. Høyesterett kom til at det ikke var i strid med Straffeprosessloven (1981) §296 eller prinsippene om "fair trial" i EMK artikkel 6 å lese opp politiforklaringene. |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-00036B, snr 29/1994 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (statsadvokat Kristian Nicolaisen) mot A (advokat Ole A Bachke jr) |
| Forfatter: | Gussgard, Bugge, Schei, Tjomsland, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §227, §35, Straffeprosessloven (1981) §296, §122, §361, EMKN A6 |
Kristiansand byrett avsa 1 november 1993 dom med slik domsslutning:
"1. A dømmes for: 1 overtredelse av straffeloven §227
Gjerningstidspunkt: 10. april 1993
Straffen settes til: ubetinget fengsel i 90 - nitti - dager. Til fradrag går 15 - femten - dager for utholdt varetekt.
2. I medhold av straffeloven §35 første ledd dømmes han til å tåle inndragning av 1 stk. haglegevær og 1 stk. luftpistol."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte begjærte fornyet behandling, subsidiært anket han over saksbehandlingen og straffutmålingen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg nektet lagmannsrettsbehandling. Anken ble henvist til Høyesterett.
Anken over saksbehandlingen gjelder byrettens samtykke til opplesning av de fornærmedes politiforklaringer. Domfelte har anført at denne bevisførselen skulle vært avskåret i henhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 6 nr 3 d, jf nr 1.
Jeg finner at anken ikke kan føre frem.
A er dømt for å ha truet sin hustru og døtrene B og C på bopel om kvelden 10 april 1993. Byretten har lagt til grunn at han rettet et ladet haglgevær mot dem og sa at han skulle drepe dem. Idet han rettet våpenet mot sin hustru, hørtes et klikk idet han trakk av, men noe skudd ble ikke utløst.
Forholdet ble anmeldt til politiet 15 april 1993 av datteren B. Domfeltes hustru, de to døtrene og hans sønn D avga forklaring for politiet. Under hovedforhandlingen nektet de å avgi forklaring, jf straffeprosessloven §122 første ledd. De bekreftet at de før politiavhøret var gjort kjent med sin rett til å nekte å avgi forklaring.
Aktor begjærte rettens samtykke til opplesning av deres politiforklaringer, jf straffeprosessloven §296 annet ledd. Videre krevet han at de polititjenestemenn som hadde opptatt forklaringene, skulle kunne føres som vitner. Tiltalte motsatte seg dette.
Byretten avsa en begrunnet beslutning om at politiforklaringene kunne leses opp, og at de angitte polititjenestemenn kunne føres som vitner. Det ble forholdt i samsvar med dette under den fortsatte hovedforhandling dagen etter. Domfeltes hustru og barna var på dette tidspunktet dimittert.
Byretten fant at opplesning av politiforklaringene ikke ville være i strid med straffeprosessloven §296 annet ledd isolert sett. Om de kunne tillates opplest, måtte bero på om tiltalte etter en helhetsvurdering i så fall ville få en "fair trial". Byretten besvarte dette bekreftende. Det ble vist til EMK artikkel 6 nr 1 og nr 3 d, og til Høyesteretts kjennelser inntatt i Rt-1990-1221 og Rt-1992-792. Byretten la til grunn at en fellende dom "helt overveiende" ville måtte bygge på politiforklaringene.
I sin vurdering la byretten vekt på at tiltalen gjaldt et alvorlig tilfelle av familievold, og at det ikke var grunn til å tvile på at forklaringene om det hendelsesforløpet som tiltalen omfattet, var riktige. Retten uttalte deretter:
"Retten anser det videre som sterkt overveiende sannsynlig at vitnene - som alle bor under samme tak som tiltalte - er blitt presset av tiltalte til å avstå fra å gi forklaring for retten.
Under disse omstendigheter finner retten at det ikke vil være konvensjonsstridig å tillate den eneste bevisføring som er mulig. Avskjæring av disse bevis ville innebære en iøynefallende risiko for uriktig frifinnelse."
Jeg kan ikke se at det var noen saksbehandlingsfeil at politiforklaringene ble lest opp og at polititjenestemennene forklarte seg om hva som ble sagt i forbindelse med at forklaringene ble opptatt.
Byretten fant det "sterkt overveiende sannsynlig" at domfelte hadde presset vitnene til å avstå fra å gi forklaring for retten.
Det er for Høyesterett ikke fremkommet noe som kan svekke riktigheten av dette, og jeg legger til grunn at det er press fra domfelte som er årsak til at vitnene ikke ville forklare seg for retten. I denne situasjonen kan det ikke være i strid med kravet til "fair trial" at domfelte ikke fikk eksaminere vitnene. Han har selv valgt å fremtvinge den situasjon han beklager seg over.
Etter mitt syn skal domstolene ikke måtte akseptere at press eller trusler fra tiltaltes side skal få betydning for avgjørelsen av skyldspørsmålet.
Domfelte har også anket over straffutmålingen. Jeg kan ikke se at det er noe åpenbart misforhold mellom den handlingen han er dømt for, og straffen, jf straffeprosessloven §361.
Jeg stemmer for denne
kjennelse :
Anken forkastes.