HR-1994-373-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-07-01 |
| Publisert: | HR-1994-00373k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-00373K , jnr 179/1994. |
| Parter: | Aksel Hatlem (advokat Steinar Molland) mot Staten v/Fiskeridepartementet (Regjeringsadvokaten v/adv flm Ola Haugen) Hjelpeintervenient: Kreditkassen (advokat Tom Stemre). |
| Forfatter: | Holmøy, Langvand, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Fiskeoppdrettsloven (1985) §3, Tvistemålsloven (1915) §403, §404, §4, Fiskeoppdrettsloven (1985), Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-6 |
Saken gjelder midlertidig forføyning knyttet til en konsesjon for oppdrett av laks og ørret.
Ved Fiskeridirektoratets brev av 14 august 1985 fikk Aksel Hatlem tillatelse til å etablere et oppdrettsanlegg i Austrheim kommune. I henhold til brevet sendte Hatlem brev til fiskeridirektøren om eierstrukturen, der det fremgikk at driften skulle organiseres som et personlig selskap. Direktoratet godkjente eierstrukturen, med eierandel 51 % på Aksel Hatlem og 49 % på Marit Daae. Senere ble eierstrukturen endret, slik at konsesjonen for anlegget skulle disponeres og drives av Hatlem Fiskeoppdrett A/S. Også denne eierstrukturen ble godkjent av fiskeridirektøren.
Den 18 mars 1993 ble det åpnet konkurs i Hatlem Fiskeoppdrett A/S, og boet abandonnerte landbruksløsøret. Kreditkassen, som hadde pant i fiskeoppdrettsanlegget, ble gitt midlertidig driftstillatelse for anlegget etter lov om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. av 14 juni 1985 nr 68 §3 første ledd jf §4 tredje ledd.
Hatlem hevdet at det ikke var lovlig adgang til å gi midlertidig driftstillatelse, ettersom han personlig fortsatt hadde konsesjonen. Fiskeridirektoratet og Fiskeridepartementet mente at konsesjonen tillå selskapet, og at det dermed forelå adgang til å gi midlertidig driftstillatelse til Kreditkassen.
Hatlem stevnet Staten ved Fiskeridepartementet for Oslo byrett, og begjærte midlertidig forføyning. Byretten avsa 13 januar 1994 kjennelse med slik slutning:
1. Staten v/ Fiskeridepartementet pålegges å forby Fiskeridirektoratet å retildele konsesjonen med reg.nr. H/AM.1. inntil rettskraftig avgjørelse i saken foreligger.
2. Saksomkostningsspørsmålet utstår til avgjørelse i forbindelse med hovedsaken."
Staten ved Fiskeridepartementet påkjærte byrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett. Kreditkassen trådte inn som hjelpeintervenient for staten. Lagmannsretten avsa kjennelse 3 mai 1994 med slik slutning:
"1. Kreditkassen gis rett til å erklære hjelpeintervensjon til fordel for Staten i saken om midlertidig forføyning.
2. Hatlems begjæring om midlertidig forføyning tas ikke til følge.
3. I saksomkostninger for byrett og lagmannsrett betaler Aksel Hatlem 31100 -trettientusenetthundre- kroner til Staten v/Fiskeridepartementet innen 2 -to- uker fra forkynnelse av denne kjennelse.
4. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Aksel Hatlem 6000 - sekstusen- kroner til Kreditkassen innen 2 -to- uker fra forkynnelse av denne kjennelse."
Aksel Hatlem har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg, idet han hevder at det hefter feil ved lagmannsrettens saksbehandling og lovanvendelse.
Det var etter kjærende parts oppfatning en saksbehandlingsfeil som kan ha fått betydning for kjennelsens resultat at lagmannsretten avgjorde saken uten muntlige forhandlinger. Banksjef Erstad burde vært avhørt i saken. På grunn av at han ikke ble avhørt, har lagmannsretten feilaktig lagt til grunn at Kreditkassen ville bli påført et betydelig tap dersom Hatlems begjæring om midlertidig forføyning ble tatt til følge. Kjærende part hevder at dette er en saksbehandlingsfeil av vesentlig betydning for saken, som må føre til opphevelse av lagmannsrettens kjennelse og hjemvisning til ny behandling.
Lagmannsretten har også anvendt fiskeoppdrettsloven av 1985 på en uriktig måte. Kjærende part mener at ny tildeling av konsesjon er hjemlet i fiskeoppdrettsloven §3, mens endring av konsesjon er hjemlet i §4 tredje ledd. Lagmannsretten har ikke reist spørsmål om fiskeridirektøren har kompetanse til å fatte vedtak etter §4 tredje ledd. Dette er feil lovanvendelse. Videre har lagmannsretten etter kjærende parts oppfatning tolket loven uriktig ved å legge til grunn at driften av anlegget og retten til konsesjonen ikke kan være tillagt to rettssubjekter. Endelig har lagmannsretten oversett at retildeling av konsesjon ikke kan skje før aksjeselskapet er strøket av Handelsregisteret.
Aksel Hatlem har nedlagt slik påstand for Høyesteretts kjæremålsutvalg:
"Prinsipalt:
Kjennelsen oppheves og hjemvises til ny behandling i lagmannsretten.
Subsidiært:
Byrettens kjennelse stadfestes.
I begge tilfeller: - tilkjennes den kjærende part saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg, Lagmannsretten og Byretten."
Staten ved Fiskeridepartementet anfører i sitt tilsvar at lagmannsretten ikke har foretatt noen saksbehandlingsfeil ved at banksjef Erstad ikke ble avhørt. Det fremholdes særlig at lagmannsretten har avgjort saken på grunnlag av andre forhold enn de banksjef Erstad kunne opplyse om.
Videre anføres det at lagmannsretten har anvendt tvangsfullbyrdelsesreglene og fiskeoppdrettslovens bestemmelser korrekt. Det fremgår av lagmannsrettens kjennelse på side 9 til 10 og side 10 til 11, at lagmannsretten har lagt den riktige forståelse av fiskeoppdrettsloven til grunn for kjennelsen. Staten hevder at det må være klart at fiskeridirektoratet har kompetanse til å gi tillatelser etter fiskeoppdrettsloven §3, med det innhold som fremgår av §4. Kjærende part gir således uttrykk for en feilaktig lovforståelse på dette punkt.
Staten ved Fiskeridepartementet har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Staten v/Fiskeridepartementet tilkjennes saksomkostninger."
Kreditkassen har som hjelpeintervenient for staten kommet med ilsvar, hvor det hevdes at lagmannsrettens saksbehandling og lovanvendelse er korrekt. Forsåvidt angår saksbehandlingen, anfører intervenienten blant annet at banksjef Erstads forklaring eventuelt måtte gjelde forhold som lagmannsretten ikke trengte å gå inn på, fordi retten kom til sitt resultat på et annet grunnlag. Det kan da ikke foreligge saksbehandlingsfeil.
Intervenienten anfører videre at lagmannsretten har ilagt Hatlem for lave saksomkostninger. Saksforberedelsen for lagmannsretten omfattet et stort arbeide for Kreditkassens prosessfullmektig. Det vises blant annet til at prosessfullmektigen har krevet honorar av Kreditkassen med kr 22500 for konferanser, dokumentgjennomgang og utarbeidelse av prosesskrift for lagmannsretten.
Hjelpeintervenienten har nedlagt slik påstand:
"1. Kreditkassens saksomkostninger for lagmannsretten fastsettes etter rettens skjønn.
2. Kreditkassen tilkjennes saksomkostninger for Lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at det gjelder et videre kjæremål og at utvalgets kompetanse da er begrenset ved bestemmelsene i tvistemålsloven §404.
Hatlem har gjort gjeldende som en feil ved saksbehandlingen at det ikke ble holdt muntlig forhandling for lagmannsretten med vitneavhør av banksjef Erstad. Han var oppgitt som vitne i kjæremålstilsvaret for lagmannsretten for å avgi forklaring om et av vilkårene som var satt i Kredittkassens brev av 13 april 1987 for å overføre bankens engasjement i Aksel Hatlem Fiskeoppdrett til Hatlem Fiskeoppdrett A/S. Vilkåret gikk ut på at Fiskeridirektøren godkjente selskapet som ny konsesjonshaver. Det spørsmål vitnet skulle uttale seg om var, så vidt utvalget forstår, om dette vilkåret senere var frafalt.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at det var særlige grunner som tilsa at det burde holdes muntlig forhandling om kjæremålet, jf tvistemålsloven §403 tredje ledd. Noen saksbehandlingsfeil foreligger dermed ikke. I forhold til spørsmålet om det krav som skulle sikres ved midlertidig forføyning og sikringsgrunnen var sannsynliggjort, jf tvangsfullbyrdelsesloven §15-6, måtte banksjefens forklaring fremstå som av helt underordnet betydning.
Lagmannsretten har vurdert spørsmålet om hvem som var innehaver av konsesjonen blant annet ut fra Fiskeridirektoratets brev av 19 november 1986 og senere gitte tillatelser til å etablere oppdrettsanlegg andre steder, alt sammenholdt med konsesjonsbestemmelsene i fiskeoppdrettsloven av 14 juni 1985 nr 68 §3 og §4, slik bestemmelsene lød i 1986. Kjæremålsutvalget finner ingen feil ved lagmannsrettens lovtolking i denne forbindelse. Bevisbedømmelsen og den konkrete rettsanvendelse kan utvalget ikke prøve.
Lagmannsrettens avgjørelse, lest i sammenheng, må etter utvalgets oppfatning forstås slik at retten har lagt til grunn at endringen i majoritetsinteressene i anlegget eller eiendomsretten til dette må vurderes etter lovens §3. Utvalget viser til at lagmannsretten under rettens vurderinger omtaler direktoratets brev av 19 november 1986, der det fremgår at "den omsøkte eierstrukturen" godkjennes med hjemmel i §3. Det delegasjonsspørsmålet den kjærende part har reist i kjæremålserklæringen til Høyesteretts kjæremålsutvalg, oppstår derved ikke. Utvalget kan for øvrig ikke se at spørsmålet var reist for lagmannsretten.
Kjæremålet fra Hatlem har etter dette ikke ført frem.
Kredittkassen har krevd endring av lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse. Det hevdes at lagmannsretten har tilkjent for lave omkostninger. Utvalget har full kompetanse ved prøvelsen av dette spørsmål, se således Rt-1986-750 og Schei: Tvistemålsloven I side 385 og II side 346 - 347. Utvalget finner at lagmannsretten har satt omkostningene for lavt og at beløpet skjønnsmessig kan settes til kr 12000.
Staten og Kreditkassen har krevd saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Påstandene tas til følge og omkostningene settes til kr 8000 til hver av kjæremotpartene.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning : 1 Kjæremålet fra Aksel Hatlem forkastes. 2 I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Aksel Hatlem til Kreditkassen 12000 - tolvtusen - kroner. 3 I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Aksel Hatlem til staten v/Fiskeridepartementet og til Kreditkassen 8000 - åttetusen - kroner til hver. 4 Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.