HR-1994-424-K - Rt-1994-1024
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-08-25 |
| Publisert: | HR-1994-00424-K - Rt-1994-1024 (326-94) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Voldgift, Entrepriserett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1994-01059 K - Høyesterett HR-1994-00424 K, jnr 237/1994. |
| Parter: | A/S Veidekke (advokat Per Sandvik) mot Ullerudåsen Borettslag (advokat Morten Solberg). |
| Forfatter: | Hellesylt, Dolva, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §452, §22, §25, §404 |
Ved stevning av 11 desember 1992 til Ytre Follo herredsrett reiste Ullerudåsen Borettslag erstatningssøksmål mot underentrepenøren AS Veidekke for mangelfullt utført arbeid ved oppføring av bygg for borettslaget. Ullerudåsen Borettslag hadde inngått en kontrakt med hovedentrepenøren Moelven Brug AS om oppføringen og stod ikke i kontraktsforhold til AS Veidekke. AS Veidekke påstod saken avvist med den begrunnelse at saken ikke var reist ved rett verneting.
Herredsretten avsa 28 mars 1994 kjennelse med slik slutning:
"Saken fremmes.
Saksomkostningsspørsmålet utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken."
AS Veidekke påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett. Det ble også anført at saken måtte avvises fordi avtalen mellom Moelven Brug AS og AS Veidekke i pkt X inneholdt en voldgiftsklausul.
Lagmannsretten avsa 17 juni 1994 kjennelse med slik slutning:
"1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes AS Veidekke å betale til Ullerudåsen Borettslag 3000 - tretusen- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av kjennelsen."
AS Veidekke har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Borettslaget har pretendert å tre inn i kontraktsforholdet mellom Moelven Brug AS og AS Veidekke. Direktekravslæren, i den utstrekning den gjelder, bygger på at en part overtar en parts kontraktsrettslige situasjon. Den naturlige konsekvens at dette er at borettslaget i dette tilfelle overtar den kontraktsposisjon Moelven Brug AS hadde med hensyn til misligholdsbeføyelser, reklamasjon, foreldelse, samt den angitte standard å løse tvister på.
Lagmannsretten har ikke tatt stilling til tvistemålsloven §22 som herredsretten tok stilling til. Denne bestemmelsen kan ikke gjelde misligholdsbeføyelser på grunn av mangelfull levering. Det følger av Rt-1989-497 at tvistemålsloven §22 ikke gjelder mangelfull levering i henhold til kontrakt.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Saken avvises fra Ytre Follo herredsrett.
2. AS Veidekke tilkjennes saksomkostninger med kr 39500,-."
Ullerudåsen Borettslag har anført at borettslaget kun gjør gjeldende Moelven Brug AS' spesifikke misligholdskrav relatert til manglende betongoverdekning ut fra den rettslige fiksjon som læren om direkte krav innebærer. Det vil da virke ulogisk om borettslaget skulle være bundet av en voldgiftsklausul uten selv å ha vedtatt denne.
Det er uklart hva AS Veidekke mener med sin henvisning til tvistemålsloven §22 og herredsrettens begrunnelse.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsrett kjennelse i sak nr. 94-01059 K av 17. juni 1994 stadfestes.
2. Ullerudåsen Borettslag tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett foreløpig stort kr 3000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at det er tale om et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset, jf tvistemålsloven §404. Kjæremålet angis å rette seg mot tolkingen av en lovforskrift, og dette spørsmålet kan utvalget prøve. Tvistetemaet er om søksmålet skal avvises fra domstolene fordi det krav som er framsatt bygger på en avtale mellom AS Veidekke og Moelven Brug AS, hvor det er bestemt at tvister som gjelder avtalen skal avgjøres ved voldgift.
Utvalget, som har funnet spørsmålet noe tvilsomt, skal bemerke: Tvistemålsloven §452 som regulerer adgangen til å velge voldgift istedenfor domstolbehandling av tvister, bygger på at det er partene som i tilfelle må avtale voldgift. En part kan ikke ensidig påtvinges voldgift. Spørsmålet om en voldgiftsavtale også kan være bindende for tredjemann som fremmer et krav bygget på eller avledet av partenes avtale, er ikke positivt regulert i loven, som bare omtaler partene. Det foreligger så vidt utvalget kan se heller ikke rettspraksis om spørsmålet. Det kan anføres grunner for at den som - slik tilfellet er her - gjør krav gjeldende på grunnlag av andre parters avtale, da også må ta voldgiftsklausulen med på kjøpet. Men utvalget kan ikke se at loven gir anvisning på en slik løsning. Den alminnelige regel er at en part kan gå til domstolene med sine rettskrav, og utvalget er blitt stående ved at det må gjelde også i et tilfelle som det foreliggende. Det foreligger således ikke noen feil lovtolking fra lagmannsrettens side.
Forøvrig har lagmannsretten bygget avgjørelsen om å fremme saken på tvistemålsloven §25, og tolkingen av denne har den kjærende part ikke bestridt.
Kjæremålet må etter dette forkastes. Etter utfallet bør Ullerudåsen Borettslag tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 3000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler AS Veidekke til Ullerudåsen Borettslag 3000 - tretusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.