HR-1994-575-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-10-21 |
| Publisert: | HR-1994-00575k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hålogaland lagmannsrett LH-1993-220 A - Høyesterett HR-1994-00575K, nr 156/1994 |
| Parter: | Vadsø kommune (advokat Jens Edvin Skoghøy) mot Finnmark fylkeskommune (advokat Gunnar Nerdrum) |
| Forfatter: | Holmøy, Backer, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §366, §373 |
Ved stevning av 26 mai 1992 til Tana og Varanger herredsrett reiste Vadsø kommune sak mot Finnmark fylkeskommune med krav om at fylkeskommunen betalte kr 20 942 713,10 med tillegg av renter. Det ble hevdet at beløpet tilsvarte fylkeskommunens økonomiske forpliktelse i forbindelse med oppføring av nytt helsesenter i Vadsø. Herredsretten avsa den 28 januar 1993 dom med slik slutning:
"1) Finnmark fylkeskommune frifinnes.
2) Vadsø kommune dømmes til innen 14 dager fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til Finnmark fylkeskommune med kr 69841."
Vadsø kommune påanket dommen til Hålogaland lagmannsrett som den 16 februar 1994 avsa dom med slik slutning:
"1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. Vadsø kommune betaler til Finnmark fylkeskommune kr 50564,- - kronerfemtitusenfemhundreogsekstifire - i saksomkostninger for lagmannsretten innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen."
Vadsø kommune har i rett tid påanket dommen til Høyesterett. Kommunen har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
Finnmark fylkeskommune dømmes til å betale til Vadsø kommune kr 20942713,10 med tillegg av 18% renter p.a. fra 1. januar 1990 til 31. desember 1993 og deretter 12% renter p.a. til betaling skjer.
Subsidiært:
Finnmark fylkeskommune er for de deler av Vadsø helse- og sosialsenter som iht. fylkeskommunens helseplan benyttes til sykestueplasser, fødeplasser og lokaler for spesialisthelsetjeneste og ambulansetjeneste, pliktig til å betale et bruksvederlag som gir dekning for de kapitalutgiftene som knytter seg til disse funksjonene.
I begge tilfeller:
Finnmark fylkeskommune dømmes til å betale saksomkostninger for alle instanser."
Fylkeskommunen har tatt til motmæle og anfører bl.a. at den subsidiære påstand som er fremsatt må betraktes som et nytt krav, som ikke kan fremsettes på dette stadium i saken, jf tvistemålsloven §366 annet ledd. Fylkeskommunen uttaler at det ikke er sikkert at det i realiteten er tvist på dette punkt. Fylkeskommunen har ikke nedlagt formell påstand om avvisning av det subsidiære krav.
Fylkeskommunen har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens dom stadfestes.
2. Finnmark fylkeskommune tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett."
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at det subsidiære krav som er fremmet i ankeerklæringen, er et nytt krav i forhold til det krav som er pådømt av de tidligere retter. Anken for så vidt angår dette krav blir derfor å avvise, jf tvistemålsloven §366 annet ledd, jf også §373 første ledd nr 1.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken avvises for så vidt angår det subsidiære krav.