Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1994-11-17
Publisert: HR-1994-00624k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Eidsivating lagmannsrett LE-1993-01851 A - Høyesterett HR-1994-00624K , jnr 249/1994.
Parter: AS Halvorsens vei 12 (advokat Per G Buxrud) mot Engertunet Sameie (advokat Cecilie Walnum).
Forfatter: Christiansen, Holmøy, Gussgard
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §181, §384, Avtaleloven (1918) §33, §36, Aksjeloven (1976) §8-15, Plan- og bygningsloven (1985) §28-1


Kjæremålet gjelder avgjørelse av spørsmål om saksomkostninger. Asker og Bærum herresrett avsa 5 mars 1993 dom i sak mellom Engertunet Sameie som saksøker og AS Halvorsens vei 12 som saksøkt. Saksøkte tapte saken fullstendig og ble idømt saksomkostninger. AS Halvorsens vei 12 anket til Eidsivating lagmannsrett som 4 juli 1994 avsa dom med slik domsslutning:

"1. Eier av gnr. 19 bnr. 258 i Bærum har ikke rett til å benytte parkeringsplasser oppmerket 13. juni 1992 ved grensen til bnr. 219, eller benytte den regulerte adkomstvei til parkering.

2. Eier av gnr. 19 bnr. 258 i Bærum har ikke rett til parkering eller motorisert ferdsel på bnr. 219 utenfor adkomstveien.

3. Saksomkostninger tilkjennes ikke."

AS Halvorsens vei 12 har i rett tid påkjært lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at lagmannsrettens avgjørelse er i strid med loven. Det foreligger ikke "tvil" etter tvistemålsloven §172 annet ledd. Dessuten anføres det at skjønnet ikke er forsvarlig. Ved vurderingen av om saken har vært såvidt tvilsom at unntaksbestemmelsen i §172 annet ledd kommer til anvendelse, skal retten ta hensyn til de anførsler som er fremsatt av AS Halvorsens vei 12 og som ikke er behandlet av lagmannsretten. Det vises til Rt-1981-688, - Tore Schei, Tvistemålsloven med kommentarer, 1990 s 350, - Jo Hov, Rettergang i sivile saker, 1990 s 651 og - Bratholm/Hov, Sivil Rettergang, 1976 s 574.

For herreds- og lagmannsretten anførte den kjærende part at domstolene ikke har kompetanse til å overta saksbehandling og avgjørelsesmyndighet som etter plan- og bygningsloven §28-1 nr 1 og nr 2 er tillagt offentlig administrasjon og politiske organer, og at hevd og lignende må vike for eksisterende reguleringsplan som i denne henseende må likestilles med lov. Anførslene er ikke behandlet av lagmannsretten. Heller ikke en anførsel om at erklæringen er ugyldig etter aksjeloven §8-15 og avtaleloven §33 og §36, er behandlet.

Basert på den saksfremstilling som er gitt av lagmannsretten, foreligger det ikke tvil etter tvistemålsloven §172 annet ledd. Den kjærende part forsøkte å stanse saken både for herreds- og lagmannsretten. Bærum kommune ble brakt inn i saken. Kommunen aksepterte endog å være megler mellom partene.

Tvilsmomentet kan åpenbart bebreides Engertunet sameie, jf at Engertunet sameie har uttalt at sameiet intet har å tape på saken fordi det har "en god forsikringsavtale".

Den kjærende part hevder at det ikke er adgang til å vektlegge størrelsen av omkostningskravet ved vurderingen av om saken har budt på tvil i henhold til §172 annet ledd. Saksomkostningskravet er vel begrunnet.

Det er nedlagt slik påstand:

"1. Prinsipalt:

AS Halvorsens vei 12 tilkjennes erstatning for saksomkostningene for herreds- og lagmannsretten.

Subsidiært: Saksomkostningsspørsmålet hjemvises til ny behandling av lagmannsretten.

2. Engertunet sameie tilpliktes å erstatte AS Halvorsens vei 12 sakens omkostninger med kr 1500,-."

Engertunet Sameie gjør gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse ikke er i strid med loven.

Lagmannsretten har bygget sin avgjørelse både på at saken var tvilsom og at den kjærende part ved undertegning av erklæringen har medvirket til at det er kommet til sak. Hvert av disse er selvstendige grunnlag for å fravike hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd.

Det er uklart hva som ligger i uttalelsen om at den kjærende part har forsøkt å "stanse" saken, og det kan heller ikke ses at Bærum kommune har påtatt seg noen meglerrolle som anført i kjæremålet.

Det er vanskelig å forstå at det forhold at Engertunet har en ordinær rettshjelpsforsikring skal ha betydning ved spørsmålet om tvilsmomentet kan bebreides Engertunet.

Avgjørelsen i dette tilfellet er verken vilkårlig eller klart urimelig.

Lagmannsrettens uttalelse om at den ikke finner det nødvendig å gå inn på de øvrige anførslene, må innebære at lagmannsretten har vurdert det slik at disse anførslene ikke ville endre omkostningsspørsmålet. Under henvisning til Rt-1981-688 må en slik summarisk vurdering anses tilstrekkelig. Det må forutsettes at lagmannsretten bygget på det avgjørelsesgrunnlaget som var det sikreste og således har foretatt en slik summarisk vurdering av de øvrige anførsler.

Størrelsen på saksomkostningene kan ikke ha hatt betydning for saksomkostningsavgjørelsen.

Det er nedlagt slik påstand i tilsvaret:

"1. Kjæremålet forkastes.

2. Halvorsens vei A/S pålegges å erstatte Engertunet saksomkostninger."

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset som angitt i tvistemålsloven §181 annet ledd.

Om saksomkostningene heter det i lagmannsrettens dom:

"Anken har ført frem. Lagmannsretten finner likevel at saksomkostninger ikke bør tilkjennes for noen instans, jf tvistemålsloven §180 annet ledd, jf. §172 annet ledd. Rettsvirkningen av erklæringen har budt på tvil, og den var medundertegnet på vegne av styret i AS Halvorsens vei 12. Erklæringen er en medvirkende årsak til at det er kommet til sak."

Utvalget bemerker at lagmannsretten ikke har angitt om retten har bygget på tvistemålsloven §172 annet ledd første eller tredje alternativ, eventuelt begge. Dette burde vært gjort. Lest i sammenheng, og på bakgrunn av det som fremkommer av premissene vedrørende hovedsaken, finner utvalget ikke at det er grunn til å anta at det er noen feil i lagmannsrettens rettsanvendelse i denne relasjon.

AS Halvorsens vei 12 hadde som ankende part anført at de alminnelige krav til hevdserverv ikke forelå, og at det heller ikke var inngått avtale mellom partene om bruksrett til parkeringsplassene. I tillegg var det fremsatt anførsler om at det ikke var anledning til å hevde denne bruksretten i strid med reguleringsplan, og at en eventuell avtale måtte anses ugyldig fordi den var inngått på den ankende parts vegne i strid med aksjeloven §8-15. I tillegg ble avtaleloven §33 og §36 påberopt.

Lagmannsretten fant at Engertunet Sameie ikke hadde vært i aktsom god tro, og at hevd dermed var utelukket. Når det gjaldt avtalen, fant lagmannsretten at det ikke var naturlig å fortolke denne slik at AS Halvorsens vei oppgav sin rettslige posisjon, og at Engertunet Sameie ikke kunne bygge noen rett på denne.

Lagmannsretten uttalte deretter at det, slik lagmannsretten så på saken, ikke var nødvendig å gå inn på de øvrige anførsler som hadde vært reist.

Den kjærende part har blant annet vist til avgjørelsen i Rt-1981-688. Som det fremgår av denne, skulle lagmannsretten i forbindelse med saksomkostningsavgjørelsen ha vurdert om andre innsigelser fra den ankende part enn de som uttrykkelig var behandlet, kunne ha betydning for omkostningsavgjørelsen. At det ikke fremgår om dette er gjort, er en feil ved saksbehandlingen som må få betydning dersom det er sannsynlig at den kan ha virket bestemmende på avgjørelsen, jf tvistemålsloven §384 første ledd. Utvalget finner ikke grunn til å anta det. Presumsjonen må være for at lagmannsretten har lagt til grunn det avgjørelsesgrunnlaget som retten fant var det sikreste. Lagmannsretten har uttrykkelig sagt at den ikke fant grunn til å gå nærmere inn på de øvrige anførslene i saken. Slik denne saken fremstår, finner utvalget å kunne bygge på at de øvrige anførsler ble ansett å være uten betydning for omkostningsspørsmålet. Noen feil ved saksbehandlingen foreligger da ikke.

Den kjærende part har anført at lagmannsrettens omkostningsavgjørelse er i strid med loven. Lagmannsretten har funnet at tvistemålsloven §180, jf §172 annet ledd må få anvendelse. Utvalget kan ikke ut fra det den kjærende part har anført, og på bakgrunn av lagmannsrettens dom, se at det var i strid med loven å avgjøre spørsmålet på dette grunnlag, eller at lagmannsrettens skjønn var uforsvarlig.

Kjæremålet blir å forkaste.

Kjæremotpartens krav om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tas til følge med kr 1000.

Avgjørelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet forkastes.

I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler AS Halvorsens vei 12 til Engertunet Sameie 1000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.