HR-1994-639-K - Rt-1994-1512
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-11-21 |
| Publisert: | HR-1994-00639-K - Rt-1994-1512 (493-94) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Hjelpeintervensjon |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-?? - Høyesterett HR-1994-00639 K, nr 214/1994 |
| Parter: | Hilmar Rekstens Almennyttige Fond (advokat Jon R Gundersen) Hjelpeintervenienter: Audun Reksten (advokat Wiggo Storhaug Larssen) Bjørg Reksten (advokat N B Herlofson) Grace Reksten Skaugen (advokat Jon R Gundersen) mot Hilmar Rekstens dødsbo, dets konkursbo (advokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Hellesylt, Dolva, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §75, §77, §79 |
Høyesterett avsa 8 desember 1988 dom i sak mellom Hilmar Rekstens dødsbo, dets konkursbo og Hilmar Rekstens Almennyttige Fond med slik domsslutning:
1. Hilmar Rekstens Almennyttige Fond dømmes til å stille den kunstsamling som er omhandlet i gavebrevet av 3. mai 1972 til disposisjon for Hilmar Rekstens dødsbo, dets konkursbo.
2. Hilmar Rekstens Almennyttige Fond dømmes til å transportere restfordring på A/S Capo, opprinnelig stor kr 209.956, til boet og til å refundere det som er mottatt av hovedstol og renter av fordringen. For øvrig stadfestes lagmannsrettens dom i ankesak nr. 269/1986.
3. Saksomkostninger tilkjennes ikke for noen rett."
Dommen er inntatt i Rt-1988-1327. Ved stevning av 13 oktober 1989 reiste Hilmar Rekstens Almennyttige Fond (Fondet) søksmål ved Bergen byrett mot Hilmar Rekstens dødsbo, dets konkursbo (Boet) med påstand om at de gjenstander som er spesifisert i fellesformueprotokollen, og som omfattes av rettsforlik av 29 mai 1984, tilhører Fondet. Boet påstod saken avvist. Det ble gjort gjeldende at det ved Høyesteretts dom av 8 desember 1988 er avgjort hva Boet tilkommer av kunstsamlingen.
Under saksforberedelsen erklærte Grace Reksten Skaugen hjelpeintervensjon til fordel for Fondet. Audun Reksten og Bjørg Reksten anla selvstendige søksmål mot Fondet og Boet med påstand om at gjenstandene tilhørte Fellesformuen til Hilmar Rekstens barn, Audun Reksten, Bjørg Reksten og Grace Reksten Skaugen. Grace Reksten Skaugen erklærte her hjelpeintervensjon til fordel for Fondet. Disse søksmålene ble under hovedforhandlingen, der alle sakene var undergitt felles behandling, stanset i påvente av rettskraftig avgjørelse i saken mellom Fondet og Boet. Bjørg Reksten og Audun Reksten erklærte da hjelpeintervensjon til støtte for Fondet i den saken som fortsatte.
Byretten avsa 2 juni 1992 dom med slik domsslutning:
"1. De gjenstander som er spesifisert i fellesformueprotokollen, og som omfattes av rettsforliket av 29.mai 1984, tilhører Hilmar Rekstens Almennyttige Fond.
2. Til dekning av saksomkostningene for saksøker og hjelpeintervenientene, dømmes Hilmar Rekstens dødsbo, dets konkursbo, til innen 2 -to - uker fra dommens forkynnelse å betale :
a) til Hilmar Rekstens Almennyttige Fond v/adv. Hjort kr 118.031,- - kroneretthundreogattentusenogtrettien -.
b) til Bjørg Reksten v/adv. Herlofson kr 104.904,- kroneretthundreogfiretusennihundreogfire -.
c) til Audun Reksten v/adv. Storhaug Larssen kr 97.000,- kronernittisjutusen -.
d) til Grace Reksten Skaugen v/adv. Jon R. Gundersen kr 118.489,- kroneretthundreogattentusenfirhundreogåttini -."
Boet påanket dommen til Gulating lagmannsrett. Hjelpeintervenientene opptrådte også for lagmannsretten uten at adgangen til dette ble bestridt. Ankeforhandlingen ble holdt i tiden 18-21 april 1994. Lagmannsretten avsa 13 mai 1994 kjennelse med slik slutning:
"1. Byrettens dom oppheves.
2. Saken avvises.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten betales kr 285.882,50 til Hilmar Rekstens dødsbo - dets konkursbo med følgende fordeling:
Hilmar Rekstens Almennyttige Fond betaler kr 214.412,- - kronertohundreogfjortentusenfirhundreogtolv -,
Audun Reksten betaler kr 23.823,50 - kronertjuetretusenåttehundreogtjuetre 50/100
Bjørg Reksten betaler kr 23.823,50 - - kronertjuetretusenåttehundreogtjuetre 50/100 - og
Grace Reksten Skaugen betaler kr 23.823,50 - - kronertjuetretusenåttehundreogtjuetre 50/100 - innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse.
4. Saksomkostninger for byretten tilkjennes ikke."
Fondet og Grace Reksten Skaugen, som hjelpeintervenient, har påanket lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett. Bjørg Reksten og Audun Reksten har også for Høyesterett erklært hjelpeintervensjon til støtte for Fondet og, som hjelpeintervenienter, inngitt anke over kjennelsen.
Boet har bestridt Grace Reksten Skaugen, Bjørg Reksten og Audun Rekstens adgang til hjelpeintervensjon, jf tvistemålsloven §77.
Til spørsmålet om retten til hjelpeintervensjon har Fondet og Grace Reksten Skaugen anført:
Boet har akseptert hjelpeintervensjon. Retten til dette ble bekreftet i det rettsmøtet i byretten hvor det ble avsagt kjennelse om stansning av de øvrige saker. Retten til hjelpeintervensjon var en forutsetning for at Audun Reksten og Bjørg Reksten ikke påkjærte kjennelsen om stansning. Det er en urimelig og ugrunnet forståelse av samtykket til hjelpeintervensjon å anse det begrenset til byretten og lagmannsretten. Også de betydelige saksomkostninger hjelpeintervenienten er påført, tilsier dette.
Hjelpeintervenientene har forøvrig rettslig interesse i hjelpeintervensjonen. Etter pkt 3 i rettsforliket av 29 mai 1984, har hjelpeintervenientene en betinget rett til den omstridte kunstsamling. At de innbyrdes er uenige om vilkårene for tilbakeføring foreligger, er i forhold til retten til hjelpeintervensjon uten betydning. Om Boet skulle vinne frem i søksmålet mot Fondet, vil dette kunne være negativt for hjelpeintervenientenes muligheter for å ivareta sine rettigheter. Også de saksomkostninger Grace Reksten Skaugen er pådratt, tilsier at hun har rettslig interesse i å opprettholde hjelpeintervensjonen.
Fondet og Grace Reksten Skaugen har for kravet om avvisning av hjelpeintervensjonen, nedlagt slik påstand:
"HR konkursbos innsigelse mot Audun Reksten, Bjørg Reksten og Grace Reksten Skaugens hjelpeintervensjon i ankesak 214/1994 mellom HR konkurbo og HRAF, tas ikke til følge."
Bjørg Reksten har anført:
Retten til hjelpeintervensjon er forankret i den særlige avtalen som ble inngått for byretten. Forøvrig foreligger tilstrekkelig rettslig interesse. Også de saksomkostninger Bjørg Reksten er pådratt tilsier dette.
Bjørg Reksten har nedlagt slik påstand:
"Innsigelsen mot hjelpeintervensjon fra Hilmar Rekstens dødsbo, dets konkursbo tas ikke til følge."
Audun Reksten har anført:
Han er enig i de anførsler som er gjort gjeldende av Bjørg Reksten og Grace Reksten Skaugen. Også for ham var det utelukket å unnlate kjæremål over byrettens kjennelse om deling av saken uten at han fikk anledning til å opptre som hjelpeintervenient.
Audun Reksten har sluttet seg til påstanden om at innsigelsene mot hjelpeintervensjonen ikke tas til følge.
Boet har gjort gjeldende:
Rettslig interesse foreligger ikke for hjelpeintervenientene. De har ikke kunnet sannsynliggjøre at deres rettslige posisjon kan bli påvirket av utfallet av saken mellom Fondet og Boet. Boet har tidligere bekreftet og stadig fastholdt at den omtvistede del av kunstsamlingen ikke ville bli avhendet før Boets rett overfor Fondet og Bjørg Reksten, Audun Reksten og Grace Reksten Skaugen er blitt fastslått ved rettskraftig avgjørelse. Den omstendighet at de er blitt tilpliktet å betale saksomkostninger for lagmannsretten, kan ikke åpne for en intervensjon som ellers ville være utelukket.
At det ikke ble reist innsigelse mot hjelpeintervensjonen i underinstansene, gir ikke i seg selv rett til hjelpeintervensjon også i Høyesterett. Det er korrekt at Boet aksepterte hjelpeintervensjonen i byretten. Men denne aksepten gjaldt byretten, og kan ikke binde Boet til å godta hjelpeintervensjon i tre instanser, helt uavhengig av de interesser hjelpeintervenientene har i utfallet av saken. Forbeholdene om å kunne påkjære stansningskjennelsen bekrefter boets forståelse av det samtykke som ble gitt i byretten.
Boets konklusjon er at det ikke foreligger rett til hjelpeintervensjon og at erklæringene om hjelpeintervensjon må avvises.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er kommet til at hjelpeintervensjonene må tillates.
Utvalget finner ikke grunn til å drøfte om hjelpeintervenientene har rettslig interesse i hjelpeintervensjonen, idet det her uansett den foreliggende interesse, foreligger en rett til å opptre som hjelpeintervenienter.
For byretten var det, som angitt innledningsvis i denne kjennelsen, anlagt tre separate søksmål med vesentlige tilknytningspunkter, hvorav nærværende sak var den ene. Saksforberedelsen i de tre søksmålene ble koordinert, og det ble innkalt til felles hovedforhandling. Reelt sett var sakene forenet til felles behandling, selv om det ikke forelå noen formell beslutning om dette.
Under hovedforhandlingen ble det reist spørsmål om de to øvrige sakene burde stanses i påvente av avgjørelsen i nærværende sak. Såvel Boet som Grace Reksten Skaugen støttet dette. Bjørg Reksten og Audun Reksten motsatte seg stansning. Retten avsa kjennelse om stansning av de to andre søksmålene. Det ble bl a lagt vekt på at utfallet av de to sakene som ble stanset - av byretten benevnt intervensjonssakene - var avhengig av utfallet i nærværende sak. Etter at byretten hadde avsagt stansningskjennelsen, ble det i rettsboken protokollert bl a følgende:
"Samtlige prosessfullmektiger erklærte på sine klienters vegne at de samtykket i at Bjørg Reksten, Audun Reksten og Grace Reksten i det videre opptrer som hjelpeintervenienter, jfr. tvistemålsloven §79, i den delen av saken som nå ikke er stanset. Intervenientene erklærte at de ikke vedtar at dommen i den ikke stansede del av saken blir bindende for dem.
Advokat Storhaug Larsen og advokat Herlofsson erklærte at de forbeholdt seg retten til å påkjære rettens kjennelse om stansning.
Retten besluttet å fortsette forhandlingene begrenset til den ikke stansede del."
Det fremgår av det protokollerte at Boet har samtykket i at Bjørg Reksten, Audun Reksten og Grace Reksten Skaugen "i det videre opptrer som hjelpeintervenienter". Når dette ses i lys av grunnlaget for avgjørelsen om stansning - bl a sammenhengen mellom de tre søksmål - og det forhold at det for Boet åpenbart var et poeng å unngå kjæremål over stansningskjennelsen, kan det vanskelig legges til grunn annet enn at det samtykke som her ble gitt, gjaldt en rett til hjelpeintervensjon inntil rettskraftig dom forelå. At det fra Audun Reksten og Bjørg Reksten var tatt forbehold om rett til å påkjære stansningskjennelsen, kan ikke tilsi noen annen løsning. Det var nærliggende at intervensjonsadgangen ville være et vesentlig moment ved vurderingen av om dette forbeholdet skulle benyttes. Utvalget tilføyer at når det for Bjørg Reksten, Audun Reksten og Grace Reksten Skaugen åpenbart var viktig med en adgang til hjelpeintervensjon, måtte det for dem være helt sentralt at adgangen til hjelpeintervensjon ikke var begrenset til byretten eller eventuelt til byretten og lagmannsretten. Deres interesse er å kunne påvirke utfallet av den avgjørelse som blir rettskraftig.
Etter tvistemålsloven §77 skal retten bare prøve om rettslig interesse foreligger hos hjelpeintervenienten hvis retten til hjelpeintervensjon bestrides. Partenes unnlatelse av å protestere medfører med andre ord at den som erklærer hjelpeintervensjon får en ubetinget rett til dette, forutsatt at det ikke foreligger prosessuelle mangler hos hjelpeintervenienten retten skal ta hensyn til av eget tiltak, som f eks manglende prosessdyktighet eller partsevne. På samme måte som parten kan åpne for hjelpeintervensjon ved å unnlate å protestere, må parten kunne gjøre dette gjennom et uttrykkelig samtykke til hjelpeintervensjon. Et slikt samtykke må kunne begrenses til enkelte trinn av saken, men må også kunne gis frem til rettskraftig dom. Det kan vanskelig begrunnes at et slikt samtykke ikke skal være bindende for avgiveren. Det vil nok kunne tenkes at endrede forhold kan medføre at et slikt samtykke ikke lenger kan påberopes som grunnlag for hjelpeintervensjon. Men det er åpenbart ikke situasjonen her.
Som påpekt må samtykket til hjelpeintervensjon her forstås å gjelde inntil rettskraftig dom foreligger. Hjelpeintervensjonene for Høyesterett må derfor tillates.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Hjelpeintervensjonene fra Audun Reksten, Bjørg Reksten og Grace Reksten Skaugen tillates.