HR-1995-1122-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-06-01 |
| Publisert: | HR-1995-01122s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-01122S , jnr. 471/1995 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Aasland, Gjølstad, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §242, §28, §267, §385 |
Kjæremålet gjelder begjæring fra domfelt i straffesak om å få utlevert kopisett av dokumentene i saken.
A ble ved Hålogaland lagmannsretts dom av 7 desember 1994 dømt til en straff av fengsel i 2 år og 3 måneder for voldtekt. A innga anke til Høyesterett over saksbehandlingen og straffutmålingen. Han har dessuten fremsatt begjæring til lagmannsretten om gjenopptagelse av saken. Høyesteretts kjæremålsutvalg har ved beslutning av 6 mars 1995 henvist straffutmålingsanken til Høyesterett. Anken over saksbehandlingen ble ved samme beslutning nektet fremmet. Ved tilleggsbeslutning av 27 mars 1995 har kjæremålsutvalget besluttet at berammelse av ankeforhandling i anledning av straffutmålingsanken skal utsettes til gjenopptagelsesspørsmålet er endelig avgjort.
På vegne av domfelte krevet Tore Sandberg utskrift av dokumentene i straffesaken. Påtalemyndigheten tilbød domfelte kontrollert gjennomsyn av sakens dokumenter på politikammeret, men avslo ellers kravet om utlevering.
Ved begjæring av 22 februar 1995 til Rana forhørsrett krevet A rettens avgjørelse for at han hadde rett til utskrift av samtlige dokumenter i saken. Rana forhørsrett avsa 15 mars 1995 kjennelse med slik slutning:
"Påtalemyndighetens nektelse av utskrift av dokumentene i sak 431/94 M, anses lovlig."
A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Hålogalandlagmannsrett. I kjæremålet opptrer Tore Sandberg som As fullmektig.
Lagmannsretten avsa 31 mars 1995 kjennelse hvorved forhørsrettens kjennelse ble opphevet. Lagmannsrettens begrunnelse for opphevelsen er at saken, på det tidspunkt forhørsretten avsa sin kjennelse, var til behandling ved Høyesterett. Etter lagmannsrettens oppfatning hadde forhørsretten derfor ikke kompetanse til å treffe realitetsavgjørelse i saken. I lagmannsrettens kjennelse heter det for øvrig:
"Lagmannsretten bemerker at straffesaken nå, etter kjæremålsutvalgets tilleggsbeslutning av 27 mars 1995, må anses å stå for lagmannsretten til behandling av begjæringen om gjenopptakelse. Det må derfor antas at domfeltes begjæring om dokumentinnsyn må fremsettes for lagmannsretten som førsteinstans til avgjørelse i medhold av straffeprosessloven §242 annet ledd. Forutsetningen for at en slik begjæring skal bli realitetsbehandlet er imidlertid at den fremsettes av domfelte selv eller en lovlig fullmektig. Lagmannsretten har ikke fått melding om at advokat Markus Andresen har fratrådt som forsvarer."I kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg gjør A blant annet gjeldende at påtalemyndigheten, på det tidspunkt han fremsatte sin begjæring om kopier av saksdokumentene, ikke hadde adgang til å nekte ham dette. A hadde på dette tidspunkt ikke forsvarer. Det er vist til straffeprosessloven §267 og påtaleinstruksen §25-6. Forøvrig gjøres det gjeldende at Tore Sandberg er lovlig representant for A og at begjæringer og/eller rettsmiddelerklæringer fremmet av en slik ikke nødvendigvis må undertegnes av den representerte selv. Dersom det er slik at begjæringen om dokumentutlevering skulle ha vært fremsatt for lagmannsretten, har lagmannsretten gjort seg skyldig i saksbehandlingsfeil når den ikke selv har avgjort realiteten i saken, jf straffeprosessloven §385 fjerde ledd. Det er nedlagt slik påstand:"Lagmannsrettens kjennelse oppheves og hjemvises til lagmannsretten til fortsatt behandling."
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder begjæring fra en domfelt om kopi av dokumentene i en sak som ikke er avsluttet. Straffeprosessloven §28 kommer således ikke til anvendelse.
Det fremgår at domfeltes forsvarer har fått tilgang til saksdokumentene, og at domfelte og en fullmektig for ham har fått tilbud om kontrollert gjennomsyn av dokumentene på politikammeret. Kjæremålet gjelder hans krav om selv -eller ved fullmektig - å få utlevert kopi av dokumentene. Påtalemyndighetens avslag på et slikt krav kan ikke bringes inn for domstolene, jf avgjørelsene i Rt-1990-919 og side 1321, samt foredraget til kongelig resolusjon 28 juni 1985 om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen) side 90.
Begjæringen om kopi av dokumentene må etter dette avvises, og det er da ikke grunn til å gå nærmere inn på anførslene i kjæremålserklæringen.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Begjæringen om kopier av saksdokumentene avvises.