HR-1995-114 - Rt-1995-1460

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1995-10-09
Publisert:	HR-1995-00114 - Rt-1995-1460 (477-95)
Stikkord:	Avtalerett, Patentrett, Selskapsrett
Sammendrag:	Dissens: 4-1
Saksgang:	Høyesterett HR-1995-00114, nr 43/1994
Parter:	Norex Offshore AS (advokat Andreas Mellbye - til prøve) mot Kjell Haughom (advokat Stig Tufte-Johnsen)
Forfatter:	Stang Lund, Tjomsland, Bugge, Smith, Dissens: Langvand
Lovhenvisninger:	Avtaleloven (1918) §33, Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §180, Forsinkelsesrenteloven (1976) §2

Dommer Stang Lund: Saken gjelder spørsmålet om salg av aksjer i et engineeringselskap er ugyldig som følge av at selgeren ikke har opplyst om en omstendighet - en patentsøknad - av betydning for kjøperen.

Kjell Haughom startet i 1972 en verkstedbedrift kalt Tonstad Maskinfabrikk. Bedriften produserte blant annet en kaldfreser for asfalt utviklet av Haughom, som senere ble kopiert av andre fabrikanter. Bedriften ble i 1982 omorganisert til et aksjeselskap med Haughom som eneste aksjonær.

I samarbeid med Kjell Haughoms bror, Per Olav Haughom, ble i regi av Tonstad Maskinfabrikk A/S utviklet en såkalt pipehandler eller rørhåndteringsrobot til bruk ved oljeboring. Kjell Haughom stiftet sammen med to andre i første omgang Temco A/S for å forestå aktivitetene i forbindelse med rørhåndteringsroboten. Haughom eide 75 prosent av aksjene i Temco.

Til å stå for utvikling og salg av offshore produkter stiftet Kjell Haughom sammen med to andre 4 januar 1984 selskapet Temco Engineering A/S der han selv eide 50 prosent av aksjene. Offshore Technology Consultants A/S og Dyno Industrier ble medeiere henholdsvis i desember 1984 og mai 1985. Den 2 september 1985 ble navnet endret fra Temco Engineering til Temco Drilling Products.

Bjørn Eilertsen, Nicolai Jacobsen, Johnny Gabrielsen, Roger C Swisher og Jens Olav Flobakk - senere kalt Eilertsen m fl - som var ansatt i et selskap i Stavanger som drev med boretjenester, startet i 1983/84 for egen regning arbeidet med å utvikle et nytt boretårnkonsept. Hovedideen var en hydraulisk heis med tannhjul og tannstangskinner festet til en støttestruktur som en del av boretårnet. Konstruksjonen muliggjorde lavere boretårn formet som en portal der buens øverste tverrgående del ikke lå vesentlig høyere over boredekket enn lengden på de enkelte deler av borestrengen. Eilertsen m fl søkte patent på heisanordningen og senere også på en boretårnkonstruksjon. Til å forestå det videre utviklingsarbeidet stiftet gruppen selskapet Offshore Technology Consultants A/S - heretter kalt OTC - i mai 1984.

Kjell Haughom kom høsten 1983 i kontakt med Bjørn Eilertsen, og det ble vinteren 1984 innledet et samarbeid mellom Haughom/Temco og Eilertsen m fl basert på boretårnkonseptet tilhørende Eilertsen m fl og rørhåndteringsroboten tilhørende Haughom. Samarbeidet ble formalisert i en lisensavtale av 1 mars 1984 med tillegg av 26 mai samme år, med Eilertsen m fl som lisensgiver og Temco som lisenstaker. Ifølge §1 i avtalen omfattet den følgende produkter: "a) Komplett hydraulisk boreslamspumpe inklusive kontrollsystemer. (Boreslamspumpe med styresystem og kraftkilde). b) Hydraulisk heisemaskineri. (Heisemaskin med styringssystem, boremaskin, boretårn og snubbingutstyr). c) Snubbingmaskin for eksisterende plattformer, jfr. egen avtale."

Avtalen bestemte at lisensgiveren hadde eiendomsretten til og derved enerett til å disponere over de nevnte produkter, samt "eiendomsretten og disposisjonsretten til all know-how og videreutviklingsrettighetene/mulighetene". Paragrafene 10-11 i avtalen hadde denne ordlyd:

"10. Lisensgiveren skal uten reservasjoner gjøre tilgjengelig overfor lisenstageren alle modifikasjoner og forbedringer av produktene i denne avtale uten at dette skal betinge noen økning av lisensavgiften. Det samme gjelder annen informasjon og teknisk bistand som er nødvendig for videreutvikling, fremstilling og salg av produktene. 11. Lisenstageren er ikke berettiget til å modifisere og forandre produkterne uten etter innehentet forhåndssamtykke fra lisensgiveren. Slike modifikasjoner og/eller forandringer skal tilhøre lisensgiveren når denne avtale opphører, og lisensgiveren plikter ikke å godtgjøre lisenstageren for dette."

Rettighetene etter lisensavtalen ble av Eilertsen m fl i juni 1984 overdratt til OTC.

Høsten 1984 ble det arbeidet med forskjellige løsninger for selve boretårnet tilpasset det hydrauliske heiseverk. Haughom arbeidet også med dette - blant annet for å få en best mulig tilpassing til rørhåndteringsroboten. Det var uenighet om hvilken løsning som var mest hensiktsmessig, og Haughom (Tonstad Maskinfabrikk) ble i ekstraordinær generalforsamling 6 desember 1984 i Temco Engineering gitt i oppdrag å fortsette utviklingen av boretårnprosjektet. I samme generalforsamling, hvor Haughom var til stede, ble under sakene 1 og 2 protokollert følgende:"Temco Engineering A/S er et engineeringfirma, med hovedformål å utvikle og selge nye produkter til offshore. (Kfr. hovedavtalen av 4. januar 1984)

Etter O.T.C. kom inn i bildet er produktomfanget så utvidet at aksjekapitalen ikke lenger er tilstrekkelig for firmaet. Det må søkes partnere og/eller aksjeutvidelser. Alle utviklings- og salgsrettigheter må overføres til selskapet."

I et planleggingsmøte i januar 1985 presenterte Haughom sitt forslag til boretårn. Det er uenighet mellom partene om Haughom i planleggingsmøtet opplyste at han ville søke beskyttelse (patent) dersom Temco Engineering ikke ville beskytte hans forslag til boretårn.

Haughom personlig søkte 6 februar 1985 patent på den løsning han hadde presentert i planleggingsmøtet i januar 1985. Søknaden gjaldt en stålkonstruksjon for boretårn i olje- og gassindustrien karakterisert ved en indre primær bærekonstruksjon og en skråavstivning i den sekundære ytre bærekonstruksjon og med en heisemaskin for borerørene utstyrt med motordrevne tannhjul i inngrep med vertikale tannstangskinner festet på en bestemt måte. Det øvrige innhold av søknaden er ikke nødvendig å gjengi.

Det ble utover våren 1985 arbeidet aktivt med boretårnkonseptet i Temco Engineering og ved Tonstad Maskinfabrikk. Den 1 mars 1985 inngikk Temco Engineering og Tonstad Maskinfabrikk en avtale om leie av ingeniørkapasitet, hvor det blant annet fremgår at alt arbeidet Tonstad Maskinfabrikk utførte på prosjektet skulle foregå i Temco Engineerings regi og være Temco Engineerings eiendom. Den 13 mai 1985 ble det inngått lisensavtaler mellom Haughom og Temco Engineering om rørhåndteringsroboten og mellom OTC og Temco Engineering om boreslamspumpe, hydraulisk heisverk, boretårn og snubbingutstyr. Lisensene var eksklusive og sikret henholdsvis Haughom og OTC alle rettigheter til forbedringer av lisensiert know-how og produkter når lisensavtalene opphørte og dermed kontroll over den videre utvikling av de lisensierte produkter.

Som ledd i finansieringen av utviklingsarbeidet ble det våren 1985 inngått en utviklingskontrakt med Spisstek A/S, som var eiet av Norges Naturvitenskapelige Forskningsråd. Etter kontrakten skulle Spisstek dekke 60 prosent av utviklingskostnadene mot rett til å få prosjektresultatet helt eller delvis offentliggjort såfremt dette kunne skje på en slik måte at prosjektet ikke led skade. Temco Boretårn A/S ble stiftet 14 mars 1985 som et heleid datterselskap av Temco Engineering, for å forestå utviklingen og produksjonen av boretårn.

Det ble våren 1985 holdt en rekke møter om et felles konsept for boretårn, hydraulisk heis og rørhåndteringsanordning, tekniske spørsmål og om den fremtidige virksomhet. Tonstad Maskinfabrikks oppdrag etter avtalen 1 mars 1985 ble avsluttet i løpet av våren samme år. Tonstad Maskinfabrikk fortsatte imidlertid med utviklingsarbeidet på egenhånd. Tonstad Maskinfabrikk arbeidet blant annet med et boretårn basert på en rørkonstruksjon som alternativ til den tradisjonelle fagverkskonstruksjon.Resultatet av utviklingsarbeidet ved Tonstad Maskinfabrikk var en designpakke med et boretårn basert på Haughoms patentsøknad 6 februar 1985. Temco Boretårn ervervet ved en særskilt avtale, visstnok undertegnet i begynnelsen av juli 1985, designpakken for kr 1.375.000 (eks mva). Designpakken inneholdt konstruksjon- og detaljtegninger av boretårnet med tannstangskinner, fundamenttegninger, spesifikasjoner og bestillingsliste for stål, gearkasse, motor og pumper. Faktura 20 august 1985 fra Tonstad Maskinfabrikk bekrefter at betalingen gjelder "Designpakke for hydraulisk boretårn".

Det viste seg utover våren 1985 at eierne av Temco Engineering var uenige om strategien for driften av selskapet - herunder om en eller flere av eierne skulle stå for eventuell framtidig fabrikasjon av boretårnkonseptet eller deler av dette. Dette utviklet seg slik at OTC og Dyno ønsket å få kontroll over Temco Engineering. Resultatet i forhold til Haughom ble at OTC ved avtale 4 juli 1985 ervervet 40 prosent av hans aksjer i Temco Engineering for kr 4.321.408 med avtalt overdragelse av aksjene 8 januar 1987. Den resterende del av Haughoms aksjer ble ervervet senere.

Det er uomtvistet at Haugum ikke opplyste om patentsøknaden vedrørende boretårnet ved overdragelse av designpakken og aksjene i Temco Engineering.

Styret for det industrielle rettsvern ba 26 september 1985 Haughom om flere opplysninger i anledning av patentsøknaden uten at Haughom gjorde Temco Drilling Products og OTC kjent med patentstyrets henvendelse. Haughoms svar 22 april 1986 og Patentstyrets brev 6 november 1986, hvor styret ga uttrykk for at noen av kravene i søknaden sannsynligvis ville kunne patenteres, ble det heller ikke orientert om.

OTC ble i november 1985 fusjonert med Bird Technology AS. I ekstraordinær generalforsamling 15 september 1993 i Bird Tecnology ble selskapets navn endret til Norex Offshore AS.

Aksjehandelen av 4 juli 1985 ble gjennomført ved en særskilt avtale av 19 januar 1987 mellom Kjell Haughom og Bird Technology, hvor aksjene ble overdratt for kr 4.320.000. Avtalen inneholdt blant annet følgende bestemmelser:

"Kjell Haughom forplikter seg samtidig til å investere Kr. 1000000,- som risikokapital i Temco Drilling Products' boretårnprosjekt som er budsjettert med en ramme på kr 14,3 mill. Denne forpliktelse bortfaller hvis boretårnprosjektet ikke videreføres innen 6 måneder fra inngåelse av denne avtale. Denne investeringen er å betrakte som toppfinansiering og innbetales når prosjektet er fullfinansiert og øvrige midler til prosjektet er innbetalt. Det investerte beløp tilbakebetales etter nærmere avtale dersom prosjektet blir vellykket, mens beløpet avskrives i sin helhet dersom prosjektet vurderes som mislykket. Som investor vil Kjell Haughom være berettiget dividende fra prosjektet hvis det i en slik situasjon inneholder realiserbare verdier. Dersom det viser seg praktisk og økonomisk gjennomførbart, vil byggingen av prototypen bli lagt til Tonstad. - - - Partene til denne avtale ønsker å fortsette et samarbeide om utvikling og fremtakelse av nye produkter og løsninger for oljerelaterte anvendelser, primært med det formål å effektivisere boreprosessen. I denne forbindelse forplikter partene seg til å påvirke at det inngås en samarbeidsavtale mellom Tonstad Maskinfabrikk og Temco Drilling Products A/S innen nevnte område."

Det ble heller ikke i forbindelse med gjennomføringsavtalen opplyst noe om Haughoms patentsøknad som nå var under realitetsbehandling i patentstyret.

Patentsøknaden ble kjent for Temco Drilling Products og Bjørn Eilertsen da Håmsø Patentbyrå 22 april 1987 sendte et brev om patentsøknaden adressert til Temco Engineering. Brevet fra Håmsø førte til at Bjørn Eilertsen tok kontakt med Haughom angående patentet. Haughom sa seg enig i at de rettigheter patentet omhandlet tillå Temco, og han erklærte seg villig til å overføre patentet til Temco. Det ble i mai 1987 satt opp utkast til avtale mellom Haughom og Temco Boretårn angående patentrettigheter på hydraulisk boretårn. Utkastet inneholdt vilkår som avvek fra gjennomføringsavtalen av 19 januar 1987 vedrørende aksjesalget, bl a ved at Haughoms forpliktelse etter denne avtale til å bidra med risikokapital i utkastet var endret til en plikt til å yte lån mot pantesikkerhet og at lånet var avhengig av at boretårnet med heisemaskin ble montert på Tonstad Maskinfabrikk. På den annen side var 6månedersfristen forlenget.

Utkastet ble av Eilertsen forelagt for styret i Temco Drilling Products som ikke fant å kunne akseptere det. Patentrettighetene ble ikke overført, og patentet er ikke blitt holdt i hevd av Haughom. Temco Drilling Products gikk konkurs 2 juli 1987. Virksomheten i Temco Boretårn ble etter konkursen besluttet avviklet.

På vegne av Bird Technology ba advokat Pål Lorentzen i brev 7 juli 1987 til Kjell Haughom om en nærmere redegjørelse, herunder med spesifikasjon av hvilke komponenter som var omfattet av Haughoms søknad om patent. Haughoms svar mottatt 3 september 1987 inneholdt blant annet følgende:

"Når Temco Engineering ikke var interessert, leverte jeg inn patentsøknad for egen regning. Patentsøknad 850434. Senere kjøpte Temco Boretårn A/S konstruksjonstegninger fra Tonstad Maskinfabrikk A/S, kopi av denne avtalen følger vedlagt. Som det fremgår av avtalen, er det spesifisert hva som er med i kjøpet. Hadde patentrettighetene fulgt med ville dette selvfølgelig vært nevnt i avtalen. Avtalen er inngått med Tonstad Maskinfabrikk A/S som er et selvstendig aksjeselskap og mine personlige patentrettigheter kan selvfølgelig ikke inngå i en handel med Tonstad Maskinfabrikk A/S. Forøvrig har jeg ikke benyttet mine patentrettigheter til skade for Temco Drilling A/S så lenge firmaet eksisterte."

Bird Technology reiste ved stevning av 16 januar 1989 søksmål mot Kjell Haughom og Per Olav Haughom. Søksmålet gjaldt tilbakebetaling av kjøpesum kr 4.321.408 for aksjene i Temco Engineering med tillegg av renter og erstatning begrenset oppad til kr 5.000.000 og var begrunnet med at aksjesalget fra Kjell Haughom til OTC var ugyldig. Per Olav Haughom reiste motsøksmål med krav om erstatning begrenset oppad til kr 833.000 for uberettiget bruk av tegninger og rettigheter til patent.

Oslo byrett avsa 15 juli 1992 dom med slik domsslutning:

"I hovedsøksmålet:

1. Avtale datert 4. juli 1985 mellom Kjell Haughom og Offshore Technology Consultance AS (Bird Technology AS) og avtale datert 19. januar 1987 mellom Kjell Haughom og Bird Technology AS kjennes ugyldig.

2. Kjell Haughom betaler til Bird Technology AS kr 4321408,- -kroner - firemillionertrehundreogtjueentusenfirehundreogåtte 00/100-, med tillegg av 18 -atten- prosent rente p.a. fra 18. januar 1987 til betaling skjer.

3. Kjell Haughom og Per Olav Haughom frifinnes for erstatningskravet.

4. Kjell Haughom og Bird Technology AS bærer i forhold til hverandre sine egne omkostninger.

5. Bird Technology AS betaler til Per Olav Haughom saksomkostninger med kr 60000,- -kronersekstitusen 00/100-.

I motsøksmålet:

1. Bird Technology AS frifinnes.

2. Per Olav Haughom betaler til Bird Technology AS saksomkostninger med kr 12000,- -kronertolvtusen 00/100-.

I begge søksmål: Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne dom."

Byretten la i hovedsøksmålet til grunn at det på bakgrunn av det nære samarbeid var illojalt av Kjell Haughom ikke å opplyse Temco Engineering om patentsøknaden. Retten slo fast at bruddet på opplysningsplikten måtte lede til at avtalene om kjøp av aksjene var ugyldige etter avtaleloven §33, og at Kjell Haughom pliktet å tilbakebetale kjøpesummen i sin helhet med tillegg av renter.

Kjell Haughom påanket byrettens dom til Eidsivating lagmannsrett som 5 november 1993 avsa dom med slik domsslutning:

"1. Kjell Haughom frifinnes.

2. I saksomkostninger for byretten og lagmannsretten tilpliktes Norex Offshore AS å betale til Kjell Haughom 291000 - tohundreognittientusen - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse."

Lagmannsretten fant det sannsynlig at Kjell Haughom innleverte patentsøknaden for å beskytte interessene til Temco Engineering A/S, og derigjennom seg selv. Han hadde ikke illojale hensikter da han sendte søknaden, og hadde heller ikke senere planer om illojal utnyttelse av patentet.

Norex Offshore AS har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen.

Til bruk for Høyesterett har ankemotparten og 12 vitner forklart seg ved bevisopptak. Ett vitne er nytt for Høyesterett. Det er fremlagt noen nye dokumenter som jeg ikke finner grunn til å spesifisere. For øvrig står saken i det vesentlige i samme stilling som for de tidligere instanser.

Den ankende part, Norex Offshore AS, har for Høyesterett i hovedtrekk gjort gjeldende:

Aksjesalgsavtalen er ugyldig både etter avtaleloven §33 og fordi Haughom ikke har oppfylt den ulovfestede lojalitetsplikt som gjelder i kontraktsforhold.

Det fulgte av avtalen av 1 mars 1984 at Haughom var uberettiget til å søke patent på boretårnet, og noe samtykke forelå ikke. Flere omstendigheter taler for at Haughom hadde illojale hensikter med patentsøknaden. Det er ikke sannsynliggjort at han orienterte rette vedkommende om at han søkte patent, og han var ikke villig til uten vilkår å overdra patentet da det senere ble kjent at det forelå en patentsøknad.

Haughoms forhold taler for at han hadde til hensikt å utnytte patentet til egen fordel, enten i egen virksomhet eller i forhandlinger med andre som var interessert i å produsere etter det konsept som her forelå. Det trekker i samme retning at Haughom heller ikke opplyste om sin patentsøknad da han solgte den såkalte "designpakken" til Temco Boretårn, til tross for at det var dette konseptet han hadde søkt patent på. For øvrig uttalte Haughom selv i et brev 3 september 1987 til Bird Technologys advokat at han anså patentrettighetene som sine "personlige" rettigheter.

Det er riktig - men i og for seg ikke avgjørende for utfallet av saken - når byretten har karakterisert Haughoms forhold i forbindelse med patentsøknaden som illojalt. Avgjørende for å kjenne aksjesalgsavtalen ugyldig er det at Haughom ikke oppfylte sin aktsomhets- og lojalitetsplikt overfor aksjekjøperen 4 juli 1985, og at han senere - fremdeles uten å opplyse om patentet - inngikk en gjennomføringsavtale 19 januar 1987. Haughom kan ikke høres med at han mener å ha orientert representanter for OTC om patentsøknaden før aksjesalgsavtalen ble inngått. Ingen av de tilstedeværende i planleggingsmøtet i januar 1985 har oppfattet at en slik opplysning ble gitt. Patentet ble først kjent for aksjekjøperen, OTCs rettsetterfølger Bird Technology, ved et brev av 22 april 1987 fra Håmsø Patentbyrå til Temco Engineering. Det er ikke holdepunkt for at brevet ble sendt etter instruks fra Haughom slik han nå hevder for Høyesterett. Alt taler for at det dreide seg om en feilekspedisjon fra byråets side.

Det må legges til grunn at avtalen av 4 juli 1985 om aksjesalget ikke ville ha blitt inngått - eller iallfall ikke ha fått det samme innhold - dersom Haughoms patentsøknad hadde vært kjent for aksjekjøperen. At dette er riktig, bestyrkes av vitneforklaringer fra medlemmer av OTC's daværende styre og av det faktum at Haughoms patent gjaldt sentrale deler av det boretårnkonsept som utgjorde det vesentligste prosjekt for Temco på dette tidspunkt. Det er åpenbart at det er årsakssammenheng mellom Haughoms brudd på opplysningsplikten og aksjekjøpet, og at Haughom forsto eller burde ha forstått dette. Konklusjonen må bli at avtalen er ugyldig, både fordi det ville være mot redelighet og god tro og dermed i strid med avtaleloven §33 å gjøre avtalen gjeldende, og fordi Haughom har opptrått i strid med den ulovfestede lojalitetsplikt som gjelder i kontraktsforhold, særlig hvor det er forutsatt å skulle være et så nært samarbeid som her.

Den ankende part har ikke formelle innvendinger mot at ankemotparten for Høyesterett subsidiært har gjort gjeldende at renter først løper fra en måned etter saksanlegg. Påstanden om renter fra kontraktsinngåelsen 19 januar 1987 fastholdes.

Norex Offshore AS har nedlagt slik påstand:

"1. Oslo byretts dom i sak nr. 90-03635-A/43, pkt. 1 stadfestes.

2. Kjell Haughom betaler til Norex Offshore AS kr 4320000 - kroner firemillionertrehundreogtjuetusen 00/100 - med tillegg av 18 - atten - prosent rente p.a. fra 19. januar 1987 til og med 31. desember 1993 og med 12 - tolv - prosent rente fra 1. januar 1994 til betaling skjer.

3. Kjell Haughom betaler til Norex Offshore AS saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett."

Ankemotparten, Kjell Haughom, har for Høyesterett i hovedtrekk gjort gjeldende:

Lagmannsrettens dom bygger på en omfattende umiddelbar bevisførsel og er riktig både i resultatet og i begrunnelsen.

Haughom bestrider ikke at Temco Engineering eller Temco Boretårn etter lisensavtalene var berettiget til det han hadde konstruert og søkt patent på. Patentsøknaden ble inngitt fordi Haughom ville sikre konstruksjonen for Temco. Han fant dette nødvendig fordi det var uenighet i Temco Engineering om hvilken boretårnkonstruksjon en skulle satse på. Det er ikke riktig når den ankende part hevder at en på dette stadium hadde samlet seg om nettopp det konsept Haughom søkte patent på.

Haughom hevder at han i planleggingsmøtet i januar 1985 meddelte representanter for OTC/styret i Temco Engineering at han aktet å søke patent på sin boretårnkonstruksjon, men det er mulig at han ikke uttalte seg klart nok.

Under ingen omstendighet er det grunnlag for å hevde at han hadde til hensikt å utnytte patentet i egen konkurrerende virksomhet. Det ville aldri være aktuelt for ham å gi seg inn på bygging av boretårn. Han var dessuten fullt klar over de begrensninger som lå i inngåtte lisensavtaler. Det var ingen interessemotsetning mellom ham og Temco Engineering, tvert i mot var det i dette selskap han så mulighetene for å utvikle sine ideer. Derfor er det ikke grunnlag for å hevde at han opptrådte illojalt ved å søke patent. Når det gjelder "designpakken", dreier deg seg om tekniske tegninger m v, og det vederlag som ble betalt gjaldt arbeid som var utført ved Tonstad Maskinfabrikk utenom det engasjement bedriften hadde hatt for Temco Engineering våren 1985.

Selv om det ikke bestrides at patentsøknaden må anses som en "omstendighet" i relasjon til avtaleloven §33, er det ikke grunnlag for å erklære aksjesalgsavtalen ugyldig fordi det ikke ble gitt opplysning om søknaden. Det er ikke tilstrekkelig grunn til å anta at opplysning om patentsøknaden ville ha hatt slik betydning for salget av aksjer som den ankende part gjør gjeldende. Forklaringer fra vitner tyder på at kjøpernes primære mål var å skaffe seg aksjemajoriteten i Temco Engineering med sikte på senere aksjetransaksjoner, og at det verdiminus patentet måtte representere ikke ville ha avholdt dem fra å kjøpe Haughoms aksjer. Et patent ville i realiteten ikke være et verdiminus, men snarere et verdipluss. Selv om det objektivt må legges til grunn at Haughom burde ha opplyst om patentsøknaden i forbindelse med aksjesalgsavtalen 4 juli 1985, er det ikke grunnlag for å hevde at han forsto eller burde ha forstått at opplysningen var kausal slik at avtalen ikke ville ha blitt inngått om opplysningen var blitt gitt.

Haughom hevder at det ikke var med hensikt han unnlot å opplyse om patentsøknaden. Han var villig til når som helst å overdra rettighetene. Da Temco Drilling Products ble gjort kjent med patentsøknaden ved brevet fra Håmsø Patentbyrå, skjedde det etter instruks fra Haughom og ikke ved en feilekspedering slik den ankende part hevder. Alle rettighetene etter søknaden om patent ville blitt overført til Temco Drilling Products/Temco Boretårn våren 1987 om styret hadde medvirket til dette. Grunnlaget for å anse avtalen for ugyldig faller etter dette bort, hevdes det, fordi tilbudet om overføring våren 1987 viser at Haughom ville ha overført patentrettighetene når dette ble aktuelt. Det anføres at utvikling og markedsføring av boretårnkonseptet frem til våren 1987 ikke ble påvirket av den ukjente søknad om patent, og at aksjekjøperen, om styret i Temco Drilling Products hadde medvirket, ville kommet i samme situasjon som om patentrettighetene fra først av hadde vært overført.

Det er ikke grunnlag for å erklære aksjesalgsavtalen ugyldig, verken etter avtaleloven §33 eller etter den ulovfestete regel om aktsomhet og lojalitetsplikt i kontraktsforhold.

Subsidiært anføres for Høyesterett at renter først kan kreves en måned etter skriftlig påkrav, jf morarenteloven §2 første ledd 2. punktum. Det er enighet om at påkrav først skjedde da forliksklage ble forkynt 21 april 1988.

Ankemotparten, Kjell Haughom, har nedlagt slik påstand:

"1. Lagmannsrettens dom stadfestes.

2. Kjell Haughom tilkjennes sakens omkostninger for Høyesterett."

Jeg er kommet til at anken må tas til følge.

Innledningsvis bemerker jeg at avgjørelsen i stor grad avhenger av en vurdering av det samlede saksforløp fram til inngåelsen av de avtaler saken gjelder. Jeg finner det derfor nødvendig å gå noe nærmere inn på samarbeidet mellom Haughom og Eilertsen m fl, Haughoms søknad om patent 6 februar 1985, forholdet mellom Temco Engineering og Haughom i første halvår 1985 og omstendighetene omkring kjøpet av designpakken, overdragelsen av aksjene i juli 1985 og gjennomføringsavtalen 19 januar 1987.

Utgangspunktet for samarbeidet mellom Eilertsen m fl og Haughom går tilbake til 1983. På denne tid hadde Haughom utviklet og søkt patent på en rørhåndteringsrobot. Eilertsen m fl hadde under utvikling en hydraulisk heisemaskin og hadde ideer om et nytt boretårnkonsept. Haughoms rørhåndteringsrobot passet til heisemaskinen og boretårnkonseptet. Det er på denne bakgrunn lisensavtalene mellom Eilertsen m fl, Haughom og Temco/Temco Engineering ble inngått og rettsforholdet mellom partene må bedømmes.

Høsten 1984 ble det blant annet arbeidet med forskjellige løsninger for selve boretårnet tilpasset det hydrauliske heiseverk. Haughom arbeidet også med dette for å få en best mulig tilpassing av boretårnet til rørhåndteringsroboten. Det var uenighet om hvilken løsning som var mest hensiktsmessig, og Haughom/Tonstad Maskinfabrikk ble i ekstraordinær generalforsamling i Temco Engineering 6 desember 1984 gitt i oppdrag å fortsette utviklingen av boretårnprosjektet basert på timebetaling. Det bemerkes at i samme generalforsamling, hvor Haughom var til stede, ble protokollert at: "Alle utviklings- og salgsrettigheter må overføres til selskapet."

I planleggingsmøtet i januar 1985 presenterte Haughom sitt forslag til boretårn. Haughom har hevdet at han i dette møtet opplyste at han ville søke beskyttelse (patent), dersom Temco Engineering ikke ville beskytte hans boretårnkonsept. De andre deltakerne i møtet benekter å ha hørt dette, og referat fra møtet er ikke fremlagt i saken. Haughom har i bevisopptak for Høyesterett opplyst at i det kaos som var på slutten av møtet, vil han ikke utelukke at det han sa ikke ble oppfattet av de andre. Jeg finner at Haughom ikke har sannsynliggjort at han gjorde oppmerksom på at han hadde planer om å søke patent.

Haughom personlig søkte 6 februar 1985 patent på den løsning han hadde presentert i planleggingsmøtet i januar 1985. Haughom har opplyst at han gjorde dette som hovedaksjonær i Temco Engineering og som lisensgiver for rørhåndteringsroboten for å sikre både sine og Temco Engineerings interesser. Det er uomtvistet at Haughom etter planleggingsmøtet ikke orienterte Temco Engineering, OTC eller andre om søknaden før søknaden ble kjent i april 1987.

Det ble utover våren 1985 arbeidet med boretårnkonseptet i Temco Engineering og ved Tonstad Maskinfabrikk. Fabrikkens utviklingsoppdrag for Temco Engineering i henhold til avtalen 1 mars 1985 ble avsluttet i løpet av våren samme år. Tonstad Maskinfabrikk fortsatte imidlertid med utviklingsarbeidet på egenhånd, og resultatet av utviklingsarbeidet var som nevnt blant annet et boretårn basert på Haughoms patentsøknad 6 februar 1985.

Temco Boretårn og Tonstad Maskinfabrikk inngikk så som tidligere omtalt i begynnelsen av juli 1985 avtalen om kjøp av en designpakke for kr 1.375.000 (eks mva). Jeg finner det klart at avtalen om erverv av designpakken må forstås slik at vederlaget gjelder tegninger, spesifikasjoner m v, og at det ikke er begrenset til betaling for bruk av ingeniørtimer. Dette underbygges av faktura 20 august 1985 fra Tonstad Maskinfabrikk, hvor det framgår at betalingen gjelder "designpakke". Temco Boretårn måtte - og dette er erkjent fra Haughoms side - ha grunn til å regne med at bruken av designpakken ikke ble begrenset av en søknad om patent inngitt av eieren og lederen av medkontrahenten Tonstad Maskinfabrikk.

Da det utover våren 1985 oppsto uenighet om strategien, utviklet dette seg dithen at OTC ønsket å få kontroll over Temco Engineering og derved datterselskapet Temco Boretårn. Resultatet ble at OTC ervervet Haughoms aksjer i Temco Engineering. Kjernepunktet i saken er hvilke konsekvenser unnlatelsen av å opplyse om patentsøknaden får for avtalen om salg av aksjer av 4 juli 1985 og gjennomføringsavtalen av 19 januar 1987.

Utgangspunktet er at det må stilles krav om aktsom og lojal opptreden fra Haughoms side overfor OTC. Dette kravet til aktsomhet og lojalitet gjelder ikke bare ved inngåelsen av avtalen, men så lenge forpliktelsen til å overføre aksjene i Temco Engineering består, jf Rt-1988-1078. Ved den nærmere vurdering av Haughoms opplysningsplikt må legges vesentlig vekt på samarbeidet mellom partene og Haughoms posisjon som hovedaksjonær og styremedlem i Temco Engineering.

Samarbeidet gjaldt utvikling av nye produkter til bruk offshore og forutsatte en høy grad av gjensidig informasjon om bedriftsinterne forhold knyttet til produktområdet. Samarbeidende parter i slike avtaleforhold stiller til annen parts rådighet ideer, tegninger, beregninger og annen know-how med det formål å få fram et nytt produkt som kan framstilles og selges. Partene vil i denne forbindelse regelmessig enten avtale eller forutsette en gjensidig bruk av resultatet av utviklingsarbeidet. Kravet til aktsom og lojal opptreden må være strengt for å beskytte partene mot at bedriftsinterne forhold og resultatet av utviklingsarbeidet kommer utenforstående i hende eller urettmessig utnyttes av en av partene. Ensidig spredning av bedriftsinterne opplysninger til andre eller forsøk på til egen fordel å utnytte ideer utover det en avtale om samarbeide og lisenser tillater, vil lett måtte anses i strid med kravet til aktsom og lojal opptreden. Dersom partene har kanalisert samarbeidet gjennom et utviklingsselskap, vil en posisjon som hovedaksjonær og styremedlem forutsette aktsomhet og lojalitet også i forhold til samarbeidet i selskapets organer.

Ved bedømmelsen av om Haughom har overholdt sin opplysningsplikt, må det tas stilling til om kunnskap om patentsøknaden ville hatt betydning for om salget av aksjene i Temco Engineering ville blitt inngått eller inngått på andre vilkår.

Ut fra OTCs ønske om å få kontroll med Temco Engineering og boretårnkonseptet og eventuelle planer om videre salg kan jeg ikke se det annerledes enn at patentsøknaden ville hatt betydning for OTCs vurdering av om selskapet skulle tilby å kjøpe aksjene, og i tilfelle for hvilken pris. Boretårnkonseptet med tilhørende industrielle rettigheter var et vesentlig aktivum i Temco Engineering/Temco Boretårn våren 1985. Ved markedsføring ville eventuelle uklarheter om eiendomsretten til boretårnkonseptet kunne forsinke og i verste fall føre til at konseptet inntil videre ble lagt bort av potensielle kunder. Dersom OTC hadde fått opplysninger om søknaden om patent før avtale om overtagelse av aksjene ble inngått i juli 1985, ville alternativene enten vært å få overført rettighetene til patentsøknaden til Temco Engineering/Temco Boretårn eller eventuelt å vurdere om man skulle tilby å kjøpe aksjene med uavklarte industrielle rettigheter til boretårnkonseptet. Jeg må trekke den slutning at OTC, om selskapet hadde kjent til patentsøknaden, ikke hadde inngått den foreliggende avtale med mindre Haughom hadde ordnet opp i forholdene omkring patentsøknaden.

Jeg har også kommet til at Haughom burde ha forstått at kunnskap om søknaden om patent ville vært av vesentlig betydning for OTCs beslutning om å kjøpe aksjene og for vederlaget ved et eventuelt kjøp av aksjene.

For min vurdering av Haughoms subjektive forhold er det naturlige utgangspunkt at Temco Engineering og Temco Boretårn våren 1985 var engineeringselskap med hovedformål å utvikle, få produsert og selge nye produkter til bruk offshore. Første halvår 1985 foregikk det et utviklingsarbeid med nytt boretårnkonsept, og boretårnkonseptet med tilhørende industrielle rettigheter var et vesentlig aktivum. Selskapenes engasjement i utvikling av bore tårnkonseptet fremgår blant annet av avtalen 1 mars 1985 om leie av ingeniørtjenester hos Tonstad Maskinfabrikk og kjøpet av designpakken i begynnelsen av juli 1985.

Kjell Haughom var i første halvår 1985 fortsatt med i styret i Temco Engineering og en sentral person i arbeidet med utvikling av boretårnkonseptet og designpakken. Jeg legger til grunn at han var kjent med hovedtrekkene i virksomheten og hvilke aktiva selskapet på den tid hadde. Jeg tilføyer at Haughom gjennom sitt arbeide med rørhåndteringsroboten og utvikling av boretårnkonseptet måtte innse betydningen av mulige uklarheter om rettighetene til boretårnkonseptet ved markedsføring overfor oljeselskapene. Han var, som nevnt, til stede på ekstraordinær generalforsamling 6 desember 1984, hvor det ble protokollert at alle utviklings- og salgsrettigheter måtte overføres til Temco Engineering. Selv om man - som Haughom fremholder - legger til grunn at hans motiv for å søke patent var hans stilling som hovedaksjonær i

Temco Engineering og lisensgiver for rørhåndteringsroboten, burde han ha forstått at ved salg av designpakken og aksjene måtte patentsøknaden frem i dagen. Haughom hadde etter overdragelsen av designpakken og aksjene ingen grunn til å sitte med en patentsøknad og eventuelt senere et patent som gjaldt deler av boretårnkonseptet han var kjent med at OTC hadde lisensiert eksklusivt til Temco Engineering.

Jeg er etter dette kommet til at avtalen om aksjesalg av 4 juli 1985 ikke var bindende for OTC.

Haughom ga heller ingen opplysninger om søknaden om patent i forbindelse med inngåelse av gjennomføringsavtalen i januar 1987. Haughom måtte i januar 1987 være klar over at styret for Det industrielle rettsvern i brev 6 november 1986 til Patentbyrået Håmsø, som representerte ham i patentsaken, hadde gitt uttrykk for at noen av kravene i patentsøknaden sannsynligvis ville kunne patenteres. Han hadde derved en ytterligere oppfordring til å gjøre Bird Technology og Temco Drilling Products/Temco Boretårn oppmerksom på søknaden, som nå kunne føre til patent. Det er imidlertid ikke nødvendig å komme nærmere inn på betydningen av dette fordi jeg anser avtalen av 19 januar 1987 for å være ugyldig som en konsekvens av at avtalen av 4 juli 1985 er ugyldig, og at Haughom ved inngåelsen av gjennomføringsavtalen fortsatt ikke opplyste om patentsøknaden som han hadde fulgt opp.

Når jeg likevel har vært i noen tvil om Haughoms manglende opplysning om patentsøk naden medfører at salgsavtalen blir ugyldig, skyldes det at jeg antar at Haughom ikke hadde til hensikt å bruke et eventuelt patent på en illojal måte i forhold til OTC. Det må legges til grunn at Haughom søkte personlig patent på boretårnløsningen for å sikre egne interesser, men det er samtidig ikke grunnlag for å hevde at meningen var å bruke patentet i strid med OTC's interesser. En slik bruk ville i så fall ha innebåret et rettsbrudd fra Haughoms side, og han ville ikke hatt mulighet til å få gjennomført noen økonomisk utnyttelse av patentet mot protest fra OTC.

Men selv om det legges til grunn at Haughom ikke hadde illojale hensikter i forhold til OTC, ville patentsøknaden likevel kunne medføre usikkerhet for OTC. I forhold til oljeselskapene ville patentsøknaden og et eventuelt senere patent kunne føre til at det fremsto som om det var uklarhet omkring rettighetsforholdene. OTC hadde heller ikke noen garanti for at Haughom ikke - under spesielle omstendigheter - likevel ville kunne bruke patentet på en for selskapet uheldig måte.

Dersom spørsmålet hadde kommet opp like etter at salgsavtalen var inngått, mener jeg at OTC på dette grunnlag måtte ha kunnet si seg ubundet av avtalen. Det er riktignok grunn til å tro at Haughom ville ha ryddet opp i forholdet dersom patentsøknaden hadde blitt kjent for OTC forut for inngåelsen av salgsavtalen. Men Haughom unnlot å rydde opp i forholdet.

Den tid som gikk fra avtalen ble inngått til Bird Technology ble kjent med patentsøknaden, kan - slik jeg ser det - ikke medføre at saken kommer i en annen stilling. Det er vanskelig å godta at Haughom i den situasjon som forelå, ved ensidig disposisjon kunne avverget ugyldighet. Foranlediget av prosedyren bemerker jeg at flere forhold kan tale for at Haughom var villig til å overføre patentrettighetene uten nærmere vilkår da spørsmålet om overføring kom opp våren 1987. Men det er også trekk i hendelsesforløpet som kan forstås slik at Haughom nå ville stille visse betingelser for overføringen. Jeg tar ikke noe bestemt standpunkt til dette. En overføring av patentrettighetene kom ikke i stand, og den uklarhet som foreligger om Haughoms vilje til å stille rettighetene vilkårsfritt til disposisjon, må han etter min mening være nærmest til å bære risikoen for.

Ut fra dette er jeg kommet til at avtalene om overdragelse av aksjene i Temco Engineering er ugyldige. Virkningen av ugyldigheten i dette tilfelle er at betalt kjøpesum, kr 4 320.000, må betales tilbake.

Ankende part har krevd renter fra kontraktstiden 18 januar 1987. Haughom har for Høyesterett gjort gjeldende at renter først kan kreves en måned etter påkrav.

Renter av et krav om tilbakesøkning av betalt vederlag med grunnlag i en ugyldig avtale begynner å løpe en måned etter skriftlig påkrav med oppfordring om å betale, jf morarenteloven §2 første ledd 2. punktum og NOU 1974: 54 Renter ved forsinket betaling m.v. side 81. Skriftlig påkrav skjedde ved forkynnelse av forliksklage 21 april 1988. Morarenter blir derfor å beregne fra 21 mai 1988.

Anken har ført fram bortsett fra tidspunktet for når rente tar til å løpe. Etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172 første ledd og §174 annet ledd 2. punktum finner jeg at ankende part må tilkjennes sakens omkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett. Omkostningene settes i samsvar med innlevert omkostningsoppgave til kr 668.274,-, hvorav for utlegg kr 88.274,-.

Jeg stemmer for denne

dom:

1. Byrettens domsslutning punkt 1 i hovedsøksmålet stadfestes.

2. Kjell Haughom betaler til Norex Offshore AS 4 320.000 - firemillionertrehundre ogtjuetusen - kroner med tillegg av 18 - atten - prosent rente fra 21 mai 1988 til 31 desember 1993 og 12 - tolv - prosent rente fra 1 januar 1994 til betaling skjer.

3. I saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett betaler Kjell Haughom 668.274 - sekshundreogsekstiåttetusentohundreogsyttifire - kroner til Norex Offshore AS.

4. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.

Dommer Langvand: Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten.

Jeg bedømmer Kjell Haughoms forhold annerledes enn førstvoterende og skal bemerke:

Rettighetene til den boretårnkonstruksjon Haughom søkte patent på, tilhørte Temco. Jeg legger til grunn at Haughom var kjent med dette og var klar over at Temcos enerettigheter til boretårnkonseptet ville være til hinder for at han seinere utnyttet patentet i egen produksjon uten Temcos samtykke. På denne bakgrunn finner jeg å kunne bygge på Haughoms forklaring om at han innga patentsøknaden både i egen og i Temcos interesse. Hans hensikt var å sikre denne spesielle variant blant boretårnkonstruksjonene som på det aktuelle tidspunkt ikke hadde vunnet den nødvendige tilslutning i Temcos styre. Dette er for meg det sentrale utgangspunkt ved bedømmelsen av Haughoms handlemåte i forhold til avtaleloven §33 og de ulovfestede regler om aktsomhet og lojalitet i kontraktsforhold.

Jeg er enig med byretten og lagmannsretten i at Haughom ikke har sannsynliggjort at han gjorde Temcos ledelse oppmerksom på patentsøknaden. Han er for så vidt å bebreide for dette, men jeg kan ikke se at hans unnlatelse av å opplyse om at han hadde søkt om patent var uttrykk for illojalitet overfor hans samarbeidspartnere i Temco.

Etter min vurdering er det ikke grunnlag for å anta at Haughom og Tonstad Maskinfabrikk ville ha produksjonsmessig kapasitet og økonomisk styrke til å iverksette egen produksjon av boretårn etter det patentsøkte konsept. Jeg må her legge til grunn Haughoms forklaring om at hans muligheter for å realisere og videreutvikle sine ideer utelukkende lå i samarbeidet i Temco. Han hadde derfor ikke en egen interesse i patentet ut over den som lå i å sikre dette samarbeide, og forutsetningen var at patentet utelukkende skulle nyttes som ledd i dette. Etter min mening må Haughoms salg av den såkalte "designpakken" vurderes på samme bakgrunn. Det er ikke på noen måte sannsynliggjort at Haughom ved hjelp av patentet aktet å blokkere Temcos utnyttelse av konstruksjonstegningene.

De seinere begivenheter som er påberopt av den ankende part til støtte for at Haughom hadde andre hensikter, kan etter min mening ikke tillegges avgjørende vekt. Det er riktig nok egnet til å skape tvil om Haughoms intensjoner at han i et brev til Birds advokat om patentsøknaden omtalte patentrettighetene som sine "personlige" rettigheter. Tilsvarende gjelder det forhold at Haughom ikke omgående og uten betingelser overførte rettighetene etter patentsøknaden da han ble kontaktet av Eilertsen etter at Temco var blitt kjent med søknaden. Uttalelsen i brevet til advokaten kan imidlertid forklares som en uheldig formulering med utspring i at patentet formelt var søkt av Haughom i eget navn. Utkastet til overføringsavtale mellom Haughom og Temco vedrørende patentet var ført i pennen av Eilertsen som var daglig leder av Temco, og må vurderes ut fra behovet for å styrke den finansielle basis for realiseringen av boretårnprosjektet. Etter min mening kan en derfor ikke ta betingelsene i utkastet som uttrykk for at Haughom utnyttet sin posisjon som patentsøker til å oppnå fordeler.

Jeg må som de tidligere instanser legge til grunn at Haughom ikke før aksjesalgsavtalen av 4 juli 1985 gjorde det klart for OTC at han hadde søkt patent på en boretårnkonstruksjon. Ut fra det syn Haughom hadde på en seinere utnyttelse av patentet i samarbeidet med Temco, kan jeg ikke se at det er grunnlag for anta at han hadde uredelige hensikter med å unnlate å opplyse om patentsøknaden. Selv om han ikke anså denne opplysning for å være av avgjørende betydning for kjøpet, burde han likevel ha sagt fra til kjøperen om patentet. At det gikk ytterligere bort i mot to år før patentsøknaden ble kjent, og at dette først skjedde etter at aksjesalget var gjennomført ved avtalen av 19 januar 1987, gir etter mitt syn ikke tilstrekkelig grunnlag for en strengere bedømmelse av Haughoms forhold.

Jeg tilføyer at jeg, til tross for seinere uttalelser fra medlemmer av OTC's styre, finner det tvilsomt om det kan fastslås at Haughoms unnlatelse av å opplyse om patentet var kausal i forhold til avtalen om kjøp av Haughoms aksjer.

Haughoms manglende klargjøring er etter min vurdering ikke så klanderverdig at den bør få til følge at aksjesalgsavtalen kjennes ugyldig. Jeg kan heller ikke se at en risikobetraktning må lede til et slikt resultat.

Dommer Tjomsland: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Stang Lund.

Dommer Bugge: Likeså.

Justitiarius Smith: Likeså.

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne dom:

1. Byrettens domsslutning punkt 1 i hovedsøksmålet stadfestes.

2. Kjell Haughom betaler til Norex Offshore AS 4.320.000 - firemillionertrehundre ogtjuetusen - kroner med tillegg av 18 - atten - prosent rente fra 21 mai 1988 til 31 desember 1993 og 12 - tolv - prosent rente fra 1 januar 1994 til betaling skjer.

3. I saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett betaler Kjell Haughom 668.274 - sekshundreogsekstiåttetusentohundreogsyttifire - kroner til Norex Offshore AS.

4. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.