HR-1995-154-B - Rt-1995-1738
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-11-15 |
| Publisert: | HR-1995-00154-B - Rt-1995-1738 (548-95) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Dissens: 3-2 |
| Saksgang: | Agder Lagmannsrett LA-1995-00290 - Høyesterett HR-1995-00154 B, snr 178/1995 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: førstestatsadvokat Arnfinn Hval) mot A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae) |
| Forfatter: | Holmøy, Gjølstad, Backer, Mindretall: Skåre, Smith |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §233, §49, §127, §128, §147, §182, §222, §223, §227, §231, §232, §260, §267, §268, §35, §62, Straffeprosessloven (1981) §453 |
Dommer Holmøy: Agder lagmannsrett avsa 15 mai 1995 dom som for A har denne domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1968, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §182 første ledd 2. straffalternativ, straffeloven §260 første og tredje ledd, straffeloven §268 annet ledd jfr. §267, straffeloven §268 annet ledd jfr. §267 jfr. §49, straffeloven §128 første ledd, straffeloven §147 første og annet ledd 3. straffalternativ, straffeloven §222 første ledd 2. straffalternativ jfr. §232 3. punktum, straffeloven §223 første og annet ledd, straffeloven §227 2. straffalternativ jfr. §232 3. punktum, straffeloven §147 første og annet ledd 1. straffalternativ, straffeloven §231 jfr. §232 jfr. §49, straffeloven §127 første ledd 1. straffalternativ og straffeloven §233 første og annet ledd jfr. §49, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 15 - femten - år. I straffen fragår 229 - tohundreogtjueni - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. Hos A inndras en Colt pistol modell Government serienr. C 209012, jfr. straffeloven §35.
3. A dømmes til å betale til X postkontor i erstatning kr 23644, - kroner tjuetretusensekshundreogførtifire, til B i erstatning kr 2687,- kronertotusensekshundreogåttisju - og i erstatning for ikke-økonomisk skade kr 20000,- kronertjuetusen, samt til C i erstatning for ikke-økonomisk skade kr 20000,- kronertjuetusen. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom."
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til dommen.
A har anket over lovanvendelsen og straffutmålingen. Anken over lovanvendelsen gjelder domfellelsen for forsøk på drap som omfattes av straffeloven §233 annet ledd.
Jeg finner at anken må forkastes.
A er dømt for en lang rekke, til dels meget alvorlige forbrytelser. Foruten drapsforsøk omfatter domfellelsen blant annet tre grove ran og et forsøk på grovt ran, flere trusler mot lensmannsbetjenter for å hindre pågripelse - straffeloven §128, flere andre tilfelle av alvorlige trusler, dels subsumert under §222 første ledd, 2. straffalternativ og dels under §227 første ledd, 2. straffalternativ, flere tilfelle av frihetsberøvelse som i forhold til §223 annet ledd ble ansett for å ha voldt en ualminnelig lidelse, og medvirkning til forsøk til betydelig legemsskade ved bruk av skytevåpen - straffeloven §231, jf §232, jf §49.
Det drapsforsøk som lovanvendelsesanken gjelder, har - i likhet med de fleste andre forhold i saken - tilknytning til det siste ranet, som ble begått 28 september 1994 på Y postkontor, X. I sin begrunnelse for straffutmålingen har lagmannsretten gitt en beskrivelse av såvel planleggingen som gjennomføringen av ranet og det som senere fant sted, herunder gisseltaking, vold, trusler og drapsforsøk. Høyesteretts prøving av lovanvendelsesanken må i denne sak skje på grunnlag av lagmannens protokollerte rettsbelæring og det faktum som er lagt til grunn i spørsmålet til lagretten, eventuelt også i spørsmål som gjelder andre forhold som omfattes av domfellelsen.
I det spørsmål som gjelder forsøk på drap, er det gitt følgende gjerningsbeskrivelse:
"Torsdag 29. september 1994 i tidsrommet ca 08.35 - 08.55 i personbil på Z flyplass i Æ, holdt han en usikret skarpladd pistol mot hodet til politibetjent D i hensikt å drepe D, såfremt han ikke fikk innfridd krav om penger og fly til disposisjon innen kl. 09.00. Handlingen ble avbrutt som følge av at politiet gikk til væpnet aksjon og pågrep ham ca kl. 08.55."
Ifølge rettsboken ble det etter forsvarerens begjæring protokollert følgende fra lagmannens rettsbelæring:
"Det er et absolutt krav at det er tatt en beslutning om å drepe. Hvis det ikke er tatt et endelig standpunkt kan han ikke straffes for drap. Forutsatt at det er tatt en endelig beslutning om å drepe, og han sitter med ladd usikret pistol mot Ds hode er jeg personlig tilbøyelig til å si at det er et forsøk - forutsatt at han har bestemt seg for å drepe."
Forsvareren for Høyesterett har gjort gjeldende at rettsbelæringen er misvisende ved at det i for stor grad er lagt vekt på fullbyrdelsesforsett. Objektivt sett hevdes det ikke å være tilstrekkelig til domfellelse for forsøk på drap at domfelte holdt en ladd pistol mot politibetjentens hode. Når det gjelder en så alvorlig forbrytelse som drap, må det - hevdes det - kreves at det er løsnet eller forsøkt løsnet skudd for at grensen mellom straffri forberedelse og straffbart forsøk er overskredet. Det er viktig å kunne knytte straffbart forsøk til objektivt konstaterbare forhold. Det er videre vist til at pistolen ikke var skyteklar, idet hanen ikke var nedspent. Forsvareren har videre påberopt at den tidsfrist som var knyttet til domfeltes krav, ikke var utløpt. Man må dessuten ta i betraktning at ransmennene kunne forlenget fristen, noe de tidligere hadde gjort. Det bestrides at domfelte hadde drapshensikt.
Jeg skal til dette bemerke:
Lagretten har funnet bevist at domfelte holdt en skarpladd pistol mot politibetjentens hode i hensikt å drepe hvis han ikke fikk sine krav innfridd innen et visst tidspunkt. Dette faktiske forhold må Høyesterett legge til grunn både når det gjelder det objektive saksforhold og domfeltes subjektive forhold.
Objektivt må grensen mellom straffri forberedelse og straffbart forsøk i alminnelighet være overskredet når en gjerningsmann er kommet så langt som til å holde en skarpladd pistol mot offerets hode. Om hanen var nedspent eller ikke, kan ikke ha avgjørende betydning.
Det må imidlertid vurderes om de vilkår som var satt fra domfeltes side for å realisere sin drapshensikt, innebærer at det ikke foreligger forsøk på drap, men i tilfelle en trussel.
Som det fremgår av den protokollerte rettsbelæring var lagmannen tilbøyelig til å si at det forelå forsøk på drap når A satt med en usikret pistol mot politibetjentens hode, forutsatt at han hadde tatt et endelig standpunkt om å drepe. Isolert sett kan denne uttalelse ikke gi uttrykk for en uriktig rettsanvendelse. Hvorvidt det forelå straffbart forsøk må imidlertid vurderes på grunnlag av gjerningsbeskrivelsen i spørsmålet til lagretten. Det er nærliggende å se lagmannens noe reserverte formulering i sammenheng med de vilkår som var satt for at drapshensikten skulle realiseres.
Hvorvidt vilkår for utførelsen innebærer at det ikke foreligger forsøk på drap, men en trussel, kan etter min mening ikke besvares helt generelt. I utgangspunktet innebærer nok slike vilkår en typisk trusselsituasjon. Forholdet kan imidlertid ligge slik an at det foreligger forsøk på drap.
Det må i dette tilfellet legges til grunn at A ville realisert sin drapshensikt hvis han ikke var blitt hindret av politiets aksjon. Dette er etter min mening en naturlig tolking av lagrettens kjennelse. Jeg legger da først og fremst vekt på gjerningsbeskrivelsen i spørsmålet, men også andre momenter har betydning. Jeg minner om forutsetningen i lagman nens rettsbelæring om at As beslutning om å drepe måtte være endelig. Situasjonen var dessuten meget dramatisk allerede da politiets aksjon ble gjennomført. De vilkår om fly og penger som var satt fra As side, må anses åpenbart urealistiske, noe politiets aksjon bekrefter. Dessuten var det bare fem minutter igjen av As tidsfrist da aksjonen fant sted. På denne bakgrunn finner jeg at det ved lovanvendelsen i dette tilfellet ikke kan være grunn til å legge vekt på den tidsfrist og de vilkår som var satt fra As side.
Jeg finner etter dette at domfellelsen for forsøk på drap ikke bygger på en uriktig lovanvendelse.
Lagmannsrettens straffutmåling er etter min mening ikke for streng. Jeg innskrenker meg her til å vise til lagmannsrettens begrunnelse.
Jeg tilføyer at straffen i denne sak burde vært den samme uavhengig av løsningen av det foreliggende lovanvendelsesspørsmål.
Det er opplyst at domfelte har påbegynt fullbyrdingen av dommen, jf straffeprosessloven §453.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Skåre: Jeg er kommet til at anken må tas til følge for så vidt gjelder domfellelsen for forsøk på drap.
Det som er karakteristisk for den protokollerte del av lagmannens rettsbelæring, er at den knytter seg til spørsmålet om det foreligger forsett om å fullbyrde et drap. Spørsmålet er imidlertid også om man ut fra de ytre omstendigheter er kommet "så langt frem mot forbrytelsens utførelse at det ikke reiser sig grunnet tvil om at han i umiddelbar forbindelse med de allerede utførte handlinger vilde ha bragt forbrytelsen til utførelse hvis om han ikke var blitt hindret ved tredjemanns inngripen" jf Rt-1939-890. Det som i denne forbindelse er av betydning, er at det dreier seg om å gjennomføre en straffbar handling som de aller fleste vil vike tilbake for. Det er videre karakteristisk for situasjonen at den straffbare handling bare forutsettes å ville bli gjennomført hvis kravet om penger og fluktmuligheter ikke ble imøtekommet. Det var noen tid igjen av fristen, og det skal ikke utelukkes at erkjennelsen av ikke å kunne lykkes også kunne ha betydning for gjennomføring av trusselen om drap. Spørsmålet om domfelte allerede før politiet grep inn, erkjente at spillet var tapt, må eventuelt inngå i den vurdering lagretten skulle ha foretatt - at lagmannsretten i sine straffutmålingssynspunkter nevner dette, kan jeg ikke tillegge vekt.
Det er mulig at lagmannen i sin rettsbelæring har berørt de spørsmål som jeg her har vært inne på. Jeg finner imidlertid ikke å kunne se bort fra at den fokusering på det subjektive vilkår for forsøksstraff som lå i protokollasjonen, kan ha medført at lagrettens vurdering av skyldspørsmålet ikke er skjedd med den nødvendige bredde. Jeg stemmer derfor for at lagmannsrettens dom oppheves for så vidt dommen gjelder forsøk på drap.
Jeg er enig med førstvoterendes syn på straffutmålingen.
Dommer Gjølstad: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Holmøy.
Dommer Backer: Likeså.
Justitiarius Smith: Jeg er enig med annenvoterende, dommer Skåre.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne kjennelse:
Anken forkastes.