Hopp til innhold

HR-1995-217-S - Rt-1995-374

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1995-02-02
Publisert: HR-1995-00217-S - Rt-1995-374 (88-95)
Stikkord: Hjemmebrenning, Alkoholloven, Foreldelse
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1995-00217 S, jnr 76/1995
Parter:
Forfatter: Langvand, Bugge, Halvorsen
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §67, Alkoholloven (1989) §10-1, Alkoholloven (1989), §34, §35, §62, §63, Straffeprosessloven (1981) §350, §3-1, §8-1, §8-5


Skien politikammer utferdiget 23 november 1994 siktelse mot A, født xx.xx.1954, for overtredelse av:

"I. Alkoholloven §10-1 1. straffalternativ, jf. §8-1, for ulovlig å ha foretatt tilvirkning eller omdestillasjon av brennevin, ved at han i tidsrommet desember 1991 - mars 1992 i sin bolig i Xveien 80 i Y, tilvirket 90 liter brennevin.

II. Alkoholloven §10-1 1. straffalternativ, jf. §3-1 første ledd, hvoretter salg av brennevin bare kan foretas av A/S Vinmonopolet, ved at han til tid som nevnt i post I, solgte det der nevnte brennevin til B for tilsammen kr 9000,-.

III. Alkoholloven §10-1, 1. straffalternativ, jf. §8-5, for uten tillatelse å ha hatt i besittelse apparater, herunder deler og utstyr som var bestemt for eller som finnes tjenlige for tilvirkning eller omdestillering av sprit eller brennevin, ved at han tirsdag 17. mars 1992 ca kl. 10.15 i sin bolig i Xveien 80 i Y, var i besittelse av 1 destillasjonsappartat for fremstilling av sprit som bl.a. var blitt benyttet til tilvirkningen av det i post I nevnte brennevin.

Straffeloven §62 første ledd og eventuelt §63 annet ledd får anvendelse."

Skien og Porsgrunn forhørsrett avsa onsdag 21 desember 1994 dom med slik domsslutning:

"1. A, født xx.xx.1954, frifinnes.

2. A, født xx.xx.1954, dømmes til å tåle inndragning av et destillasjonsapparat og 19 -nitten- kanner, og kr 9000,- kronernitusen, jfr. straffeloven §34, jfr. §35, første ledd."

Om saksforholdet vises til forhørsrettens dom.

Politimesteren i Skien har anket over lovanvendelsen som hevdes å være uriktig for så vidt som tiltalte er frifunnet på grunn av foreldelse.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at dommen må oppheves, jf straffeprosessloven §350 første ledd nr 1. Det er den høyeste strafferamme i en straffebestemmelse som er avgjørende for foreldelsesfristens lengde etter straffeloven §67. Har straffebestemmelsen en forhøyet strafferamme som kommer til anvendelse i særlige tilfeller etter domstolens skjønn, er det denne som er avgjørende uavhengig av om det foreligger slike omstendigheter i den konkrete saken, jf avgjørelser i Rt-1962-494 og Rt-1992-723. I dette tilfellet er det derfor den strafferamme på 2 år som er fastsatt i alkoholloven §10-1 annet ledd som skal legges til grunn ved beregningen av foreldelsesfristen etter straffeloven §67.

Slutning :

Forhørsrettens dom oppheves for så vidt A, født xx.xx.1954, er frifunnet for de forhold som er omhandlet i siktelsens poster I, II og III.