HR-1995-287-K - Rt-1995-922
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-05-04 |
| Publisert: | HR-1995-00287-K - Rt-1995-922 (279-95) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00287 K, jnr 70/1995 |
| Parter: | Odd Olsen, Wilhelm Østebrød, Tønnes Tønnesen (advokat Kåre Vierdal) mot Arne Ove Østebrøt, Alf Østebrøt, Ragnar Leknes (advokat Kjell Holst Sæther) |
| Forfatter: | Skåre, Bugge, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §176, §180, §180, §181 |
Ved stevning av 6 juli 1990 til Dalane herredsrett reiste Odd Olsen, Wilhelm Østebrøt og Tønnes Tønnesen søksmål mot Arne Ove Østebrøt, Alf Østebrøt og Ragnar Leknes om veiretter i Rausvågen. Herredsretten avsa 6 mai 1991 dom med slik domsslutning:
"1. De saksøkte frifinnes for samtlige forhold som framgår av påstand i stevningen.
2. Odd Olsen, Wilhelm Østebrød og Tønnes Tønnesen dømmes til å betale de saksøkte v. adv. K. Holst Sæther kr. 22.600,- tjuetotusensekshundrede 00/100 kroner innen 14 - fjorten - dager fra denne doms forkynnelse. "
Odd Olsen m fl påanket dommen til Gulating lagmannsrett. Arne Ove Østebrøt m fl påstod prinsipalt at anken måtte avvises fordi kravet til ankegjenstandens verdi ikke var oppfylt. Lagmannsretten tok ikke standpunkt til dette under saksforberedelsen. Ankeforhandling ble holdt den 11 og 12 mai 1993. Lagmannsretten avsa 27 mai 1993 kjennelse med slik slutning:
"1. Ankesak nr. 91 - 00705 for Gulating lagmannsrett avvises.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler de ankende parter in solidum kr. 28.400,- tjueåttetusenfirehundre 00/100- til ankemotpartene innen to -2- uker fra kjennelsens forkynnelse."
Odd Olsen m fl påkjærte kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg som 16 september 1993 avsa kjennelse med slik slutning:
"Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling ved lagmannsretten.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Arne Ove Østebrøt, Alf Østebrøt og Ragnar Leknes en for alle og alle for en til Odd Olsen, Wilhelm Østebrød og Tønnes Tønnesen i fellesskap 3.000 - tretusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. "
Det er i kjennelsen uttalt at spørsmålet om saksomkostninger for øvrig måtte avgjøres i den dom eller kjennelse som avslutter saken. Kjennelsen er inntatt i Rt-1993-1102.
Det ble avholdt nytt rettsmøte den 19 desember 1994, og den 23 januar 1995 ble det avsagt dom med slik domsslutning:
"1. Dalane herredsretts dom av 6. mai 1991 stadfestes i den utstrekning dommen er påanket.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Odd Olsen, Wilhelm Østebrød og Tønnes Tønnesen en for alle og alle for en kr. 42.000,- kronerførtitotusen 00/100 - til Arne Ove Østebrøt, Alf Østebrøt og Ragnar Leknes i fellesskap innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne dommen."
Odd Olsen m fl har i rett tid påkjært lagmannsrettens omkostningsavgjørelse, domsslutningens post 2, til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder de kostnader som behandlingen av avvisningspåstanden medførte. Det er vist til at kjæremålsutvalget uttalte at spørsmålet om saksomkostninger skulle avgjøres i den dom eller kjennelse som avsluttet saken. Av lagmannsrettens dom fremgår ikke at dette spørsmålet er vurdert. Lagmannsretten har anvendt tvistemålsloven §180 første ledd uten å vurdere hvorvidt Arne Ove Østebrøt m fl skal måtte dekke de merkostnader (egne og motpartens) som den ubegrunnede påstand om avvisning har medført. Det antas å foreligge saksbehandlingsfeil fra lagmannsrettens side når avvisningssaken ikke er tillagt vekt ved saksomkostningsavgjørelsen. Den ubegrunnede avvisningspåstanden innebærer en særlig omstendighet som etter tvistemålsloven §180 første ledd skulle tilsi at Arne Ove Østebrøt m fl ikke fikk tilkjent saksomkostninger. Et annet rettslig grunnlag for ikke å tilkjenne saksomkostninger for lagmannsretten er tvistemålsloven §176, idet merkostnadene som avvisningspåstanden medførte ikke var nødvendig for å få saken betryggende utført. I den sammenheng må det tas hensyn til de samlede merkostnader, også de kjærende parters merkostnader med dobbeltbehandlingen.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts dom av 23.1.95 for så vidt gjelder saksomkostningsavgjørelsen, domsslutningens pkt. 2, oppheves og saksomkostningsspørsmålet gjenvises til ny behandling ved lagmannsretten.
2. Odd Olsen, Wilhelm Østebrød og Tønnes Tønnesen tilkjennes sakens omkostninger."
Arne Ove Østebrøt m fl har vist til at Odd Olsen m fl ikke har lagt ned påstand eller fremsatt anførsler om oppsplitting av saksomkostningene med hensyn til spørsmal om fremme av saken og realitetsbehandling av denne. Når dette ikke er tatt opp kan det vanskelig sees at lagmannsretten har begått saksbehandlingsfeil med hensyn til dette. Subsidiært er det anført at lagmannsretten i tilstrekkelig grad har vurdert saksomkostningsspørsmålet. Tidsforbruket med hensyn til avvisningen var ubetydelig. Under realitetsbehandingen skulle partene kun komme med korte bemerkninger om ankeverdien. Det ble for lagmannsretten heller ikke ført noe bevis om ankeverdien. Det vesentligste har vært knyttet opp til realiteten i saken.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet av 2.2.1995 tas ikke til følge. Det vil si Gulating lagmannsretts dom av 23.1.1995 for så vidt gjelder saksomkostningsavgjørelsen, domsslutningens pkt. 2 stadfestes.
2. Odd Olsen, Wilhelm Østebrød og Tønnes Tønnesen dømmes in solidum å betale sakens omkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens omkostningsavgjørelse, og utvalgets kompetanse er derfor begrenset til å prøve om avgjørelsen er i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd. Etter praksis kan utvalget også prøve om det foreligger saksbehandlingsfeil ved avgjørelsen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg avgjorde i kjennelsen av 16 sept ember 1993 bare omkostningsspørsmålet for utvalget. Saksomkostningspørsmålet for så vidt gjaldt den behandling som hadde funnet sted for de tidligere instanser, skulle avgjøres i den dom eller kjennelse som avsluttet saken. Det er dette lagmannsretten nå har gjort.
Lagmannsretten har med rette anvendt tvistemålsloven §180 første ledd selv om Arne Ove Østebrøt m fl ikke fikk medhold i den prinsipale avvisningspastanden, jf Rt-1962-119. Kjæremålsutvalget kan ikke se at det er en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke nærmere begrunnet hvorfor det ikke ble gjort unntak fra hovedregelen i §180 første ledd.
Etter praksis tilkjennes en part som har krav på fulle saksomkostninger normalt også omkostninger for grunnlag han ikke får medhold i, jf Schei: Tvistemålsloven med kommentarer Bind I side 370. Det gjelder også når han, slik som her, får fullt medhold i realiteten, men ikke medhold i en prinsipal avvisningspåstand.
Lagmannsretten uttaler, uten noen nærmere drøftelse, at de omkostningene som ble tilkjent var "nødvendige". Den inngitte omkostningsoppgaven, som uttalelsen er knyttet til, omfattet salær for begge ganger saken ble behandlet i lagmannsretten. Spørsmålet om en oppsplitting eller begrensning av saksomkostningene ble ikke tatt opp under ankeforhandlingene for lagmannsretten. Kjæremålsutvalget finner ikke at det var en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke nærmere har drøftet forholdet til tvistemålsloven §176. Lagmannsrettens vurdering kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste. Kjæremålsmotpartene tilkjennes etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd saksomkostninger for kjæremålsutvalget med kr. 1.500.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Odd Olsen, Wilhelm Østebrød og Tønnes Tønnesen en for alle og alle for en 1.500 - femtenhundre - kroner til Arne Ove Østebrøt, Alf Østebrøt og Ragnar Leknes i fellesskap innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.