HR-1995-29-K - Rt-1995-173
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-01-19 |
| Publisert: | HR-1995-00029-K - Rt-1995-173 (38-95) |
| Stikkord: | Tingsrett, Jordskifte, Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating Lagmannsrett LG-1993-00616 - Høyesterett HR-1995-00029 K, jnr 381/1994 |
| Parter: | Jetmund Haugsvær, Anna Haugsvær (advokat Fredrik Verling) mot Leiv Haugsvær, Gerd-Astrid Haugsvær (advokat Endre Grande v/advokat Vidar Kleppe) |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Langvand, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Jordskifteloven (1979) §61, Jordskifteloven (1882), Tvistemålsloven (1915) §385, §392, §403, §404 |
Leiv Haugsvær og Gerd-Astrid Haugsvær, eiere av gnr 47 bnr 1 i Masfjorden, fremsatte 1 august 1991 begjæring om jordskifte for å få avløst en bruksrett Jetmund Haugsvær og Anna Haugsvær, eiere av gnr 47 bnr 4 i Masfjorden, hadde på en parsell av deres eiendom. Jetmund Haugsvær og Anna Haugsvær tok til motmæle og gjorde gjeldende at de var grunneiere og ikke bare bruksberet tiget til den aktuelle parsell.
Nord og Midthordland jordskifterett avsa 19 mai 1993 kjennelse med slik slutning:
"1. Saka vert å avvisa for jordskifteretten.
2. Sakskostnader vert ikkje tilkjende."
Jordskifterettens flertall fant at grunnlaget for avløsningssak ikke var tilstede idet retten la til grunn at Jetmund Haugsvær og Anna Haugsvær var grunneiere til det omtvistede areal. Mindre tallet fant at de bare hadde bruksrett og at vilkårene for å fremme saken på formelt grunnlag var tilstede. Kjennelsen var enstemmig hva gjaldt saksomkostningsspørsmålet.
Leiv Haugsvær og GerdAstrid Haugsvær påkjærte jordskifterettens kjennelse til Gulating lagmannsrett. Kjæremålets innhold ble senere presisert slik at det prinsipalt var ment som en anke til lagmannsretten, subsidiært som et kjæremål. Leiv Haugsvær og Anna Haugsvær påstod kjæremålet avvist idet de mente korrekt rettsmiddel ville være anke til jordskifteoverretten. Angående rettsmiddelspørsmålet avsa lagmannsretten 21 september 1994 kjennelse med slik slutning:
"1. Saken avvises som anke, men fremmes som kjæremål for lagmannsretten.
2. Saksomkostningsavgjørelsen utstår."
I kjæremålet angående jordskifterettens avgjørelse avsa lagmannsretten etter muntlige forhandlinger deretter kjennelse 6 oktober 1994 med slik slutning:
"1. Saken fremmes for jordskifteretten.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke hverken for jordskifteretten eller lagmannsretten."
Saksforholdet for øvrig fremgår av jordskifterettens og lagmannsrettens kjennelser.
Jetmund Haugsvær og Anna Haugsvær har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg hva angår lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking. Det anføres at kjæremål til lagmannsretten i denne saken er feil rettsmiddel. Det er derfor en saksbehandlingsfeil at saken ble tatt under behandling som kjæremålssak ved Gulating lagmannsrett.
Det er dernest en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten har avsagt kjennelse med slutning om at jordskiftesaken fremmes. Det anføres at med den prejudisielle avgjørelse angående eiendomsforholdene som lagmannsretten legger til grunn, skulle lagmannsretten i tilfelle ha opphevet jordskifterettens avgjørelse og vist saken tilbake til jordskifteretten for ny behandling.
Det er videre en lovtolkingsfeil når lagmannsretten legger til grunn at den som påstår at teigblanding fortsatt kan eksistere etter et jordskifte, har bevisbyrden for dette. Det anføres at en slik bevisbyrderegel med utgangspunkt i jordskifteloven av 1857 dermed er gitt en videre/uriktig fortolkning enn det er grunnlag for. Med utgangspunkt i samme bevisbyrderegel anføres subsidiært at denne er upresist angitt og anvendt i kjennelsesgrunnene, hvilket gir mangelfulle kjennelsesgrunner og derved saksbehand lingsfeil.
Kjæremotparten anfører at lagmannsrettens kjennelse 21 september 1994 om å fremme kjæremålet, er en prosessledende kjennelse. Det er ikke adgang til å gjøre prosessledende avgjørelser avsagt i forbindelse med behandlingen av et kjæremål til kjæremålsgrunn over hovedkjæremålet, jf Rt-1963-55. Subsidiært anføres det at en avvisningskjennelse som er begrunnet i manglende prosessu elle forutsetninger for fremme av en sak, er en avvisning "av andre enn materielle grunnar", jf jordskifteloven §61 tredje ledd bokstav a. Riktig rettsmiddel mot en slik avvisnings kjennelse er derfor kjæremål til lagmannsretten.
Kjæremotparten bestrider videre at lagmannsretten ikke har kompetanse til å fatte bestemmelse om fremme av sak ved jordskifteretten. Jordskifterettens kjennelse ble påkjært under henvisning til at jordskifteretten hadde tatt feil i sin bevisbedømmelse i spørsmålet om hvem som var eiendomsberettiget til det omstridte areal. Når kjæremålsretten som her finner at det foreligger feil ved den faktiske side ved jordskifterettens avgjørelse, skal kjæremålsretten treffe ny avgjørelse, jf tvistemålsloven §403 annet ledd, jf §392 første ledd. Opphevelse av jordskifterettens kjennelse er forbeholdt tilfeller der det er påvist feil ved jordskifterettens saksbehandling, jf tvistemålsloven §403 annet ledd, jf §385 annet ledd.
Kjæremotparten kan heller ikke se at det foreligger noen feil ved lagmannsrettens tolking av den bevisbyrderegel den kjærende part viser til. Videre bestrides den kjærende parts subsidiære anførsel om at samme bevisbyrderegel er upresist angitt og anvendt i premissene for kjennelsen på en måte som i seg selv representerer en saksbehandlingsfeil.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Saken gjelder et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse etter tvistemålsloven §404 er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking.
Den kjærende part gjør gjeldende at lagmannsretten har begått saksbehandlingsfeil når saken er behandlet som kjæremålssak av lagmannsretten. Dette spørsmål om lagmannsrettens kompetanse må utvalget ta stilling til. Lagmannsrettens kjennelse av 21 september 1994, som ikke er påkjært, hindrer ikke prøving av spørsmålet i kjæremålssaken for utvalget. Saken i Rt-1963-55, som er påberopt av kjæremotparten, gjaldt ikke et slikt kompetansespørsmål, og har ikke betydning i denne sak.
De avgjørelser i jordskiftesaker som kan påkjæres til lagmanns retten er angitt i jordskifteloven §61 tredje ledd. Saken reiser spørsmål om tolkingen av §61 tredje ledd bokstav a som bestemmer at avgjørelse i spørsmål om avvisning "av andre enn materielle grunnar" er gjenstand for kjæremål til lagmannsretten. Jordskifterettens avgjørelse om avvisning er bygget på at Jetmund Haugsvær og Anna Haugsvær har eiendomsrett til den aktuelle parsell, og at det da ikke er grunnlag for jordskifte. Dette er etter utvalgets syn en avvisning av materielle grunner. Det følger av en naturlig forståelse av loven og tilsies av de hensyn rettsmiddelsordningen bygger på. Utvalget viser også til Austenå/Øvstedal, Jordskifteloven (1994) side 229.
Rettsmidlet var da anke til jordskifteoverretten, jf jordskiftelovens §61 fjerde ledd, og kjæremålet skulle ha vært avvist fra lagmannsretten.
Lagmannsrettens kjennelse må derfor oppheves. Utvalget finner at saken bør hjemvises til lagmannsretten for avgjørelse av omkostningsspørsmålet i forbindelse med avvisningskjennelsen.
Kjæremålet har ført frem. De kjærende parter har nedlagt påstand om saksomkostninger. Utvalget tar kravet til følge og setter omkostningene, inklusive kjæremålsgebyr, til kr 6.000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til lagmannsretten.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Leiv Haugsvær og Gerd-Astrid Haugsvær en for begge og begge for en til Jetmund Haugsvær og Anna Haugsvær til sammen 6.000 sekstusen kroner innen 2 to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.