HR-1995-304-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-05-18 |
| Publisert: | HR-1995-00304k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Frostating Lagmannsrett LF-1992-494 - Høyesterett HR-1995-00304K, jnr 253/1994 |
| Parter: | Erling T Eggen mot Orkdal Elverk (advokat Ola Fossvoll) |
| Forfatter: | Skåre, Bugge, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §176, §181, §373 |
Ved stevning datert 7 juni 1990 reiste advokat Erling T Eggen på vegne av seg selv og 8 andre grunneiere sak ved Orkdal herredsrett, og følgende påstand ble nedlagt:
"1. Orkdal El-Verk tilpliktes å regulere Hoston- og Ringvannet på det nivå som ble forutsatt i konsesjonstildelingen i 1940.
2. Orkdal El-Verk tilpliktes å manøvrere Hoston- og Ringvannet i overenstemmelse med manøvreringsreglementet, og slik at forskriftene om øvre reguleringsgrense overholdes.
3. Orkdal El-Verk tilpliktes å erstatte saksøkerne den skade som er forvoldt ved rettsstridig regulering/manøvrering av Hostonvannet.
4. Orkdal El-Verk tilpliktes å erstatte saksøkeren deres kostnader i forbindelse med saken."
Under hovedforhandlingen opptrådte Børge Jørgensen-Dahl som prosessfullmektig, og påstanden ble endret til å lyde som følger:
"1. Høyeste regulerte vannstand fastsettes av Orkdal herredsrett til en bestemt angitt høyde i forhold til topp av fastmerke på baksiden avdemningen ved Hostonvannet.
2. Saksøkte kjennes erstatningsansvarlig overfor saksøkerne for rettsstridig regulering/manøvrering av Hostonvannet.
3. Saksøkte tilpliktes å erstatte saksøkerne sakens fulle omkostninger."
Orkdal herredsrett avsa dom den 18 mai 1992 med slik domsslutning:
"1. HRV i Hostonvatnet og Ringavatnet skal ligge på kote 197.08 (topp messingkule i bolt på land), som er i samsvar med den lokale måleenhet 157.7 (plate i bolt på land).
2. Orkdal Elverk betaler erstatning for påførte skader ved feilmanøvrering av Ringavatnet og Hostonvatnet. Erstatningen skal i mangel av forlik fastsettes ved skjønn som begjæres av Orkdal Elverk.
3. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Erling T Eggen og 6 andre grunneiere anket domsslutningens punkt 1 og punkt 3 til Frostating lagmannsrett. Under ankeforberedelsen overtok advokat Terje Herrem som prosessfullmektig for de ankende parter. Under ankeforhandlingen nedla de ankende parter slik påstand:
"1. HRV i Hostonvatnet og Ringavatnet skal ligge på kote 196,78 (30 cm under messingkule på bolt på land).
2. Orkdal Elverk betaler saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett."
Frostating lagmannsrett avsa dom den 15 juni 1994 med slik domsslutning:
"1. HRV i Hostonvatnet og Ringavatnet skal ligge på kote 196,90 etter nytt målesystem.
2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen betaler Orkdal Elverk saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten til Ola Husby, John Anders Fiske, Lars Bjørkhaug, Jo Rune Øyaseter, Ola Groeggen, Odd Sandvik og Erling T Eggen i fellesskap med kr 210000,- tohundreogtitusen - kroner."
Lagmannsretten la ved saksomkostningsavgjørelsen til grunn at saken var dels vunnet, dels tapt, og de ankende parter ble under henvisning til tvistemålsloven §174 annet ledd tilkjent delvise saksomkostninger. I premissene har lagmannsretten foretatt en fordeling av salær og utgifter til de tre prosessfullmektigene, advokatene Erling T Eggen, Børge Jørgensen-Dahl og Terje Herrem.
Orkdal Elverk anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning av 13 februar 1995 ble anken nektet fremmet under henvisning til tvistemålsloven §373 tredje ledd nr 4.
Erling T Eggen har påkjært lagmannsrettens saksomkostningsav- gjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg og i hovedsak anført:
Det gjøres for det første gjeldende at saken stort sett ble vunnet av de ankende parter. Dette kommer tydeligere frem når man ser lagmannsrettens avgjørelse i sammenheng med herredsrettens avgjørelse, hvor grunneierne vant i spørsmålet om erstatningsansvaret for feil manøvrering i Hostonvannet, mens de tapte i spørsmålet om uriktig HRV (overoppdemning). I lagmannsretten vant de ankende parter frem med at HRV er lavere enn det Elverket i alle sammenhenger har forfektet. Rettens flertall fastsatte HRV 18 cm lavere. Grunneierne hadde ut fra sine forstudier påstått 30 cm.
Det gjøres videre gjeldende at domsresultatet er bedre enn forlikstilbudet fra Orkdal Elverk og også bedre enn grunneiernes eget forlikstilbud til Orkdal Elverk.
Det gjøres endelig gjeldende at den kjærende part har hatt et betydelig arbeid med saken i 10 år. Dette arbeid har i stor grad vært vanskeliggjort, fordi de tidligere eiere av Orkdal Elverk ikke har villet samarbeide for å finne frem til fakta. Grunneierne har således flere ganger måttet klage til Sivilombudsmannen. For arbeidet med saken innleverte den kjærende part en omkostningsoppgave hvor han krevde kr 230.000 i salær for sitt arbeid. Lagmannsretten har tilkjent ialt kr 50.000, og bare dekning av en tredjedel av utgiftene ble tilkjent av lagmannsretten. Det av lagmannsretten utøvde skjønn er uforsvarlig.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Frostating lagmannretts domsslutning i sak 92-494 A, dets punkt 2 oppheves og saken hjemvises til ny behandling i lagmannsretten, hvor det legges til grunn i omkostningsavgjørelsen at de ankende parter i det vesentligste har vunnet saken.
2. Orkdal El-verk tilpliktes å betale kostnadene ved nærværende kjæremål med kr 1500,-"
Orkdal Elverk har i sitt kjæremålstilsvar hovedsakelig anført:
Det er korrekt når lagmannsrettens flertall har kommet til at saken er dels vunnet, dels tapt. I reguleringssammenheng er det betydelig forskjell på om en senker HRV med 18 eller 30 cm.
Advokat Eggens omkostningsoppgave synes høy sett i forhold til omkostningsoppgavene fra de øvrige prosessfullmektiger i saken og det arbeid som det er kjent at advokat Eggen har utført Engasjementet som prosessfullmektig gikk langt ut over det som var nødvendig for å få saken betryggende utført og må antas å ha hatt sammenheng med partsinteressen for Erling T Eggen. Lagmannsrettens skjønn er ikke uforsvarlig, og de tilkjente omkostninger må anses tilstrekkelige.
Kjæremålsmotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Erling T. Eggen pålegges å betale Orkdal Elverks omkostninger ved kjæremålet."
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at utvalgets kompetanse i henhold til tvistemålsloven §181 annet ledd er begrenset til prøving av om omkostningsavgjørelsen er i "strid med loven". Utvalget vil imidlertid også kunne prøve om begrunnelsen er tilstrekkelig til å vurdere lovanvendelsen.
Den kjærende part var selv - sammen med 6 andre - part i selve søksmålet, og var i egenskap av advokat prosessfullmektig i den innledende fase av sakens behandling for herredsretten. Deretter overtok advokat Børge Jørgensen-Dahl som prosessfullmektig. Han fratrådte på grunn av sykdom under saksforberedelsen for lagmannsretten, og saken ble overtatt av advokat Terje Herrem.
Lagmannsretten anså saken som dels vunnet og dels tapt, men fant grunn til å anvende §174 annet ledd. Lagmannsretten (flertallet) fant at Orkdal Elverk må betale en "vesentlig del av saksomkostningene for motparten".
Utvalget kan ikke se at det er noen mangler ved lagmannsrettens lovanvendelse og begrunnelse så langt. Imidlertid er det noe uklart hvordan lagmannsretten har foretatt den konkrete vurdering med dette utgangspunkt. Advokat Jørgensen-Dahl har fått full dekning i henhold til sin omkostningsoppgave. For advokat Herrem er det foretatt en reduksjon av salæret med 20 prosent.
Den kjærende part innga en omkostningsoppgave som lød på kr 273.750 hvorav kr 43 550 var utgifter. Han fikk dekket kr 25.000 som salær som prosessfullmektig. Beløpet stemmer med hans egen omkostningsoppgave for herredsretten, hvor Eggen krevde salær med kr 25.000. Eggen krevde videre for herredsretten kr 190.000 for arbeid tidligere i saken og han har krevd kr 15.000 i tillegg til dette for sitt arbeid i forbindelse med sakens behandling i lagmannsretten.
Lagmannsretten har tilkjent ham kr 25.000 for "øvrig arbeid". Lagmannsretten (flertallet) tilføyer - etter at Eggen er tilkjent de foran nevnte beløp - at han "dels har opptrådt som prosessfullmektig, dels som part. Hans innsats har bidratt tilå redusere behovet for øvrig advokatbistand".
Utvalget forstår det slik at denne del av lagmannsrettens kjennelse ikke har sammenheng med det retten sier om anvendelsen av tvistemålsloven §174 annet ledd, men at den her har foretatt en vurdering av hva som bør kunne kreves dekket som "nødvendig" utgift, jf tvistemålsloven §176. Utvalget har ikke noe å bemerke til lagmannsrettens rettslige utgangspunkt når den reduserer beløpet ut fra en vurdering av i hvilken grad Eggen ved sitt eget arbeid har begrenset de øvrige advokaters behov for å gjøre undersøkelser m.v.
Den kjærende part har fått dekning for utgifter til en betenkning, men ikke for reiseutgifter, telefonutgifter og utgifter til kart og fotografier. Denne begrensing av Eggens krav har lagmannsretten ikke gitt noen begrunnelse for, og dette er en feil som må føre til at dommen for så vidt oppheves.
Spørsmålet om saksomkostninger bør utstå til avgjørelse i den kjennelse som avslutter saken.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Lagmannsrettens dom, domslutningens pkt 2, oppheves for så vidt den bygger på at Erling T Eggen ikke har rett til dekning av utgifter til reiser, kart, fotografier og telefon, og saken hjemvises til fortsatt behandling i lagmannsretten.
Spørsmålet om saksomkostninger utstår til avgjørelse i den kjennelse som avslutter saken.