HR-1995-34-B - Rt-1995-358
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-02-24 |
| Publisert: | HR-1995-00034-B - Rt-1995-358 (84-95) |
| Stikkord: | Fare for ferdselen, Straffutmåling, Sjøfartsforhold |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00034 B, snr 233/1994. |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Lars Frønsdal) mot A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae) |
| Forfatter: | Aasland, Schei, Coward, Tjomsland, Sinding-Larsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §351, §422, §52 |
A ble 18 mai 1994 satt under tiltale for overtredelse av straffeloven §422 annet ledd og §351 første ledd nr 1. Gjerningsbeskrivelsen etter §422 var følgende:
"Søndag 11. april 1993 om ettermiddagen i X førte han i beruset tilstand sin fritidsbåt, type Viksund, lengde 25 fot, fra Y utenfor Z og inn i indre skipslei til Æ kai."
Tiltalen etter §351 bygde på følgende gjerningsbeskrivelse:
"Til tid og på sted som nevnt under post I førte han der nevnte båt i slik tilstand som der beskrevet med den følge at han sovnet i farvannet ved Ø utenfor Å og båten stevnet rundt i ring med full fart uten vakthold og var nær ved å kollidere, med hurtigruteskipet Polarlys og lasteskipet Terningen."
Fosen herredsrett avsa 9 september 1994 dom med slik domsslutning:
"1. A dømmes for overtredelse av straffeloven §351 første ledd nr.1 til fengsel i 30 -tretti- dager.
Fullbyrdelsen av straffen utestår med en prøvetid på 2 -to- år.
I medhold av straffeloven §52 nr. 3 idømmes han en ubetinget bot stor kr 10000,- -kroner titusen 00/100-, eller hvis boten ikke betales/inndrives fengsel i 20 -tjue- dager.
2. Han frifinnes for tiltalens post I.
3. A tilpliktes å betale det offentlige sakens omkostninger med kr 5000,- - kroner femtusen 00/100- innen 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse."
Dommen ble avsagt under dissens på to punkter. Rettens flertall, meddommerne, fant at tiltalte nok var påvirket av alkohol under føringen av båten, men anså det ikke bevist at han var beruset, og frifant derfor for overtredelse av straffeloven §422 annet ledd. Rettens formann så annerledes på dette og stemte for fellelse. Videre stemte rettsformannen for at overtredelsen av straffeloven §351 første ledd nr 1 skulle straffes med ubetinget fengsel.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.Politimesteren i Uttrøndelag har anket over straffutmålingen, og hevder at det burde vært idømt ubetinget fengselsstraff. Aktor for Høyesterett har nedlagt påstand om en straff av fengsel i 15 dager.
Til bruk for Høyesterett er det innhentet personundersøkelse med samfunnstjenestevurdering fra Kriminalomsorg i frihet i Sør-Trøndelag.
Jeg er kommet til at anken ikke bør tas til følge.
Domfelte var på båttur med sin 25 fots plastbåt - sjark - med 25 HK motor. Kvelden før det straffbare forhold fant sted, hadde han under landligge drukket flere krus med kaffe oppblandet med hjemmebrent. Han gikk og la seg mellom kl 0100 og kl 0130. På grunn av sjøgang var han oppe flere ganger i løpet av natten for å kontrollere fortøyningene. Neste dag ca kl 1100 dro han ut med båten, men etter en tid sovnet han ved rattet. Båten, som gikk med en hastighet på ca 4 knop, befant seg da i skipsleden, og uten styring gikk den rundt i ring. Den var nær ved å kollidere med to skip, som måtte vike unna.
Straffeloven §351 første ledd nr 1 rammer den som "ved uvorren ... Seiling ... volder Fare for Færdselen paa offentligt Sted". I vår sak består det straffbare forhold ikke i båtens ukontrollerte ferd etter at domfelte hadde sovnet, selv om den i noen grad kan virke straffskjerpende. Det straffbare forhold består i at domfelte, i den tilstand han befant seg i etter å ha drukket kvelden forut og sovet dårlig om natten, bega seg ut i beferdede farvann med risiko for å sovne. Overtredelse av §351 første ledd nr 1 gjennom uvøren føring av båt vil etter omstendighetene kunne straffes med ubetinget fengsel, jf uttalelse i avgjørelsen i Rt-1973-433, som påtalemyndigheten har vist til. Forholdet i den saken var imidlertid klart mer graverende enn i vår sak. Ut fra det domfelte i vår sak er dømt for, finner jeg at det bør ha sitt forblivende med den straff herredsretten har utmålt. Den bot som er idømt i tillegg til den betingede fengselsstraff, innebærer en kraftig reaksjon hensett til domfeltes inntektsforhold. Jeg nevner ellers at domfeltes livssituasjon er vanskelig, og at det nå er gått nærmere to år siden det straffbare forhold.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.