Rt-1973-433

Instans:	Høyesterett - Kjennelse
Dato:	1973-04-07
Publisert:	Rt-1973-433
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 58/1973
Parter:	Statsadvokat Magnar Flornes, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman).
Forfatter:	Bendiksby, Leivestad, Sandene, Roll-Matthiesen, Ryssdal
Lovhenvisninger:	Løsgjengerloven (1900) §17, Straffeloven (1902) §351, §422, §258, §415, §418, §63, §7, Straffeloven (1902), Veitrafikkloven (1965) §22, §31

Dommer Bendiksby: Ved Moss herredsretts dom av 27. november 1972 ble A, født xx.xx.1932, dømt for overtredelse av straffelovens §422 annet ledd, samme lovs §351 nr. 1 og løsgjengerlovens §17, jfr. straffelovens §63, til fengsel i 22 dager.

Domfelte begjærte prinsipalt fornyet behandling ved lagmannsrett. Subsidiært har han påanket dommen til Høyesterett. Lagmannsrettsbehandling ble nektet ved beslutning av Kjæremålsutvalget den 12. januar 1973. Anken gjelder saksbehandlingen og lovanvendelsen for så vidt angår domfellelsen etter straffelovens §422 annet ledd og løsgjengerlovens §17; domfellelsen etter straffelovens §351 nr. 1 er ikke påanket. - - Anken over saksbehandlingen er begrunnet med at herredsretten ikke har gitt en tilfredsstillende beskrivelse av hva den bygger på med hensyn til beruselsen. - - Når det gjelder lovanvendelsen, er det anført at det er uriktig når herredsretten har antatt at domfeltes passbåt er «skip» i den betydning denne betegnelse er brukt i straffelovens §422. Det er videre hevdet at det beror På en feilaktig lovforståelse når herredsretten har funnet at domfeltes handling fant sted «under tjenesten». - - Med hensyn til domfellelsen etter løsgjengerlovens §17 er det gjort gjeldende at denne bestemmelse ikke kan anvendes i konkurrens med straffelovens §422 annet ledd eller §351 nr. 1 - - Subsidiært er det anket over straffutmålingen, idet det er gjort gjeldende at bøtestraff skulle vært anvendt eller at fengselsstraffen i hvert fall skulle vært betinget.

Om saksforholdet viser jeg til herredsrettens domsgrunner.

Jeg finner at anken må forkastes.

Når det for det første gjelder saksbehandlingen, finner jeg at herredsretten har redegjort tilstrekkelig for hva den har bygd på når den har funnet at domfelte var beruset. Det er ikke foretatt blodprøve, men herredsretten har vist til - - og lagt til grunn - - vitneforklaringer som klart og entydig gikk ut på at domfelte var beruset både om bord i båten og da han kom på land. Annet eller mer kan ikke kreves.

Når det gjelder lovanvendelsen bemerker jeg:

Side:434

Spørsmålet om hva som menes med uttrykket skip i straffelovens §422 annet ledd, er behandlet i kjennelse i Rt-1966-916 som herredsretten har nevnt og bygd på. Jeg viser til det som er anført i den nevnte dom, og tilføyer ytterligere: I Straffelovrådets innstilling angående endring av blant annet straffelovens bestemmelser om forbrytelser og forseelser i sjøfartsforhold som finnes som vedlegg 2 til Ot.prp. nr. 40-1961/62, er det i bemerkningene til §314 (proposisjonen side 89) uttalt:

«Straffelovrådet er av den oppfatning at paragrafen ikke bør være begrenset til å gjelde fører av «skip» i motsetning til båt eller annet fartøy. Som bemerket foran i avsnittet om en legaldefinisjon av begrepet skip, bør uttrykket skip forståes som omfattende alle fartøyer uansett størrelse, såfremt ikke noe annet fremgår av sammenhengen eller bestemmelsens formål. Bestemmelsene i §314 vil da få anvendelse f.eks. På føreren av en fiskebåt eller et lystfartøy, selv om det er under 4 registertonn, da det her ikke er noe som taler for at slike mindre fartøyer skal være unntatt.»

I anledning av uttrykkene «annet fartøys fører» i utkastet til §415 uttalte Straffelovrådet (proposisjonen side 89):

«Man antar at det her ikke kan lede til misforståelse at det tales om «annet fartøys fører», da ordet fartøy her ikke er brukt i motsetning til skip.»

De uttalelser av Straffelovrådet som er gjengitt, knytter seg til andre bestemmelser i straffelovens sjøfartskapittel enn den man her har å gjøre med. Men jeg anser det klart at de har gyldighet også for denne bestemmelse.

Som nevnt i avgjørelsen i Rt-1966-916 må det ved tolkingen av ordet skip legges avgjørende vekt på formålet med straffebestemmelsen. Det primære formål med bestemmelsen i §422 annet ledd er å skape sikkerhet og avverge fare i trafikken til sjøs. 1 det tilfelle som er behandlet i den nevnte avgjørelse i Rt-1966-916 dreide det seg om en 25 fots motorsjark med en motor på 15- - 18 hk. I vårt tilfelle har man å gjøre med en 17 fots plastbåt med motor på 115 hk. Domfelte har anslått toppfarten til 30 knop, men retten har antatt at fartøyet går atskillig raskere. Det er ikke tvilsomt at et fartøy av denne art representerer et betydelig faremoment i trafikken - - et større faremoment enn det fartøy man hadde å gjøre med i den før nevnte sak - - og spesielt betyr det et stort faremoment dersom føreren er beruset. Jeg mener etter det som er sagt at herredsretten med rette har lagt til grunn at det fartøy saken gjelder, er «skip» i lovens forstand.

Når man bygger på at fartøyet er å anse som skip, kan det ikke være tvilsomt at domfeltes handling fant sted «under tjenesten» i lovens forstand.

Anken over lovanvendelsen fører etter det som er sagt, ikke fram.

Jeg finner at heller ikke anken over straffutmålingen kan føre fram, og jeg kan i det vesentlige tiltre herredsrettens begrunnelse. Jeg mener at fengselsstraff må anvendes, og det kan ikke være

Side:435

tale om å gjøre straffen betinget. Jeg tilføyer at etter den beskrivelse herredsretten har gitt, hadde domfeltes manøvrering av båten et slikt preg av hensynsløshet og den innebar så store faremomenter at overtredelsen av straffelovens §351 nr. 1 alene måtte føre til ubetinget fengselsstraff.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Anken forkastes.

Dommer Leivestad: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Sandene, Roll-Matthiesen og justitiarius Ryssdal: Likeså.

Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Harald Skjerve Nielssen med domsmenn):

A er født den 23.3.1923 - - - - - - . Han er snekker av yrke, har en inntekt på ca. 25.000,- - og en formue på ca. 25.000,- - . Han forsørger 2 barn. Han er tidligere straffet 2 ganger for promillekjøring med bil i 1967 og 1971. Han er bøtelagt for trafikkforseelse (parkering), overtredelse av jaktloven og strl. §352, 1. avsnitt. - - - - - -

Etter det som fremkom under hovedforhandlingen legger retten følgende faktum til grunn:

Tiltalte hadde vært på fest på Hvaler natt til lørdag den 10. juni 1972. Han kom tilbake til sin bopel på Ekholt, Råde ved 14.00 tiden lørdag formiddag.

Han satte seg da i sin have, noe trett og noe i bakrus, og drakk et par øl, Brigg eller Pils - - det er han ikke sikker på.

Hans to gutter kom så på besøk. Litt senere kom en venn av guttene. Disse ville så ut på en hytte - - og ville benytte båten som fremkomstmiddel. Båten er en 17 fot passbåt av plast, type Nordkap Prins, utstyrt med 115 HK - - etthundreogfemten - - påhengsmotor. Tiltalte anslo toppfarten til ca. 30 knop - - retten vil anta at båten nok går adskillig raskere.

Det ble til at tiltalte skulle kjøre dem. De kjørte ut ved 18.00 tiden om kvelden.

På bryggen traff tiltalte sin gode venn Sverre Kristensen, som vitnet i saken. Kristensen forklarte under hovedforhandlingen at han var helt viss på at tiltalte var helt edru på dette tidspunkt, dvs. da han kjørte ut med båten. Dette legger retten til grunn.

Tiltalte kjørte så ut til hytten, la også inntil en annen brygge for å fylle opp bensin. Han satte av den ene sønnen og dennes venn.

På hjemturen hadde han med kun den yngste sønnen, Terje, som er 8 år gammel.

Nokså nær sitt hjem, i Krogstadfjorden, skjedde så hendelsen med Cs båt. Krogstadfjorden er smal på angjeldende sted - - og båtene er henvist til å bruke kun en renne av den. Det er meget trafikk med småbåter der om sommeren. Slik også denne kvelden - - etter vitneforklaringene var det temmelig stor trafikk med småbåter. Inne i fjorden innhentet tiltalte en fiskerbåt, tilhørende B. Tiltalte og Willy

Side:436

B er gamle kjente. Denne kvelden kjørte tiltalte opp på siden av B's båt, forsøkte å avpasse farten på passbåten slik at han kunne få snakke med B, idet han ville kjøpe ål av ham. Men B ville ikke ha noe med tiltalte å gjøre fordi tiltalte var beruset. I retten forklarte B at han ikke var i tvil om at tiltalte var beruset, han bygget da på manøvreringen, på måten tiltalte snakket på- «snøvlet» -, og på oppførselen forøvrig. Retten finner ingen grunn til å dra dette i tvil.

Mens tiltalte og B kjørte side om side, kom en annen hurtiggående passbåt kjørende imot dem, ut fjorden. Tiltalte ville kjøre om kapp med denne passbåten, han dreidde sin egen passbåt rundt aktenfor Bs fiskerbåt, og ga full gass for å ta igjen den andre passbåten.

Når tiltalte således satte etter den andre passbåten, hadde han samtidig kurs direkte for en 15 fots trebåt, tilhørende C.

C's båt lå ca. 50- - 60 meter bak Bs fiskerbåt i det tiltalte vendte rundt for å oppta forfølgelsen av den andre passbåten.

I Cs båt var foruten C selv, hans hustru, hans mindreårige sønn og hans svigerfar D. Båten er som nevnt 15 fot, laget av tre, utstyrt med en liten påhengsmotor, og gjør ca. 4 knop's fart.

Tiltaltes passbåt raste mot Cs båt i stor fart. C og hans frue ble oppmerksom på forholdet - - C reiste seg opp i båten og viftet med armene. I siste øyeblikk ble tiltalte oppmerksom på C, og fikk dreidd sin passbåt unna - - slik at kollisjon ble unngått. Han passerte imidlertid med bare ca. 10- - 15 cm. Klaring, og sendte en bråttsjø inn i robåten. De to personene som satt bak i båten ble gjennomvåte.

Tiltalte fortsatte ut fjorden idet han ville ta igjen den andre passbåten. Dette lykkedes for ham. Han kjørte så tilbake inn fjorden og fortøydde ved sin brygge, bare noen minutter etter at episoden med Cs båt hadde funnet sted, ved 19.30 tiden om kvelden.

På bryggen traff han både C og de som hadde vært med i Cs båt, og Kristensen - - som han hadde snakket med da han reiste ut.

Det ble endel diskusjon med C - - tiltalte ville ikke be om unnskyldning for kjøringen - - tvertimot, han uttalte noe slik som at «han skulle gjøre det hett for sommergjestene».

C, som vitnet under hovedforhandlingen, mente at tiltalte var beruset ved bryggen. Kristensen - - som var sikker på at tiltalte var edru når han reiste ut - - var like sikker på at tiltalte var åpenbart beruset når han kom tilbake. Han bygget da på snakket - - «tullpratet» - - og gangen. Kristensen kjenner tiltalte godt. Retten finner ikke grunn til å betvile hans forklaring.

Etter dette må retten legge til grunn at tiltalte ikke var beruset når han reiste ut på båtturen den kvelden - - men at han derimot var beruset når han kom tilbake - - og når han var ute på vannet og snakket med B. Retten finner det dermed bevist at han har drukket under båtturen.

Tiltalte ble kjørt hjem av Kristensen, spiste, drakk et par øl og «et par knerter» og gikk og la seg.

Litt senere på kvelden kom lensmannsbetjent Kvæven fra Råde lensmannskontor. Tiltalte måtte vekkes av sin mor. Lensmannsbetjent Kvæven opplyste under hovedforhandlingen at tiltalte var åpenbart be-

Side:437

ruset da han hentet ham. Han ble bragt til Råde lensmannskontor der det ble tatt alkotest, som gav positivt utslag. Han ble så bragt til Moss politikammer for å få tatt blodprøve. Dette ble det ikke noe av - - men han måtte tilbringe natten i fyllearresten.

Ang. tiltalens punkt I, strl. §422 annet ledd, må først avgjøres om tiltaltes båt går inn under lovens uttrykk «skip».

Ved fortolkingen av dette uttrykk støtter retten seg vesentlig til dommen i Rt-1966-916. I den dommen gjaldt det et fiskefartøy - - en sjark med en lengde på 25 fot, bredde 8 fot, 15- - 18 HK motor, drektighet 2,5 brutto registertonn, brukt til fiske i Lofoten og på Finnmarkskysten. Denne båten ble regnet som «skip» i §422 annet ledds forstand.

Dommen inneholder uttalelser av prinsipiell betydning. Det er blant annet i underrettens dom, som ble tilrådt av HR, uttalt at:

Straffeloven har ingen legaldefinisjon av skip. Spørsmålet om en legaldefinisjon var fremme i forbindelse med endringer i straffeloven i 1963. Komiteen til revisjon av sjømannsloven om straffebestemmelser for sjøfartsforhold hadde foreslått at det skulle innføres en legaldefinisjon, og at den nedre grense skulle være 4 brutto registertonn som var den nedre grense for måleplikten. Straffelovrådet var imidlertid ikke enig med komiteen. Straffelovrådet uttalte bl.a. «Når det gjelder lovovertredelser i sjøfartsforhold vil det iallfall neppe være riktig å oppstille som generell regel at et skip er et fartøy som er av målepliktig størrelse (over 4 reg.tonn og dekket). Det synes bl.a. å måtte legges vekt på hva formålet er med straffebestemmelsen. Skulle man legge til grunn dagliglivets språkbruk, ville grensen 4 tonn heller ikke passe. Det er ikke vanlig å kalle et fartøy på f.eks. 20- - 30 reg.tonn for «skip». Men i en lovbestemmelse vil det kunne være naturlig å bruke uttrykket som en fellesbetegnelse for alle slags fartøyer, uansett om fartøyet i alminnelighet helst betegnes som skip, skøyte, båt, fartøy eller farkost.

Straffelovrådet uttaler videre at «det antakelig kan sies at betegnelsen skip både i straffeloven og i andre lover omfatter ethvert fartøy uansett størrelsen med mindre noe annet fremgår av sammenhengen eller bestemmelsens formål. Å gi en uttrykkelig definisjon som ville være tilstrekkelig klar og samtidig formålstjenlig, antas å ville være meget vanskelig, og synes heller ikke å være særlig påkrevet. Man henviser for så vidt til Handelsdepartementets uttalelse om at mangelen av en legaldefinisjon ikke er opplyst å ha voldt vanskeligheter i praksis». Departementet var enig med straffelovrådet og noen legal-definisjon på skip ble ikke innført i straffeloven i 1963.

HR tilføyer: «I tillegg til de uttalelser fra straffelovrådets innstilling som herredsretten har gjengitt, og bygd på, og som finnes i Ot.prp. nr. 40-1961/62 85, nevner jeg følgende uttalelse av straffelovrådet angående den nye formulering av straffelovens §418 (s. 90 i den før nevnte proposisjon):»

«Den nåværende lov bruker i første ledd betegnelsen «skib». Etter straffelovrådets mening medfører det ingen realitetsendring her å bruke «fartøy», jfr. bemerkningene foran til §415.»

Underretten sier videre og dette ble tiltrådt av HR:

«Avgjørende for om et fartøy skal betegnes som skip etter straffelovens §422 annet ledd må da etter rettens oppfatning bli lovens formål, og i

Side:438

sammenheng hermed den fart fartøyet skal nyttes til. Om fartøyet etter det rent språklige kan betegnes som skip må være uten betydning. Lovens formål er å hindre fyllekjøring til sjøs og den fare dette generelt sett innebærer for skip og mannskap.»

HR sier: «I samsvar med den uttalelse fra straffelovrådet som herredsretten har gjengitt, finner jeg, som herredsretten, at det ved tolkingen av betegnelsen «skip» må legges avgjørende vekt på formålet med straffebestemmelsen. Det primære formål med bestemmelsen i §422, annet ledd, er å skape sikkerhet og avverge fare i trafikken til sjøs.»

I nærværende tilfelle dreier det seg om fyllekjøring med en meget hurtiggående 17 fots passbåt med 115 HK motor.

Retten vil fremheve den fare en slik båt representerer. Den kan kjøres i meget høye hastigheter - - og det også i trange farvann, mellom andre småbåter - - nær brygger og badeplasser. Andre båter vil vanskelig kunne komme unna p.g.a. den store hastigheten. Man hører stadig Klager om uvettig og farlig kjøring med slike båter.

I en eventuell kollisjon med en annen liten båt vil følgene kunne bli alvorlige, på grunn av den fart båten kommer i, og på grunn av at båten nærmest ligger oppå vannflaten og således vil kunne slenges oppi eller over andre båter ved kollisjon og derved volde skade både ved sin tyngde, sin fart, og ved propellen.

Lovens formål tilsier derfor at en båt som den i det foreliggende tilfelle må kunne gå inn under uttrykket «skip» i strl. §422 annet ledds forstand, selv om en passbåt ikke går inn under hva folk i daglig tale regner som «skip».

Det neste spørsmål blir om det i lovens uttrykk «tjenesten» ligger en begrensning, i den forstand at det må være et kontraktsmessig tjenesteforhold for at forholdet skal kunne rammes av straffebestemmelsen. Også dette forhold ble vurdert i Rt-1966-916. Herredsretten uttalte, og det synes som om Høyesterett også gav dette sin tilslutning, at «med tjeneste menes i denne lovbestemmelse ikke bare arbeide i andres tjeneste, altså tjeneste man er forpliktet til ifølge avtale. Det må være klart at det loven tar sikte på med uttrykket tjeneste (for skipsfører) er den oppgave å føre skipet uansett grunnlag. Det må således omfatte også den som fører eget skip, eller leiet fartøy som i dette tilfelle».

Retten vil følge denne oppfatning, og legger således til grunn at når tiltalte kjørte sin passbåt var han i «tjenesten» i strl. §422 annet ledds forstand.

Det neste spørsmål er om tiltalte i det foreliggende tilfelle beruset seg «under tjenesten» eller «når denne forestår».

Det fremgår av den tidligere redegjørelse av det faktum retten har funnet bevist at tiltalte beruset seg «under tjenesten» dvs. på båtturen. Forholdet var at tiltalte var edru når han reiste ut, men beruset når han kom tilbake - - da må man kunne legge til grunn at han har drukket underveis.

Spørsmålet om alkoholpåvirkningen var sterk nok til å tilfredsstille lovens krav, har vært diskutert under saken. En kan der vise til dom i Rt-1965-259. I det tilfelle var det eneste bevis som forelå en beregnet alkoholkonsentrasjon på grunnlag av blodprøve tatt tre timer etter kollisjonen. Alkoholkonsentrasjonen var ca. 1,6 promille på det høyeste og ca.

Side:439

1,38 promille i kollisjonsøyeblikket, men dette ble ikke ansett tilstrekkelig.

I det foreliggende tilfelle ble det ikke tatt blodprøve. Derimot har man vitneforklaringer å bygge på. Retten legger her særlig vekt på B's og Kristensen's vitneprov. Begge kjente tiltalte fra før og var ikke i tvil om at tiltalte var beruset, henholdsvis ute på fjorden og når han kom inn til bryggen.

Retten finner ikke å kunne fravike disse vitneprov, og kommer således til at tiltalte var «beruset» i den forstand ordet brukes i strl. §422 annet ledd.

Etter dette er retten kommet til at de faktiske forhold i saken dekkes av gjerningsbeskrivelsen i strl. §422 annet ledd.

Retten finner at også de subjektive vilkår for straff etter denne paragraf er til stede.

Tiltalte finnes etter dette skyldig i overtredelse av strl. §422 annet ledd.

Retten vil så gå over til å behandle punkt II i tiltalebeslutningen, strl. §351 nr.1.

Retten er ikke i tvil om at «Seiling eller anden lignende adfærd» må dekke passbåtkjøring. Det synes klart at tiltalte ved sin kjøring voldte fare for ferdselen. Likeså synes det klart at den fjord hvor kjøringen fant sted må kunne regnes som «offentlig sted» jfr. strl. §7 som definerer det til «alminnelig befærdet sted».

Ang. «Uvoren kjørsel» har forsvareren hevdet at for at kjørselen skal være uvøren, måtte i dette tilfelle tiltalte først ha sett Cs båt - - og kun hvis han deretter fortsetter å kjøre direkte mot Cs båt «uten å vøre» rammes det av straffebudet. Forsvareren hevdet at tiltalte svingte unna straks han fikk øye på Cs båt - - følgelig rammes ikke forholdet. Retten er ikke enig i denne betraktning. Selve det å bråsnu passbåten i den trange fjorden, for deretter å gi full gass for å kappkjøre med en annen, til tross for stor trafikk av småbåter - - må karakteriseres som «uvorren kjørsel».

Retten finner således at strl. §351, nr. 1 objektivt sett er overtrådt.

Retten finner også de subjektive betingelser er til stede. Tiltalte finnes etter dette skyldig i overtredelse av strl. §351 nr. 1.

Retten vil så behandle tiltalens punkt III, løsgjengerlovens §17. Retten finner at bestemmelsen kan anvendes i konkurrens med de 2 andre.

Beruselsen har vært drøftet før, en kan henvise til hva som er anført under redegjørelsen for faktum og strl. §422 annet ledd.

Retten finner også at han i den berusede tilstand forstyrret den lovlige ferdsel - - og forulempet eller voldte fare for andre. En viser her til redegjørelsen for faktum.

Retten finner således at tiltaltes adferd rammes av gjerningsbeskrivelsen i løsgjengerlovens §17, og finner at også de subjektive betingelser er til stede.

Tiltalte finnes etter dette skyldig i overtredelse av løsgjengerlovens §17.

Etter dette finnes tiltalte skyldig i overtredelse av strl. §422 annet ledd, strl. §351, nr. 1 og løsgjengerlovens §17, jfr. strl. §63 annet ledd, idet de forhold som rammes av strl. §351, nr. 1 og løsgjengerlovens §17 er betraktet som skjerpende omstendigheter.

Side:440

Straffen finnes passende å settes til fengsel i 22 dager.

Retten har ved straffutmålingen i noen grad sett hen til den minimumsstraff som gjelder for promillekjøring til lands, jfr. vegtrafikklovens §31 jfr. §22 første ledd, idet retten mener at promillekjøring med en båt av den type det her gjaldt, og på et så beferdet sted, medfører omtrent de samme faremomenter som promillekjøring med bil på våre veger.

En har også lagt vekt på den spesielt uforsvarlige kjøring som ble utvist i dette tilfelle, kollisjon ble unngått med bare 10- - 15 cm klaring. Det kunne meget lett skjedd en alvorlig ulykke.

Retten har også notert seg at tiltalte har tidligere være dømt for promillekjøring - - riktignok til lands.

En legger også adskillig vekt på almenpreventive hensyn. Det er av stor betydning at det stadig økende antall båteiere blir oppmerksom på at det reageres strengt mot promillekjøring også til sjøs. - - - - - -