HR-1995-512-K - Rt-1995-1378
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-09-07 |
| Publisert: | HR-1995-00512-K - Rt-1995-1378 (452-95) |
| Stikkord: | Husleierett, Tvangsfullbyrdelse, Utkastelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-?? - Høyesterett HR-1995-00512 K, jnr 276/1995 |
| Parter: | Rolv Bauge (advokat Hans-Jørgen Arvesen) mot Aud Morstøl og Trygve Bredo Bauge |
| Forfatter: | Christiansen, Sinding-Larsen, Hellesylt |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §13-2, Tvistemålsloven (1915) §179, §404 |
Saken gjelder fravikelse av leilighet i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven §13-2 bokstav e. Oslo namsrett avsa 24 mai 1995 kjennelse med slik slutning:
"1. Trygve Bauge og Aud Morstøl fraviker leilighet tilhørende Rolv Bauge i Olaf Bulls vei 12 i Oslo.
2. Saksomkostninger ilegges ikke."
Trygve Bauge og Aud Morstøl påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett. Namsretten ga 15 mai 1995 kjæremålet oppsettende virkning med følgende presisering:
"Etter det namsretten er kjent med, er de saksøkte fratatt rådigheten over leiligheten, men deres møbler og eiendeler er ikke fjernet. Oppsettende virkning innebærer ikke omgjøring av fullbyrdelseshandlinger som allerede er gjennomført, men at ytterligere fullbyrdelseshandlinger utsettes inntil det foreligger avgjørelse i lagmannsretten."
Lagmannsretten avsa 7 juli 1995 kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæringen om at Trygve Bredo Bauge og Aud Morstøl skal fravike leilighet i Olaf Bulls vei 12 i Oslo tas ikke til følge.
2. Saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten tilkjennes ikke."
I kjennelsen sies:
"Fravikelsen er delvis gjenomført, ved at Aud Morstøl og Trygve Bauge ikke lenger bor i leiligheten, men de har såvidt skjønnes fortsatt møbler og eiendeler stående i leiligheten.
Lagmannsrettens avgjørelse gir ikke de kjærende parter rett til å flytte tilbake i leiligheten. På den annen side medfører den at fravikelsen heller ikke kan kreves fullført."
Rolv Bauge har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse. Det er påberopt feil i lagmannsrettens saksbehandling og lovanvendelse, jf tvistemålsloven §404. Det anføres at lagmannsretten har lagt til grunn en gal forståelse av "åpenbart" i tvangsfullbyrdelsesloven §13-2 bokstav e. Subsidiært anføres at lagmannsretten ex officio burde avvist kjæremålet på grunn av manglede rettslig interesse, fordi Trygve Bauge og Aud Morstøl allerede 12 juni 1995 ble kastet ut av leiligheten og har skaffet en annen bolig. At møbler og eiendeler fortsatt står i leiligheten kan ikke være avgjørende, jf Rt-1979-1346, Rt-1952-1214 og Hov: Sivilprosess 1991 599. Atter subsidiært anføres manglede samsvar mellom premissene for lagmannsrettens slutning. Videre anføres at lagmannsretten ikke har vurdert eiendomsbesittelsen konkret i forhold til hver av de to personene.
I et senere prosesskrift opplyses at Rolv Bauges salg av leiligheten til Anita Berger nå er hevet, slik at han igjen har fått rådigheten over atkomstdokumentene.
Slik endelig påstand er nedlagt:
"1. Trygve Bredo Bauge og Aud Morstøl fraviker leiligheten i Olaf Bulls vei 12 i Oslo.
2. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
3. Rolv Bauge tilkjennes saksomkostninger for namsrett, lagmannsrett og høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 20.000,-. I tillegg gebyr for namsrett og høyesterett med henholdsvis kr 485 og kr 2.910."
Kjæremotpartene, som opptrer uten prosessfullmektig for Høyesterett, har tatt til motmæle og inngitt flere omfattende prosesskriv. I hovedtrekk går anførslene primært ut på at de krever å få flytte tilbake til leiligheten, som de hevder å ha eierinteresser i. Subsidiært kreves at det sikres at leiligheten blir solgt til markedspris, samt fordeling av den fulle verdiøkning ved salg, i henhold til en tidligere avtale. Dersom disse betingelsene ikke blir overholdt, kreves at salget av 1992 til Rolv Bauge og salget av 1995 til Anita Berger blir omstøtt. Saksomkostninger og gebyrer for alle instanser kreves tilkjent ved "aksessorisk kjæremål".
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at da det dreier seg om et videre kjæremål kan utvalget bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og dens tolkning av lovforskrifter, jf tvistemålsloven §404 første ledd. Mesteparten av det som anføres i partenes prosesskrifter kan utvalget således ikke prøve.
Dette gjelder også den konkrete anvendelse av tvangfullbyrdelsesloven §13-2 bokstav e om det foreligger forhold som gjør det åpenbart at saksøkte ikke har rett til å besitte eiendommen.
Derimot finner utvalget at lagmannsrettens kjennelse må oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil. Der fremgår av kjennelsen at kjæremotpartene personlig har måtte fravike leiligheten i medhold av namsrettens kjennelse, mens deres møbler og eiendeler fortsatt blir stående der. Slutningen i lagmannsrettens kjennelse går ut på at begjæringen om fravikelse ikke tas til følge. I premissene presiseres at lagmannsrettens avgjørelse likevel ikke gir de kjærende parter rett til å flytte tilbake.
En slik mellomløsning som lagmannsretten her har falt ned på, er det ingen hjemmel for. Dersom det ikke er grunnlag for krav om fravikelse, vil dette måtte innebære at saksøkte fortsatt kan disponere leiligheten. Lagmannsrettens avgjørelse synes således å bygge på en uriktig forståelse av hva en avgjørelse av en fravikelsesbegjæring kan gå ut på. Kjæremålsutvalget finner at dette må lede til opphevelse av lagmannsrettens kjennelse.
Saksomkostningsspørsmålet utstår i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd siste punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
Saksomkostningsspørsmålet utsettes i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd siste punktum.