HR-1995-572-K - Rt-1995-1570
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-10-05 |
| Publisert: | HR-1995-00572-K - Rt-1995-1570 (497-95) |
| Stikkord: | Skjønnsprosess, Ankesum, Ekspropriasjon |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00572 K, jnr 285/1995 |
| Parter: | Jens Holme (advokat Knut Walter Larsen) mot Lillehammer kommune (advokat Harald Thoresen) |
| Forfatter: | Skåre, Gussgard, Coward |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §15, §98, Skjønnsprosessloven (1917) §2 |
Sør-Gudbrandsdal herredsrett avhjemlet 8 november 1994 tre skjønn mellom Lillehammer kommune og Jens Holme vedrørende ekspropriasjonsinngrep på Holmes eiendom gnr 52 bnr 11 i Lillehammer. Sakene var forenet til felles behandling etter skjønnsprosessloven §2, jf tvistemålsloven §98.
Jens Holme begjærte 11 januar 1995 overskjønn i alle tre sakene. For to av sakene ble begjæringen senere trukket tilbake. Den begjæringen som ble opprettholdt, gjaldt ekspropriasjon av bruksrett for perioden 3 november 1993 til 1 august 1994 til et areal som ifølge reguleringsplan var lagt ut til trafikkområde/parkering under OL. Herredsrettens skjønn i denne saken har slik slutning:
"2. Sak 93-00424B: Lillehammer kommune betaler erstatning til Jens Holme slik:
a. For dyrket mark kr 2400 pr dekar.
b. For annet areal - utenom skytefeltet - kr 750 pr dekar.
I tillegg betales avsavnsrente med 8 % fra 3. november 93 til betaling skjer."
Eidsivating lagmannsrett avsa 12 juni 1995 kjennelse med slik slutning:
"1. Overskjønnssak nr 95-00352B og nr 95-00354B heves.
2. Overskjønnsbegjæringen i sak nr 95-00353B avvises.
3. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Lagmannsretten fant at kravet til ankesum ikke var oppfylt. Den nærmere begrunnelse fremgår av lagmannsrettens kjennelse.
Jens Holme har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet angis å gjelde saksbehandlingen idet lagmannsretten har feiltolket herredsrettens skjønnsavgjørelse i den aktuelle saken. Den utmålte erstatning er vesentlig lavere enn det lagmannsretten forutsetter. Lagmannsretten legger til grunn at herredsrettens erstatningsfastsettelse utgjør ialt kr 51.600, mens den i realiteten utgjør under kr 20.000.
Erstatning for dyrket mark ble fastsatt til kr 2400 pr dekar. Den kjærende part oppgir dette arealet til ca 2 dekar. Det anføres videre at erstatning for avlingstap og opprydning her minst må dobles. Et areal på ca 4,7 dekar som om sommeren er utleid til skytefelt, ble det ikke utmålt erstatning for. Den kjærende part hevder at det skal utmåles erstatning for leie/båndlegging av arealet fra november 1993 til april 1994 siden den kjærende part selv disponerte arealet på denne årstid. For annet areal (som har vært skogbevokst) ble erstatningen fastsatt til kr 750 pr dekar. Den kjærende part anfører at denne erstatningen ikke engang tilsvarer nyplanting av skog som han oppgir vil utgjøre kr 1 025 pr dekar. Erstatning for venteverdi, grøfting og fjerning av masser vil komme i tillegg.
Den kjærende part hevder at når det gis økt erstatning for dyrket areal og skog, samt erstatning for skytefeltet, vil samlet erstatning utgjøre minst kr 20.000 mer enn den erstatning herredsretten fastsatte. Denne vurdering gjelder selv om erstatning for skogarealet bare gis som skogsverdi, venteverdi og fjerning av fyllmasse fra en mindre del av det aktuelle området.
Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts skjønn nr. 95-00353 B fremmes.
2. Jens Holme tilkjennes saksomkostninger i anledning kjæremålssaken med kr 2500,-."
Lillehammer kommune sier seg i tilsvaret enig i at lagmannsretten har misoppfattet arealstørrelsene for de forskjellige arealer herredsretten har utmålt erstatning for. Kjæremålsmotparten viser til at dyrket areal utgjør ca 2,5 dekar der samlet erstatning ut fra herredsrettens avgjørelse utgjør kr 6.000. Det skogareal som det ble gitt erstatning for, er på ca 13 dekar. Erstatningsbeløpet her blir kr 9.945,75. Den samlede erstatningssum utgjør således kr 15.945,75. Lagmannsrettens misforståelse består i at den har lagt til grunn at dyrket areal som ble erstattet med kr 2.400 pr dekar, var på 20 dekar istedet for 2,5 dekar. Videre har retten lagt til grunn at skogarealet som ble erstattet med kr 750 pr dekar, utgjorde 4,8 dekar istedet for 13 dekar. Dette vil til sammen gi det erstatningsbeløp på kr 51.600 som lagmannsretten oppgir.
Kjæremålsmotparten hevder at lagmannsrettens misoppfatning av arealstørrelsene ikke har hatt betydning for avgjørelsen av spørsmålet om ankesum var oppfylt. Lagmannsretten har korrekt lagt til grunn at det er utelukket at mererstatningen ved et eventuelt overskjønn vil overstige kr 20.000. Den kjærende parts pretensjon om ankegjenstandens verdi ble av lagmannsretten ansett som klart uriktig. Det er enda mer åpenbart at pretensjonen er klart uriktig når de korrekte erstatningsbeløp må fordobles for å oppfylle kravet til ankesum.
Kjæremålsmotparten viser videre til at den kjærende part ikke har angrepet det sentrale i lagmannsrettens begrunnelse for å avvise begjæringen om overskjønn. For at erstatningen skal kunne endres så mye at kravet til ankesum tilfredsstilles, må rettsanvendelsen endres. Lagmannsretten legger til grunn at den kjærende parts pretensjon vedrørende ankesum er bygd på en klart uriktig oppfatning av de rettslige spørsmål. I et slikt tilfelle må pretensjonen i henhold til rettspraksis settes til side, og begjæringen om overskjønn må avvises. Lagmannsrettens drøftelse av dette sentrale spørsmål er ikke påvirket av misforståelsen vedrørende størrelsen på de enkelte arealer.
Kjæremålsmotparten har lagt ned slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse i sak nr. 95-00353 B stadfestes.
2. Lillehammer kommune tilkjennes saksomkostninger i anledning kjæremålssaken med kr 3000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har full kompetanse i saken, bemerker:
Lagmannsretten har avvist overskjønnsbegjæringen fordi kravet til ankesum ikke ble funnet å være oppfylt. Partene er enige om at lagmannsretten har beregnet den samlede erstatning som er tilkjent av skjønnsretten, uriktig. For at feilen skal få betydning, må den ha virket inn på avgjørelsens innhold.
Lagmannsretten har korrekt lagt til grunn at avgjørende for om overskjønnsbegjæringen kan fremmes, er om Holme pretenderer å ha et krav som er minst kr 20.000 høyere enn det han ble tilkjent av skjønnsretten, med mindre pretensjonen fremtrer som klart uriktig. Kjæremålsutvalget viser til skjønnsprosessloven §2, jf tvistemålsloven §15 første ledd og til Rt-1990-352.
Skjønnet gjaldt erstatning for bruksrett i tiden 3 november 1993 til 1 august 1994 til et areal på ca 20 dekar. Den kjærende part har ikke kommet med innsigelser overfor de arealangivelser og beregninger av skjønnsrettens erstatningsfastsettelse som kjæremålsmotparten har oppgitt. Kjæremålsutvalget legger disse til grunn. Samlet erstatning utgjør da kr 15.945,75.
Den kjærende part har anført at erstatningen for den del av arealet som tidligere var dyrket mark, samlet kr 6.000, må fordobles. Videre krever han erstatning for skytefeltet, uten å angi noe om hvilket tap han har lidt ved ikke å kunne disponere dette i vinterhalvåret. For det resterende areal, ca 13 dekar, har han anført at den erstatningen som er tilkjent for venteverdi, fjerning av fyllmasse og nyplanting, kr 740 pr dekar, ikke engang dekker utgiftene til nyplanting.
Den kjærende parts pretensjon innebærer at han har krav på en erstatning mer enn dobbelt så stor som den han er tilkjent. Den kjærende part har ikke begrunnet hvorfor skjønnsrettens fastsettelse av erstatningen for dyrket mark må fordobles, og han har ikke oppgitt noe tap vedrørende skytefeltet. Selv om han skulle få medhold i en fordobling av erstatningen for dyrket mark, må også erstatningen for skogarealet mer enn fordobles dersom ankeverdien skal anses tilfredsstillet. Ut fra de opplysninger som er gitt i skjønnet om arealet i sin helhet, dets tidligere bruk og de skader som er påført ved kommunens bruk av dette, finner kjæremålsutvalget at pretensjonen om en ankeverdi på kr 20.000 må anses klart uriktig.
Kjæremålsmotparten har krevet seg tilkjent saksomkostninger. Påstanden tas til følge, og beløpet settes til 3.000 kroner.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Jens Holme til Lillehammer kommune 3.000 - tretusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.