HR-1995-724-K - Rt-1995-1990
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-12-08 |
| Publisert: | HR-1995-00724-K - Rt-1995-1990 (630-95) |
| Stikkord: | Gjeldsordning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Frostating lagmannsrett - Høyesterett HR-1995-00724 K, jnr 409/1995 |
| Parter: | Kåre Johnsen (advokat Sigbjørn Bjerkem) mot Sparebanken Midt-Norge (advokat Bjørn Kvello) |
| Forfatter: | Holmøy, Backer, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Dekningsloven (1984) §2-10, Gjeldsordningsloven (1992) §4-4, §4-5, Tvistemålsloven (1915) §404, §1-3, §5-4, Gjeldsordningsloven (1992) |
Saken gjelder stadfestelse av tvungen gjeldsordning.
Ved kjennelse av 8 april 1995 besluttet Stjør- og Verdal namsrett åpning av gjeldsforhandling hos Kåre Johnsen. Frivillig gjeldsordning kom ikke i stand, og namsretten mottok den 4 juli 1995 begjæring om tvungen gjeldsordning. Under muntlig forhandling for namsretten endret skyldneren sitt opprinnelige forslag med hensyn til dekning av fagforeningskontingent, transportutgifter og dividendegrunnlag til Sparebanken Midt-Norge. Namsretten avsa den 28 juli 1995 kjennelse med slik slutning:
"Kåre Johnsen,født xx.xx.1945, sitt forslag til gjeldsordning stadfestes."
Sparebanken Midt-Norge påkjærte kjennelsen. Det ble særlig gjort gjeldende at en gjeldsordningsperiode på fem år ville virke støtende, og at namsretten ikke burde ha akseptert at kr 23.274 i transportutgifter dekkes utenom livsoppholdsbeløpet. Banken anførte at Johnsen burde flytte nærmere sitt arbeidssted i Trondheim for å redusere disse utgiftene.
Frostating lagmannsrett avsa 20 oktober 1995 kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse oppheves.
2. Kåre Johnsen plikter å betale saksomkostninger til Sparebanken Midt-Norge med 3910 - tretusennihundreogti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse."
Lagmannsrettens avgjørelse er begrunnet med at stadfestelse av gjeldsordningen vil virke støtende, jf gjeldsordningsloven §4-5 første ledd bokstav a.
Kåre Johnsen har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg idet det er hevdet at lagmannsretten har tolket gjeldsordningsloven feil. Det er særlig anført:
Johnsen bor i Stjørdal kommune. Han har solgt den bolig han eide og ble derved fratatt muligheten til å ha en "rimelig bolig" i det strøk der han tidligere bodde i kommunen. Han leier nå en bolig på et annet sted i kommunen til en akseptabel pris. Med de midler som er avsatt til personlig forbruk i gjeldsordningsperioden har han ikke muligheter til å dekke utgiftene til arbeidsreise.
Han kan ikke pålegges å flytte fra sin bostedskommune, jf Graver, Gjeldsordningsloven med kommentarer, side 113 med henvisning bl a til kjennelse i Rt-1983-1423. Det som skal vurderes før man pålegger en skyldner å selge sin bolig, er ifølge gjeldsordningsloven forarbeider de totale økonomiske og sosiale kostnader. Dette må gjelde også når boligen er solgt og man skal vurdere hvor debitor skal pålegges å bo i gjeldsordningsperioden. Det synes klart at det må tas hensyn til den store sosiale belastning som følger med i realiteten å bli tvunget ut av sin hjemstedskommune.
Det er lagt ned slik påstand:
"1. Frostating lagmannsretts kjennelse av 20. oktober 1995 oppheves.
2. Kåre Johnsen sitt forslag til tvungen gjeldsordning stadfestes.
3. Sparebanken Midt-Norge tilpliktes å erstatte Kåre Johnsens saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 2750,-."
Sparebanken Midt-Norge har i tilsvaret anført at lagmannsretten ved sin vurdering av om stadfestelse vil virke støtende ikke har lagt vekt på annet enn relevante hensyn. Det må kunne forlanges at skyldneren innretter seg slik at kreditorene får størst mulig dekning. Det er forøvrig heller ikke slik at Johnsen nødvendigvis vil måtte flytte fra sin hjemstedskommune. Dersom namsretten fastsetter en lengre gjeldsordningsperiode enn fem år, vil man oppnå bedre dekning for kreditorene som da lettere vil kunne akseptere de høye reiseutgiftene.
Det er lagt ned slik påstand:
"1. Frostating lagmannsretts kjennelse av 20. oktober 1995 stadfestes.
2. Sparebanken Midt-Norge tilkjennes saksomkostninger med kr 1000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål og utvalgets kompetanse er da begrenset til å prøve lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling, jf tvistemålsloven §404 første ledd nr 2 og 3.
Lagmannsretten er kommet til at stadfestelse av gjeldsordningen vil virke støtende, jf gjeldsordningsloven §5-4 første ledd bokstav a jf §1-3. Om stadfestelse vil virke støtende vil bero på en totalvurdering, jf kjennelse i Rt-1994-888. Det fremgår at lagmannsretten ved vurderingen av om skyldneren skal få dekket kostnadene ved å reise til sitt arbeide i Trondheim utenom livsoppholdssatsen, har vurdert de ulemper av praktisk og følelsesmessig karakter dette vil få for ham, dersom følgen vil være at han må flytte nærmere arbeidsstedet. Lagmannsretten har vurdert dette mot hensynet til kreditorene, og er kommet til at forholdet til kreditorenes interesser i en best mulig dekning i dette tilfelle må veie tyngst. Utvalget finner at lagmannsrettens avgjørelse ikke bygger på en uriktig lovtolking. Den konkrete vurdering kan utvalget ikke prøve ved videre kjæremål.
Utvalget bemerker særskilt at man ikke kan se at lagmannsrettens avgjørelse er i strid med den lovtolking som følger av kjennelsen i Rt-1983-1423. Gjeldsordningsloven §4-4, jf dekningsloven §2-10, gjelder spørsmålet om en skyldner kan beholde sin bolig eller må godta en erstatningsbolig som tilfredsstiller rimelige krav bl a med hensyn til beliggenhet. Ett moment ved vurderingen vil være hvorvidt erstatningsboligen har en beliggenhet innen rimelig avstand fra der hvor skyldneren og hans husstand har sin arbeidsplass. Det kan ikke av loven utledes at skyldneren ikke i noe tilfelle behøver å flytte fra den kommune der han nå bor.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjæremålsmotparten tilkjennes saksomkostninger med 1.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Kåre Johnsen til Sparebanken Midt-Norge 1.000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse.