HR-1996-223-K - Rt-1996-789
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-05-02 |
| Publisert: | HR-1996-00223-K - Rt-1996-789 (219-96) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger, Kjæremålsfrist |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00223 K |
| Parter: | Bernhard Grinde (advokat Hans Chr Steenstrup) mot Tysvær kommune (advokat Gullbrand Kjos) |
| Forfatter: | Bugge, Tjomsland, Coward |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §153, §147, Tvistemålsloven (1915) §181, §373, §398, Plenumsloven (1926) §6 |
Saken gjelder kjæremål mot saksomkostningsavgjørelse i overskjønn.
Gulating lagmannsrett avsa 9 mai 1995 overskjønn i sak mellom Bernhard Grinde og Tysvær kommune. Overskjønnet ble vedtatt forkynt av Grindes prosessfullmektig, advokat Hans Chr Steenstrup, 15 mai 1995. Grinde påanket overskjønnet til Høyesterett ved ankeerklæring 12 juli 1995. Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 9 januar 1996 ble anken nektet fremmet i medhold av tvistemålsloven §373 tredje ledd nr 4.
Bernhard Grinde har i prosesskrift til Høyesteretts kjæremålsutvalg 25 januar 1996, jf prosesskrift 7 mars 1996, meddelt at den del av anken som gjaldt overskjønnsrettens saksomkostningsavgjørelse opprettholdes og bes behandlet som kjæremål under henvisning til tvistemålsloven §181 annet ledd og §398. Vedrørende kjæremålsfristen er det vist til kjennelse i Rt-1980-886. Det er ellers henvist til anførslene i ankeerklæringen og senere prosesskrift for så vidt gjelder den nærmere begrunnelse av kjæremålet.
Grindes prosessfullmektig ble i brev 8 mars 1996 av kjæremålsutvalget tilsendt Høyesteretts kjennelse av 1 desember 1995, senere inntatt i Rt-1995-1849 hvor spørsmålet om beregningen av kjæremålsfristen i et tilsvarende tilfelle er behandlet, og forespurt om kjæremålet opprettholdes. Prosessfullmektigen har inngitt ytterligere prosesskrifter 18 mars 1996 og 16 april 1996. Det er da særlig anført:
Kjæremålet opprettholdes. Saksforholdet i kjennelsen i Rt-1980-886 er tilnærmet identisk med nærværende sak og resultatet der ble fulgt opp i kjennelse i Rt-1993-355, som er avsagt etter avgjørelsen i Rt-1992-1061 som gikk i motsatt retning. Sistnevnte avgjørelse synes imidlertid å være konkret begrunnet, og det tas ikke direkte avstand fra den rettsoppfatning som er lagt til grunn i kjennelsen av 1980.
Den begrunnelse overskjønnsretten har gitt for ikke å tilkjenne saksomkostninger for teknisk bistand, nemlig at retten selv hadde tilstrekkelig kompetanse, avviker i så betydelig grad fra hva som er gjeldende teori, at det i seg selv vil representere et reelt hensyn for at man fraviker den rettsoppfatning som framgår av Høyesteretts kjennelse 1 desember 1995.
Subsidiært er det begjært oppreisning for fristforsømmelsen. Det er særlig vist til at rettstilstanden vedrørende fristberegningen i nærværende type saker har vært uklar. Grinde har ikke vært kjent med kjennelsene i Rt-1992-1061 og Rt-1993-355 fordi avgjørelsene er "vanskelig tilgjengelige" i Retstidende og ved søkning i Lovdata. Hensynet til forutberegnelighet tilsier at det gis oppreisning. Fristen for å begjære oppreisning må begynne å løpe først fra 11 mars 1996 da Grinde mottok kjæremålsutvalgets brev av 8 samme måned. Fristoversittelsen er ikke forsettlig og kan heller ikke legges den kjærende part til last. Det foreligger uansett særlige grunner til å gi oppreisning.
Det er lagt ned slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts avgjørelse i sak 93-01151 B oppheves for så vidt gjelder punktene 2 og 3 (feilskrevet 2).
2. Tysvær kommune betaler til Bernhard Grinde sakens omkostninger for Karmøy herredsrett med kr-. 28754,- med fradrag betalt kr 21133 og med tillegg av 18 % renter p.a. fra 16. august 94 til 31. desember 94 og deretter 12 % renter p.a. til betaling finner sted, samt saken omkostninger for Gualting lagmannsrett med kr 91315,81 med tillegg av 12 % renter p.a. fra 09. juni 95 til betaling finner sted.
3. Bernhard Grinde tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 1500,-."
Tysvær kommune har i tilsvaret prinsipalt påstått kjæremålet avvist som for sent framsatt. Det anføres at det heller ikke er grunnlag for å gi oppreisning. Det er for begge spørsmål vist til Høyesteretts kjennelse 1 desember 1995. Til realiteten er bemerket at det ikke kan ses at det foreligger feil rettsanvendelse ved overskjønnsrettens saksomkostningsavgjørelse, verken vedrørende saksomskostninger for herredsretten eller for lagmannsretten.
Det er lagt ned slik påstand:
"1. Prinsipalt: Kjæremålet avvises.
2. Subsidiært: Kjæremålet forkastes.
3. I begge tilfelle: Bernhard Grinde erstatter Tysvær kommune sakens omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at kjæremålet må avvises fordi det er fremsatt for sent.
Grindes anke, som også omfattet lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse, ble nektet fremmet for Høyesterett i medhold av tvistemålsloven §373 tredje ledd nr 4. Grinde begjærte deretter anken over den del av lagmannsrettens avgjørelse som gjaldt saksomkostningsavgjørelsen, opprettholdt som kjæremål. Spørsmålet i saken er om det er adgang til å anvende en slik fremgangsmåte, eller om den part som vil ha saksomkostningsavgjørelsen overprøvet uten hensyn til om en anke tillates fremmet, må inngi et selvstendig kjæremål innen utløpet av kjæremålsfristen.
På bakgrunn av at praksis fra Høyesteretts kjæremålsutvalg ikke hadde vært konsekvent, ble en kjæremålsak om dette spørsmålet overført til avgjørelse i Høyesterett, jf plenumsloven av 25 juni 1926 §6. Ved Høyesteretts kjennelse av 1 desember 1995, inntatt i Rt-1995-1849, ble det lagt til grunn at "kjæremålsfristen over saksomkostningsavgjørelsen i en lagmannsrettsdom, også hvor en anke over dommen senere nektes fremmet, løper fra forkynnelsen av lagmannsrettsdommen og derfor utløper to uker etter forkynnelsen, jf domstolloven §147 og tvistemålsloven §398".
Kjæremålsutvalget finner at den rettsoppfatning som her ble lagt til grunn må være retningsgivende ved avgjærelsen i denne saken, som - etter utvalgets syn - står i samme stilling. Kjæremålet er da inngitt etter utløpet av fristen.
Den kjærende part har subsidiært begjært oppreisning mot fristoversittelsen. Kjæremålsutvalget finner at oppreisning må nektes etter domstolloven §153. De hensyn som talte for nektelse av oppreisning i kjennelsen i Rt-1995-1849, gjør seg også gjeldende med atskillig styrke i dette tilfellet. Som fremholdt i den avgjørelsen, ville ytterligere undersøkelser om praksis kunne bragt på det rene at rettskildebildet her var uklart. Når oppreisning i denne situasjonen først inngis mer enn ni måneder etter at kjæremålsfristen er utløpt, foreligger det ikke grunnlag for å gi oppreisning. Utvalget viser her til at overskjønnet ble forkynt for den kjærende parts prosessfullmektig 15 mai 1995, mens oppreisning først ble begjært ved prosesskrift av 18 mars 1996.
Kjæremålet blir etter dette å avvise. Kjæremålsmotparten har nedlagt påstand om saksomkostninger. Påstanden tas til følge med kr 1000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Bernhard Grinde til Tysvær kommune 1000 - tusen - kroner innen to - 2 - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.