HR-1996-244-S - Rt-1996-1012
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-06-21 |
| Publisert: | HR-1996-00244-S - Rt-1996-1012 (289-96) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Anke |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00244 S, jnr 201/1996 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Aasland, Stang Lund |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §335, §336, §88, Straffeloven (1902) §213, §52, §62, §388 |
Trondheim byrett avsa 6 desember 1995 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1946, dømmes for overtredelse av straffeloven §195, første ledd, 2. straffalternativ, jfr. §213 og §195, første ledd, 1. straffalternativ, sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 1 - en - måned. Fullbyrdelsen av 6 - seks - måneder av straffen utstår i medhold av straffeloven §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år.
2. A dømmes innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale Frode Sørensen kr 30000,- -trettitusen - kroner i oppreisning.
3. Saksomkostninger idømmes ikke."
A påanket dommen til Frostating lagmannsrett. Anken gjaldt bevisbedømmelsen idet han mente seg uskyldig dømt. Lagmannsretten besluttet den 29 januar 1996 å henvise anken. A ble lovlig stevnet til hovedforhandlingen den 15 april 1996. Det ble i innkallingen vist til at anken ville bli avvist hvis han uteble. A møtte til hovedforhandlingen en time forsinket, og i sterk beruset tilstand. Aktor begjærte anken avvist under henvisning til straffeprosessloven §336 jf §335 jf §88 annet ledd.
Lagmannsretten avsa kjennelse med slik slutning:
"Anken avvises."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har anført at han lider av kronisk alkoholisme og store psykiske lidelser. Den tilstand han fremstod i kan nettopp forklares ved hans dype depresjoner og psykisk ubalanse og at han ikke hadde muligheten til å kontrollere sitt forhold til alkohol i den gitte situasjonen. I følge legeerklæring av 14 mai 1996 konkluderes det med at han har vært i en slik psykisk ubalanse at han ikke har vært i stand til å ivareta sine egne interesser og at han mer eller mindre har mistet kontrollen over sitt alkoholforbruk.
Det er anført at hans opptreden i beruset tilstand har en plausibel forklaring og således ikke kan likestilles med uteblivelse. I så fall må det betraktes som lovlig forfall.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"Avvisningskjennelsen oppheves."
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg har full kompetanse til å prøve lagmannsrettens kjennelse.
Lagmannsretten har avvist saken på grunn av uteblivelse fordi domfelte møtte en time for sent til ankeforhandlingen i sterkt beruset tilstand. Tiltalte hadde anket bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og saken skulle avvises med mindre tiltalte hadde gyldig forfall, jf straffeprosessloven §336 første ledd og §388 annet ledd.
Domfelte har for kjæremålsutvalget framlagt en legeerklæring om at han i denne perioden var i slik psykisk ubalanse at han ikke har vært i stand til å ivareta sine egne interesser og at han mer eller mindre mistet kontrollen over sitt alkoholforbruk. Spørsmålet er om dette medfører at domfelte hadde gyldig forfall.
Gyldig forfall avgjøres av retten etter en konkret vurdering og det avgjørende er om domfelte kan bebreides uteblivelsen, jf Rt-1969-1456 og Rt-1995-1253. De opplysninger som foreligger om domfeltes psykiske ubalanse er ikke av en slik art at beruselsen ikke kan regnes for å være selvforskyldt.
Utvalget tilføyer at det er av vesentlig betydning at avviklingen av berammede straffesaker ikke uten tvingende grunn må utsettes. Dette hensyn er blant annet varetatt ved at straffeprosessloven §88 annet ledd likestiller med uteblivelse at siktede møter beruset.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.