HR-1996-39-B - Rt-1996-389
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-03-08 |
| Publisert: | HR-1996-00039-B - Rt-1996-389 (128-96) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Inhabilitet |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00039 B, snr 301/1995 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: førstestatsadvokat Edward Dahl) mot 1) A 2) B 3) C 4) D (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae) |
| Forfatter: | Gjølstad, Schei, Skåre, Langvand, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, §232, §242, Straffeloven (1902), Domstolloven (1915) §106, Straffeprosessloven (1981) §343, §360, §147, §228, §54, §62, Fengselsloven (1958) §41 |
Agder lagmannsrett avsa 20 september 1995 dom med denne domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1974, vert dømd for brotsverk mot straffeloven §229 3. straffalternativet, jf. §232, straffeloven §242 annet ledd, straffeloven §147 annet ledd 1. straffalternativet, jf. første ledd, og straffeloven §228 første ledd, jf. §232, alt samanhalde med straffeloven §62 første ledd, til ei straff av fengsel i 4 -fire - år og 6 - seks - månader, som samstraff med dom 9. juni 1994 i Nedenes forhøyrsrett, jf. straffeloven §54 nr. 3. Til frådrag i straffa kjem 122 - eitthundreogtjueto - dagar for varetektsfengsel.
2. C, født xx.xx.1976, vert dømd for brotsverk mot straffeloven §229 3. straffalternativet, jf. §232, straffeloven §242 annet ledd, straffeloven §147 annet ledd, 1. straffalternativet, jf. første ledd og straffeloven §228 første ledd jf. §232, alt samanhalde med straffeloven §62 første ledd til ei straff av fengsel i 4 - fire - år og 6 - seks - månader, som samstraff med vilkårsdelen av dom 16. desember 1994 i Nedenes heradsrett, jf. straffeloven §54 nr. 3. Til frådrag i straffa kjem 195 - eitthundreognittifem - dagar for varetektsfengsel.
3. B, født xx.xx.1972, vert dømd for brotsverk mot straffeloven §229 3. straffalternativet, jf. §232, straffeloven §242 annet ledd, straffeloven §147 annet ledd 1. straffalternativet, jf. første ledd, og straffeloven §228 første ledd, jf. §232, alt samanhalde med straffeloven §62 første ledd, til ei straff av fengsel i 4 - fire - år og 6 - seks - månader. Til frådrag i straffa kjem 195 - eitthundreognittifem - dagar for varetektsfengsel.
4. D, født xx.xx.1972, vert dømd for brotsverk mot straffeloven §229 3. straffalternativet, jf. §232, og straffeloven §242 annet ledd, alt samanhalde med straffeloven §62 første ledd, til ei straff av fengsel i 4 - fire - år, som samstraff med vilkårsdelen av dom 29. desember 1994 i Jæren forhøyrsrett, jf. straffeloven §54 nr. 3, og resttida etter soning av nemnde dom og dom 10. juni 1994 i Nedenes heradsrett, jf. fengselslova §41. Til frådrag i straffa kjem 195 - eitthundreognittifem - dagar for varetektsfengsel. Han vert frifunnen for tiltale om brotsverk mot straffeloven §147 annet ledd, jf. første ledd."
Saksforholdet fremgår av dommen.
De domfelte har anket over saksbehandlingen. Det gjøres gjeldende at ett av lagrettemedlemmene - E - var inhabil. Det er vist til at E er bror av herredsrettsdommer F, som tidligere hadde avsagt kjennelser om varetektsfengsling overfor A, C og B i saken.
Anken må tas til følge.
Saken gjelder forståelsen av domstolloven §106 nr 8 og nr 9 som lyder:
"Ingen kan være dommer eller lagrettemedlem: ....
8. naar han tidligere har hat med saken at gjøre som voldgiftsmand eller i lavere ret som dommer, lagrettemedlem eller retsskriver;
9. naar han er i slegt eller svogerskap i op- eller nedstigende linje eller i sidelinjen saa nær som søskende eller gift med eller forlovet med nogen, som har været dommer i saken i lavere ret."
Bestemmelsen i nr 8 inhabiliserer ikke bare den som har deltatt i pådømmelsen av saken i en lavere rett. Den er også til hinder for at en dommer som har foretatt enkeltstående rettergangshandlinger i saken i en lavere instans, deltar som dommer i en høyere instans. Av dette følger at F ikke kunne ha deltatt som dommer i straffesaken mot de domfelte i lagmannsretten. Dette gjelder uten hensyn til at lagmannsretten behandlet saken som førsteinstans. Loven bygger på et skille mellom instansene.
Ordlyden i nr 9 "den som har været dommer i saken i lavere ret" er ikke helt identisk med ordlyden i nr 8, men må forstås på samme måte. Noe vilkår om at den dommer man har tilknytning til må ha deltatt i pådømmelsen av saken, følger ikke av ordlyden.
Den forståelse av bestemmelsene som jeg har lagt til grunn, er i samsvar med Alten, Domstolsloven med kommentar, 1961, side 88 og har støtte i kjennelse i Rt-1975-930.
Når Es søster hadde avsagt kjennelser om varetektsfengsling i saken, måtte han således etter domstolloven §106 nr 9 være inhabil som lagrettemedlem. På grunn av den meget nære sammenheng som det er mellom de straffbare forhold for de domfelte i denne saken, må dette gjelde også for D, selv om F ikke hadde behandlet fengslingssaken mot ham.
At domstolen ikke var lovlig besatt, er en feil som etter straffeprosessloven §360 annet ledd nr 3 - nå §343 annet ledd nr 3 - ubetinget skal tillegges virkning.
Jeg stemmer etter dette for denne kjennelse:
Lagmannsrettens dom med hovedforhandling oppheves.