HR-1996-498-K - Rt-1996-1291
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-10-03 |
| Publisert: | HR-1996-00498-K - Rt-1996-1291 (378-96) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Søksmålkompetanse, Sjørett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting Lagmannsrett LB-1996-00253 A - Høyesterett HR-1996-00498 K, jnr 261/1996 |
| Parter: | Assuranseforeningen Skuld (Gjensidige) (advokat Jan Fredrik Rafen) mot Gustav Ziegler Havarie Bureau (advokat Trond Eilertsen) |
| Forfatter: | Skåre, Hellesylt, Coward |
| Lovhenvisninger: |
Kjæremålet gjelder spørsmål om fremme/avvisning av ankesak.
Ankesaken gjelder krav om erstatning for last som gikk tapt ved M/S "Brave Themis" forlis 19 desember 1986. Gustav Ziegler Havarie Bureau ( Ziegler) fremmet erstatningskrav mot Assuranceforeningen Skuld (Skuld) som et intervensjonssøksmål. Ved Oslo byretts dom av 8 juni 1994 ble Skuld frifunnet. Dommen er påanket.
I prosesskriv 17 april 1996 hevdet Skuld at Ziegler manglet søksmålskompetanse og nedla påstand om avvisning.
Borgarting lagmannsrett v/forberedende dommer traffødt xx.xx.1996 beslutning med slik slutning:
"Saken fremmes."
Skuld har i rett tid påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg og anført at det foreligger feil ved såvel bevisbedømmelsen som ved rettsanvendelsen. Avgjørende for søksmålskompetanse er materiell berettigelse til et krav. En fullmektig kan således ikke fremme fullmaktgivers krav i eget navn selv om oppgjør til fullmektigen vil være befriende, jf Rt-1989-338 og Høyesteretts kjennelse av 15 september 1992.
Skuld hevder lagmannsretten har tatt feil når det er lagt til grunn at kjæremålsmotparten har ervervet materiell rett til erstatningskravet gjennom oppkjøp av lastekonossementer. Overdragelsen skjedde uten vederlag og forutsatte et etteroppgjør mellom lasteassurandørene og Ziegler når kravet ble innfridd. I forliksklagen har kjæremålsmotparten beskrevet partsstillingen slik: "Lasteassurandørene representert ved Gustav Ziegler har utbetalt erstatning til lasteeierne og fått kravet transportert til seg." I stevningen til Oslo byrett oppgis at "Ziegler har trådt inn i lasteeiernes krav i anledning tapet av lasten". Det er ikke riktig når lagmannsretten legger til grunn at kjæremålsmotparten har ervervet materiell rett til kravet gjennom oppkjøp av lastekonnossementer. I realiteten foreligger det et inkassooppdrag og det påpekes at kjæremålsmotpartens fulle firmanavn er "Gustav Ziegler Havarie- und Inkasso Bureau Hamburg GmbH".
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Saken avvises.
2. Gustav Ziegler Havarie- und Inkasso Bureau Hamburg GmbH dømmes til å betale til Assuranceforeningen Skuld NOK 46000 med tillegg av 12% rente fra 14. november 95 inntil betaling skjer.
3. Gustav Ziegler Havarie- und Inkasso Bureau Hamburg GmbH dømmes til å erstatte Assuranceforeningen Skuld sakens omkostninger for lagmannsretten og Kjæremålsutvalget med tillegg av 12% rente fra Kjæremålsutvalgets oppfyllelsesfrist."
Kjæremålsmotparten har anført at erstatningskravet ble endelig og ubetinget overdratt til Ziegler 6 november 1987. Motytelsen er gjort betinget idet det bare skal betales vederlag hvis og når Ziegler mottar betaling fra Skuld. Vederlagets størrelse er videre avhengig av hvilket beløp Ziegler mottar fra Skuld samt inndrivelseskostnadenes størrelse.
Den avtalte oppgjørsform endrer ikke det faktum at kravet med endelig og bindende virkning ble transportert til Ziegler 6 november 1987. Siden overdragelsen har Ziegler vært den eneste materielt berettigede til kravet.
Det bemerkes at nåværende firmanavn er et resultat av en fusjon mellom flere selskap i 1996. I 1987 var firmaets fulle navn "Gustav Ziegler Havarie Bureau".
Kjæremålsmotparten gjør gjeldende at lagmannsrettens beslutning er riktig både når det gjelder bevisbedømmelse og rettsanvendelse og har nedlagt slik påstand:
"1. Saken fremmes.
2. Gustav Ziegler Havarie Bureau tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 5000,- med tillegg av 12% forsinkelsesrente fra oppfyllelsesfristen i Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse."
Høyesteretts kjæremålsutvalg er enig i den beslutning som er truffet av den forberedende dommer i lagmannsretten og kan i det vesentlige slutte seg til hans begrunnelse. De krav det gjelder er tiltransportert kjæremotparten, og den omstendighet at det skal skje et etteroppgjør med lasteassurandørene dersom kjæremotparten får medhold i sitt krav mot den kjærende part, medfører ikke at man kan anvende det synspunkt som lå til grunn for Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 15 september 1992, lnr HR-1992-00474. Her var det på det rene at den kjærende part opptrådte som fullmektig for en tredjemann.
Spørsmålet om saksomkostninger bør utstå til avgjørelse i den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Beslutningen stadfestes.
Spørsmålet om saksomkostninger utstår til avgjørelse i den dom eller kjennelse som avslutter saken.