HR-1996-505-K - Rt-1996-1304
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-10-10 |
| Publisert: | HR-1996-00505-K - Rt-1996-1304 (386-96) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Rettslig interesse, Selskapsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating Lagmannsrett LE-1005-01142 A - Høyesterett HR-1996-00505 K, jnr 210/1996 |
| Parter: | Magne Kulsveen (advokat Ola Brekken) mot Jørgen Kulsveen (advokat Tor Bøhler) |
| Forfatter: | Skåre, Hellesylt, Coward |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §54, §404, Tvistemålsloven (1915) |
Saken gjelder spørsmål om avvisning av søksmål om utelukkelse av en part fra et ansvarlig selskap.
Jørgen og Magne Kulsveen drev sammen firmaet "ANS Engevold Gartneri Jørgen og Magne Kulsveen". De besluttet å dele virksomheten, og det ble utarbeidet utkast til delingsavtale. Det oppsto deretter tvist om hvorvidt det var inngått bindende avtale om deling. Ved Eidsivating lagmannsretts dom av 2 desember 1994 ble Magne Kulsveen dømt til å gjennomføre deling av driftsenheten Engevold Gartneri i henhold til delingsforslaget 27 september 1991 med virkning fra 1 september 1991. Delingen ble senere begjært tvangsfullbyrdet ved namsmannen.
Ved stevning 12 oktober 1995 til Hedmarken herredsrett reiste Magne Kulsveen søksmål mot Jørgen Kulsveen med påstand om at utelukkelsen av Jørgen Kulsveen i selskapsmøte i ANS Engevold Gartneri 24 november 1994 var rettmessig, samt krav om at Jørgen Kulsveen måtte dømmes til å betale ham kr 1 974 641,- med tillegg av rente til betaling skjedde.
Jørgen Kulsveen påsto søksmålet avvist med den begrunnelse at det forelå litispendens i relasjon til forliksklage inngitt av Jørgen Kulsveen mot Magne Kulsveen 24 januar 1995. For påstandens punkt 1 ble det også vist til manglende rettslig interesse, idet spørsmålet allerede var rettskraftig avgjort ved lagmannsrettens dom av 2 desember 1994.
Hedmarken herredsrett avsa 26 februar 1996 kjennelse med slik slutning:
"1. Sak nr. 95-01142 A ved Hedmarken herredsrett avvises.
2. I medhold av tvistemålsloven §175 første ledd tilpliktes Magne Kulsveen å erstatte Jørgen Kulsveen sakens omkostninger med kr 12000,-."
Magne Kulsveen påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett, som 26 februar 1996 avsa kjennelse med slik slutning:
1. Magne Kulsveens stevning av 12 oktober 1995, påstandens punkt 1, avvises.
2. Påstandens punkt 2 i samme stevning fremmes.
3. Partene bærer selv sine omkostninger for herredsretten og lagmannsretten."
Når det gjaldt punkt 1 i stevningen, som gjaldt utelukkelsen av Jørgen Kulsveen fra selskapet, kom lagmannsretten til at Magne ikke hadde noen rettslig interesse i å få prøvet spørsmålet for domstolene. Lagmannsretten fant at uansett om Eidsivating lagmannsretts dom 2 desember 1994 om deling av virksomheten innebar at selskapet allerede var gjennomført oppløst eller bare besluttet oppløst, var det i hvert fall på det rene at dommen påla partene å gjennomføre en deling. I en slik situasjon framsto Magnes vedtak om å utelukke Jørgen på selskapsrettslig grunnlag som et fullstendig irrelevant skritt, og retten kunne ikke se at Magne hadde noen rettslig interesse i å få prøvet spørsmålet for domstolene. Magne Kulsveen har i rett tid påkjært punkt 1 og 3 i lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens rettsanvendelse, bevisbedømmelse og saksbehandling. Det anføres at lagmannsretten har tatt feil når den er kommet til at Magne Kulsveen ikke har rettslig interesse i å få fastslått at utelukkelsen av Jørgen Kulsveen fra selskapet ANS Engevold Gartneri var rettmessig. Retten har ikke foretatt en tilstrekkelig grundig vurdering av forskjellen mellom den delingsavtalen som ble inngått mellom partene høsten 1991, og det selskapsforholdet som besto mellom partene inntil 1994. Delingsavtalen av 27 september 1991 omfattet bare grunneiendommen og driftsmidlene. Det er bare denne naturaldelingen av eiendelene som ble rettskraftig fastslått ved lagmannsrettens dom høsten 1994. Voldgiftsklausulen i delingsavtalen knytter seg også utelukkende til uenighet omkring disse spørsmålene. Selskapet ANS Engevold Gartneri fortsatte derimot å eksistere etter delingsavtalen i 1991, og selskapet drives fortsatt av Magne Kulsveen. Det har derfor en rekke rettslige og faktiske virkninger å få fastslått at Jørgen Kulsveen ikke lenger er deltaker i dette selskapet.
Det kan ikke være tvilsomt at utelukkelse av en deltaker fra et ansvarlig selskap representerer et rettsforhold slik tvistemålsloven §54 krever for å gå til sak. Likeledes må det være på det rene at Magne Kulsveen som deltaker i det ansvarlige selskapet har tilstrekkelig tilknytning til kravet. Den kjærende part har videre en aktuell interesse i å få fastslått om utelukkelsen var berettiget eller ikke. Det vises til Schei, Tvistemålsloven med kommentarer, Bind I side 130. Flere viktige spørsmål er uløst i delingsavtalen. Dette gjelder retten til firmanavn, goodwill mv og retten til omsetningsapparatet, forholdet til finansgjenstander, herunder partenes respektive egenkapital i selskapet. Begge brødrene var deltakere i selskapet fram til Jørgen Kulsveen ble utelukket i 1994. Jørgen Kulsveen arbeidet i selskapet fram til juni 1992 og utøvet senere kontroll med driften, godkjente innkjøp og investeringer mv. Det vises til rettsforlik inngått mellom brødrene 14 juni 1994 vedrørende uttak av midler i Engevold Gartneri ANS. Bakgrunnen for at Magne Kulsveen fremmet forslag om å utelukke Jørgen Kulsveen fra selskapet, var at Jørgen tok ut mer penger fra selskapet - konto enn hans andel av overskuddet skulle tilsi. På grunn av Jørgen Kulsveens omfattende kapitaluttak fra bedriften kom selskapet etter hvert i en meget vanskelig økonomisk situasjon. Da Magne Kulsveen framsatte krav om at Jørgen Kulsveen skulle tilbakebetale sin under dekning på kapitalkonto, var Jørgen ikke villig til dette, og bestred grunnlaget for tilbakebetalingskravet. Det var således av vital betydning for selskapet ANS Engevold Gartneri og Magne Kulsveen å få besluttet utelukkelse av Jørgen Kulsveen fra selskapet.
Dersom utelukkelsen skulle bli kjent urettmessig, vil det bety at Jørgen Kulsveen igjen vil kunne få kompetanse til å foreta - konto uttak av selskapsmidler, med de negative følger det vil ha for driften. Omvendt vil en fastsettelsesdom for at utelukkelsen av Jørgen Kulsveen var rettmessig, gi Magne Kulsveen endelig medhold i at - konto uttakene var uhjemlede, og forhindre at disse blir gjenopptatt. Det er således sammenheng mellom det påstandspunkt som går på at utelukkelsen av Jørgen Kulsveen var rettmessig, og det påstandspunktet som går på at Jørgen Kulsveen plikter å betale underdekningen på kapitalkontoen. Lagmannsretten har fremmet det sistnevnte påstandpunktet. Avgjørelsen av betalingskravet vil ha betydning for rettmessigheten av utelukkelsen, og det er naturlig at disse spørsmålene behandles samlet. Dersom utelukkelsen av Jørgen Kulsveen finnes rettmessig, vil det også bety at Magne Kulsveen må ha anledning til å drive firmaet videre, selv om grunneiendommen og driftsmidlene blir delt, og at han får anledning til fortsatt bruk av firmanavnet og den goodwill som er knyttet til dette. Videre vil Magne Kulsveen kunne opprettholde omsetningsapparatet og kundeapparatet mv og Jørgen Kulsveen vil ikke lenger ha noen rettigheter i selskapsforholdet.
Etter ovenstående må det være på det rene at Magne Kulsveen har et klart behov for en rettslig avklaring av hvorvidt utelukkelsen av Jørgen Kulsveen fra selskapet var rettmessig eller ikke, og at det således foreligger rettslig interesse i å få dette spørsmålet prøvet for domstolene.
Subsidiært anføres at det foreligger saksbehandlingsfeil, idet lagmannsrettens begrunnelse for avvisningen i henhold til tvistemålsloven §54 og kravet om rettslig interesse er utilfredsstillende kort og etterlater tvil om den kjærende parts pretensjoner i stevningen av 12 oktober 1995 i tilstrekkelig grad er vurdert opp mot lovens krav.
Når det gjelder saksomkostninger vises det til at Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 22 april 1996, slutningens punkt 2, ikke er påkjært videre av Jørgen Kulsveen. Dersom også stevningens punkt 1 fremmes, vil Magne Kulsveen ha vunnet saken fullstendig og ha krav på å få erstattet sine omkostninger.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Magne Kulsveens stevning av 12. oktober 1995 til Hedmarken herredsrett, påstandens pkt. 1 fremmes.
Subsidiært:
2. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 22 april 1996 slutningens pkt. 1 oppheves og hjemvises til ny behandling.
I begge tilfelle:
3. Magne Kulsveen tilkjennes erstatning for sakens omkostninger for herredsrett, lagmannsrett og Høyesteretts Kjæremålsutvalg."
Kjæremotparten, Jørgen Kulsveen gjør gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse er riktig, og slutter seg i det vesentlige til lagmannsrettens premisser. Delingen av driftsenheten Engevold Gartneri som ble vedtatt av partene i oktober 1991, skulle i henhold til avtalen gjennomføres med virkning fra 1 september samme år, og avtalens gyldighet er stadfestet ved rettskraftig dom. Magne Kulsveen har i henhold til lagmannsrettens dom en plikt til å forestå gjennomføringen av oppløsningen, men har likevel valgt å trosse avtalen om deling. Avtalen tok sikte på å oppløse ikke bare sameiet i den faste eiendommen, men også det ansvarlige selskapet Engevold Gartneri ANS. Rettigheter med hensyn til firmanavn, goodwill mv, omsetningsapparat og finansgjenstander mm følger således av partenes delingsavtale av oktober 1991. Avtalen inneholder videre en voldgiftsbestemmelse i tilfelle det skulle være uenighet mellom partene om forståelsen av avtalen og gjennomføringen av delingen. Eventuell uenighet som partene ikke klarer å løse, må henvises til voldgiftsavgjørelse. Den oppløsningsmåten som partene har valgt, og som domstolene har bekreftet gyldigheten av, ser med andre ord bort fra spørsmålet om hvem som formelt er eier/deltaker i selskapet i dag. Den etterfølgende formelle partsstillingen i det selskapet som er under avvikling og som forlengst i realiteten var avviklet da Magne Kulsveen ensidig besluttet utelukkelse av Jørgen Kulsveen, er derfor uten rettslig og økonomisk interesse.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Jørgen Kulsveen tilkjennes erstatning for sakens omkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens kjennelse om å avvise en del av et søksmål, og utvalget har da full kompetanse, jf tvistemålsloven §404 første ledd nr 1.
Utvalget er kommet til samme resultat som lagmannsretten - det er riktig å avvise den del av søksmålet som gjelder påstanden om at utelukkelsen av Jørgen Kulsveen i selskapsmøtet 24 november 1994 var rettmessig.
I kravet i tvistemålsloven §54 til rettslig interesse ligger blant annet at det ikke kan kreves dom for at man hadde rett på et tidligere tidspunkt, dersom dette ikke har påviselige virkninger på avgjørelsestidspunktet, se Schei, Tvistemålsloven med kommentarer I side 130-131. Det må foreligge et klart behov for en rettslig avklaring, se blant annet Rt-1991-1468.
Utvalget er kommet til - slik også lagmannsretten har lagt til grunn i kjennelsen 22 april 1996 - at lagmannsrettens rettskraftige dom fra 2 desember 1994 må innebære at firmaet ANS Engevold Gartneri Jørgen og Magne Kulsveen er oppløst, eventuelt skal oppløses. Dette må følge av at herredsrettens dom, som ble stadfestet ved lagmannsrettens dom, viste til en avtale 27 september 1991, som må forstås som en deling av selskapet. Eventuelle uklarheter ved hva dette nærmere innebærer, løses ikke ved en avgjørelse om berettigelsen av utelukkelsen av Jørgen Kulsveen i selskapsmøtet 24 november 1994. Magne Kulsveen kan derfor ikke ha rettslig interesse i å få en slik dom.
Endring av lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse er ikke aktuelt etter det resultat utvalget er kommet til, og lagmannsrettens kjennelse punkt 1 og 3 må etter dette stadfestes.
Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for kjæremålsutvalget. Kravet tas til følge med 2 000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Lagmannsrettens kjennelse punkt 1 og 3 stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Magne Kulsveen til Jørgen Kulsveen 2 000 - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.