HR-1996-546-K - Rt-1996-1341
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-10-22 |
| Publisert: | HR-1996-00546-K - Rt-1996-1341 (404-96) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating Lagmannsrett LE-1994-01315 A - Høyesterett HR-1996-00546 K, jnr 45/1996 |
| Parter: | Lars Ødegård Teigen (advokat Per E R Bentzen) mot Bertil Johansson, Liv Sandersen, Hans von Essen Pedersen, Per-Christian Endsjø (advokat Hans Cappelen) |
| Forfatter: | Dolva, Backer, Coward |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §176, §181, Tomtefesteloven (1975) |
I sak om festekontrakter avsa Hallingdal herredsrett 2 mars 1994 dom med slik domsslutning:
"I hovedsøksmålet:
1. Festekontraktene mellom eieren av gnr. 57 bnr. 1 i Hol og Bertil Johansson, Liv Sandersen, Hans E V Pedersen, Otto Holmefjord og Per Chr Endsjø er bortfalt som følge av at kontraktene etter sin tekst er løpt ut uten at nye kontrakter er inngått.
2. Ved de nye leiekontraktenes inngåelser mellom eieren av gnr. 57 bnr. 1 i Hol og Bertil Johansson, Liv Sandersen, Hans E V Pedersen, Otto Holmefjord og Per Chr Endsjø blir festeavgiftene å forhandle frem på fritt grunnlag i h.h.t tomtefesteloven bestemmelser idet Kronprinsregentens resolusjon av 21. desember 90 med etterfølgende endringer til forskriftene om forhøyelse av festeavgifter eller tilsvarende forskrifter om forhøyelse av festeavgifter av 02. desember 88 ikke kommer til anvendelse på forholdene.
3. Hver av partene bærer sine saksomkostninger.
I motsøksmålet:
1. Lars Ødegård Teigen frifinnes.
2. Hver av partene bærer sine saksomkostninger."
Bertil Johansson, Liv Sandersen, Hans von Essen Pedersen og Per-Christian Endsjø påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett, nå Borgarting lagmannsrett, som 21 desember 1995 avsa dom med slik domsslutning:
"I hovedsøksmålet:
1. Bertil Johansson, Liv Sandersen, Hans v E Pedersen og PerChristian Endsjø frifinnes.
2. I saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett dømmes Lars Ødegård Teigen til å betale til Bertil Johansson, Live Sandersen, Hans v E Pedersen og Per-Christian Endsjø i fellesskafødt xx.xx.24 - syttinitusentrehundreogtjuefire - kroner.
I motsøksmålet:
1. Bertil Johansson, Liv Sandersen, Hans v E Pedersen og PerChristian Endsjø har krav på å fortsette å leie sine festetomter under gnr 57 bnr 1 i Hol på de vilkår som ble fastsatt i deres festekontrakter av 1970/1972 mot å betale festeavgifter i samsvar med forskrifter om forhøyelse av festeavgifter av 21. desember 1990 med tilhørende multiplikator- forskrifter så lenge disse gjelder.
2. I saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett dømmes Lars Ødegård Teigen til å betale til Bertil Johansson, Liv Sandersen, Hans v E Pedersen og Per-Christian Endsjø i fellesskafødt xx.xx.24 - syttinitusentrehundreogtjuefire - kroner.
Oppfyllelsesfristen for de tilkjente saksomkostninger i begge søksmål fastsettes til 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom."
Lars Ødegård Teigen har i rett tid påkjært lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg og anfører at avgjørelsen er i strid med loven.
Det er anført at lagmannsretten har vært klar over partsendringen i herredsretten for så vidt gjaldt Arne Wahl, men at den ikke har opplyst at også Otto Holmefjord var falt ut - selv om dette ble opplyst under hovedforhandlingen. Avgjørelsen innebærer at den kjærende part er blitt pålagt å betale mer enn motpartens fulle omkostninger for herredsretten.
Den kjærende part anfører videre at saksomkostningsoppgaven for lagmannsretten har han aldri fått tilsendt og aldri fått anledning til å uttale seg om. I denne saken er dette en saksbehandlingsfeil, fordi lagmannsretten har fordelt omkostningene helt annerledes mellom hovedsøksmål og motsøksmål enn det omkostningsoppgaven for herredsretten gjør og det som muntlig ble antydet fra kjæremotpartene under hovedforhandlingen. Lagmannsrettens begrunnelse for fordelingen er ikke tilstrekkelig.
Endelig blir det anført at lagmannsretten helt har glemt å fastsette saksomkostningene til den kjennelse lagmannsretten avsa 3 april 1995. Det var den kjærende part som fikk fullt medhold i kjennelsen, og i omkostningsoppgaven er det særskilt angitt at salæret for denne del er kr 7 500. Lagmannsretten hadde således klar oppfordring til å treffe nødvendig avgjørelse.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Borgarting lagmannsretts omkostningsavgjørelse i ankesak LE-1994-01315 A inntatt i domsslutningens pkt. 2 i hovedsøksmålet og pkt. 2 i motsøksmålet oppheves og gjenvises til ny behandling ved Borgarting lagmannsrett.
2. Lars Ødegård Teigen tilkjennes saksomkostninger i anledning dette kjæremål."
Bertil Johansson m fl har anført at omkostningsavgjørelsen ikke er i strid med loven og for øvrig ikke lider av noen feil som kan lede til opphevelse og hjemvisning til ny behandling av lagmannsretten.
Når det gjelder det forhold at Otto Holmefjord ikke var med i lagmannsretten, er det anført at det ikke har noen betydning. Det var ikke noe som spesielt gjaldt Holmefjord, og omkostningene for herredsretten ville ha vært de samme selv om Holmefjord ikke hadde vært med i saken. Småutgifter som porto, telefon o l ved kontakten med Holmefjord er så ubetydelige at de ikke kunne påvirke advokatsalæret i en sak av den størrelsesorden man hadde i herredsretten. Arne Wahl hadde i herredsretten en annen prosessfullmektig, og hans omkostninger har ikke noe med kjæremålsmotpartenes saksomkostninger å gjøre.
Når det gjelder omkostningsoppgaven, ble denne vist til motpartens prosessfullmektig, og oppgaven, tallene og fordelingen ble kommentert. På spørsmål om han hadde bemerkninger til oppgaven og dens beløp, svarte han tydelig at han ikke hadde det.
Det er anført at den skjønnsmessige fordeling med en halvpart på hver av søksmålene er saklig og forsvarlig.
Når det gjelder kjennelsen av 3 april 1995, er det anført at det ikke er grunnlag for et fradrag i de tilkjente saksomkostninger.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"Kjæremotpartene frifinnes og tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse. Utvalget kan da bare prøve om avgjørelsen er truffet i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 andre ledd. Inn under dette går også om avgjørelsen er i strid med "loven system", jf Rt-1984-956. Videre kan lagmannsrettens saksbehandling prøves.
Mens det var fem parter på saksøktesiden da herredsretten avsa sin dom, var det bare fire av dem som anket til lagmannsretten. For den femte, Otto Holmefjord, er herredsrettens dom, der Lars Ødegård Teigen vant, rettskraftig. Lagmannsretten har likevel tilkjent saksomkostninger for herredsretten i samsvar med omkostningsoppgave som gjaldt alle de fem saksøkte, uten noen nærmere vurdering av fordelingen mellom dem. Etter utvalgets mening er det da tildelt mer enn de fire ankende parters omkostninger med saken, jf tvistemålsloven §176. Feilen må føre til at lagmannsrettens omkostningsavgjørelse oppheves og spørsmålet hjemvises til fortsatt behandling i lagmannsretten.
Videre synes lagmannsretten i sin beregning av omkostningene ikke å ha vurdert omkostningene ved kjennelsen 3 april 1995, som gjaldt utvidelse for lagmannsretten av de ankende parters krav. I denne kjennelsen fikk Lars Ødegård Teigen medhold, og det heter i kjennelsen at omkostningene bør omhandles i den dom som avslutter saken. Det fremgår imidlertid ikke av lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse at omkostningene ved denne kjennelsen er tatt i betraktning. Også dette er etter utvalgets mening en feil som må føre til opphevelse og hjemvisning.
Den kjærende part har påstått seg tilkjent saksomkostninger for utvalget med 5 470 kroner, derav 2 970 kroner i rettsgebyr. Kravet tas til følge med et beløp på 5 470 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse oppheves og hjemvises til lagmannsretten til ny behandling.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Bertil Johansson, Liv Sandersen, Hans von Essen Pedersen og Per-Christian Endsjø én for alle og alle for én til Lars Ødegård Teigen 5 470 - femtusenfirehundreogsytti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.