HR-1996-619-K - Rt-1996-1618
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-11-22 |
| Publisert: | HR-1996-00619-K - Rt-1996-1618 (483-96) |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting Lagmannsrett LB-1996-01902 K - Høyesterett HR-1996-00619 K, jnr 363/1996 |
| Parter: | John B Ruud AS (advokat Torstein Ekdahl) mot Arnt Erling Ruud, Kjell R Bjørklund (advokat Kaare J E Stephensen) |
| Forfatter: | Aasland, Backer, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Tinglysingsloven (1935) §19, Tvistemålsloven (1915) §384, §402, §403, §404 |
Saken gjelder tinglysing av stevning.
Arnt E Ruud og Kjell R Bjørklund inngikk høsten 1993 muntlig avtale om at Ruud skulle overdra en tomt til Bjørklund. Ruud medvirket ikke til at avtalen kunne gjennomføres, og Bjørklund reiste sak mot Ruud. Den 19 september 1994 ble Ruud, i Oslo byrett, dømt til å overdra eiendommen til Bjørklund. Lagmannsretten stadfestet 21 desember 1995 byrettens dom. Lagmannsrettens avgjørelse ble påanket til Høyesterett. Ved kjæremålsutvalgets beslutning 10 mai 1996 ble anke til Høyesterett nektet fremmet.
John B Ruud A/S v/ styrets formann John B Ruud (Arnt E Ruuds sønn) hadde 2 april 1996 erklært hjelpeintervensjon for Høyesterett. Samtidig reiste John B Ruud A/S intervensjonssøksmål mot Arnt E Ruud og Kjell Bjørklund, jf tvistemålsloven §74. Selskapet gjorde gjeldende å ha eiendomsrett til den omtvistede eiendommen, og begjærte tinglyst på eiendommen utdrag av stevningen i intervensjonssøksmålet, jf tinglysningsloven §19.
Oslo Byrett avsa kjennelse den 28 mai 1996 med følgende slutning:
"Begjæringen tas ikke til følge."
John B Ruud A/S påkjærte avgjørelsen til Borgarting lagmannsrett. Lagmannsretten avsa kjennelse den 23 september 1996 med følgende slutning:
"1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler John B Ruud A/S til Kjell Bjørklund 2 800 - totusenåttehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
John B Ruud A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling, og at disse kan ha virket bestemmende på innholdet i lagmannsrettens avgjørelse slik at lagmannsrettens kjennelse må oppheves, jf tvistemålsloven §403 annet ledd jf §384 første ledd.
Det var for det første en feil at retten ikke innhentet vitneforklaring fra Margrethe Tømta. Bevisopptak må anses begjært, og en slik begjæring skal i utgangspunktet tas til følge når det er rimelig mulighet for at det kan fremkomme opplysninger av betydning for avgjørelsen. Det vises til tvistemålsloven §402 og Rt-1990-373. I kjæremålet anføres hvilke opplysninger det antas at Tømta ville kunne kommet med. Det hevdes at en vitneforklaring fra Margrethe Tømta ville ha frembragt opplysninger av sentral betydning for saken, og at feilen ved ikke å innhente vitneforklaringen derfor kan ha hatt innvirkning på lagmannsrettens avgjørelse.
John B Ruud A/S gjør videre gjeldende at det var en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten begrenset sin prøving av tinglysningsloven §19 første ledd til bare å gjelde spørsmålet om selskapet har sannsynliggjort sitt krav. Sikkerhetsstillelse er et alternativt vilkår for tinglysing etter tinglysningsloven §19, og lagmannsretten skulle av eget tiltak ha vurdert om tinglysing skulle tillates mot sikkerhetsstillelse fra John B Ruud A/S. Også denne feilen antas å kunne ha hatt innvirkning på lagmannsrettens avgjørelse.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse av 23. september 1996 oppheves og kjæremålet hjemvises til fornyet behandling ved lagmannsretten.
2. John B. Ruud AS tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Kjæremotpart Kjell R Bjørklund avviser at det har skjedd saksbehandlingsfeil. Det var riktig av lagmannsretten å vurdere det dithen at det ikke var grunn til eller nødvendig å avhøre Margrethe Tømta. Et vitneavhør av henne ville ikke bragt frem opplysninger av viktighet som ikke var kjent fra før, og retten må se bort fra den kjærende parts forklaring i ettertid om hva Tømta ville forklart.
Det var heller ingen feil ikke å vurdere tinglysing mot sikkerhetsstillelse. Tinglysing på slikt vilkår må kunne avvises når retten finner det åpenbart at kravet i intervensjonssøksmålet ikke vil kunne føre frem.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Borgarting Lagmannsretts kjennelse av 23/9-96 stadfestes.
2. I anledning kjæremålet for Høyesterett tilkjennes Kjell R. Bjørklund kr 3500,- i saksomkostninger."
Kjæremotpart Arnt E Ruud har ikke inngitt tilsvar.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset slik det følger av tvistemålsloven §404. Kjæremålet til utvalget retter seg mot lagmannsrettens saksbehandling.
For det første anføres det at lagmannsretten har begått saksbehandlingsfeil ved ikke å innhente vitneforklaring fra Margrethe Tømta. Til dette bemerker utvalget at den kjærende part i sin kjæremålserklæring til lagmannsretten anførte at Tømta kunne gi en rekke - nærmere beskrevne - opplysninger vedrørende saksforholdet, og det ble tatt "forbehold om å begjære bevisopptak med vitneforklaring av Margrethe Tømta i anledning lagmannsrettens behandling av kjæremålet". Etter at det var avgitt kjæremålstilsvar, ble saken oversendt lagmannsretten med Oslo byretts ekspedisjon av 5 juli 1996, og partene ble samtidig underrettet om dette. Det fremkom intet ytterligere fra den kjærende parts side før lagmannsretten avsa sin kjennelse 23 september 1996. Den kjærende part fremsatte således ingen begjæring om bevisopptak.
Spørsmålet er dermed om det er en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke av eget tiltak foranlediget bevisopptak for å få innhentet forklaring fra Tømta. Kjæremålet gjaldt en tvist hvor partene hadde fri rådighet, og det må i slike saker foreligge ganske spesielle forhold for at kjæremålsretten skal iverksette bevisførsel av eget tiltak. Lagmannsretten har i sin kjennelse uttalt at den - slik saken står - ikke har funnet grunn til å innhente vitneforklaring fra Margrethe Tømta. Retten har da tydeligvis sett hen til hva Tømta - etter det som var anført i kjæremålserklæringen - ville kunne forklare seg om, og har ut fra sitt syn på saken ikke funnet hennes forklaring nødvendig for å treffe avgjørelse. Utvalget kan ikke anse dette som en saksbehandlingsfeil.
For det annet er det gjort gjeldende at lagmannsretten skulle ha drøftet og tatt standpunkt til om det var grunnlag for å tillate tinglysing av stevningen mot sikkerhetsstillelse. Utvalget skal til dette bemerke at spørsmålet om sikkerhetsstillelse ikke ble tatt opp i kjæremåls- erklæringen til lagmannsretten, men at det i kjæremålstilsvaret ble gjort gjeldende som en subsidiær anførsel at tinglysing i tilfelle måtte gjøres betinget av at det ble stilt betryggende sikkerhet. Som nevnt fremkom det ingen bemerkninger fra den kjærende part til kjæremålstilsvaret. Det kan reises spørsmål om lagmannsretten hadde foranledning til å gå inn på tinglysing mot sikkerhetsstillelse når sikkerhetsstillelse ikke var tilbudt fra den kjærende parts side. Utvalget finner det imidlertid ikke nødvendig å gå inn på dette. Lagmannsretten uttaler at den ikke kan se at den kjærende parts intervensjonssøksmål har muligheter til å føre frem, og at vilkårene for tinglysing av stevningen etter dette ikke er til stede. Utvalget forstår dette slik at lagmannsretten heller ikke har funnet grunnlag for tinglysing mot sikkerhetsstillelse. Den konkrete bedømmelse lagmannsretten her har foretatt, kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjell R Bjørklunds påstand om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler John B Ruud A/S til Kjell Bjørklund 3 500 - tretusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.