HR-1997-125-K - Rt-1997-458
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-03-05 |
| Publisert: | 997-00125-K - Rt-1997-458 (118-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger, Kjæremålsutvalgets kompetanse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-1995-01463 - Høyesterett HR-1997-00125 K, jnr 40/1997. |
| Parter: | Jan Oddvar Kristoffersen (advokat Leif Jakob Sydnes) mot Arne Grønstad (advokat Arvid Sjødin). |
| Forfatter: | Holmøy, Coward, Oftedal Broch |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §181, §176, §179, §384, §403 |
I tvist mellom Arne Grønstad og Jan Oddvar Kristoffersen avsa Gulating lagmannsrett 28 november 1996 dom med slik domsslutning:
"1. Jan Oddvar Kristoffersen dømmes til å betale til Arne Grønstad kr 45.000 - kronerførtifemtusen - med tillegg av 2 - to - prosent rente pr. måned fra 28.11.1992 til domsavsigelsen, samt samme morarente fra 2 - to - uker etter dommens forkynnelse til betaling skjer.
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Jan Oddvar Kristoffersen kr 31.925 - kronertrettientusennihundreogtjuefem - til Arne Grønstad.
I saksomkostninger for herredsretten betaler Jan Oddvar Kristoffersen kr 18.465 - kronerattentusenfirehundreogsekstifem - til Arne Grønstad.
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse."
Jan Oddvar Kristoffersen har i rett tid påkjært lagmannsrettens omkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjør gjeldende at avgjørelsen er i strid med loven, og at lagmannsretten ved utmålingen har utvist et uforsvarlig skjønn ved å ta med kostnader som overstiger det som har vært nødvendig for å få saken betryggende utført. Således er Grønstad for lagmannsretten tilkjent 800 kroner i tapt arbeidsfortjeneste til tross for at beløpet ikke er legitimert som kostnad.
Det hevdes videre å være feil når Grønstad er tilkjent 12880 kroner i honorar for herredsretten til tross for at han ikke var representert ved advokat. Høyesterett har tidligere vært restriktiv med å tilkjenne erstatning for eget arbeid. Lagmannsretten har heller ikke tatt hensyn til at det for herredsretten var to saksøkte, og at noen av omkostningene skriver seg fra søksmålet mot Audun Kristoffersen. For ham ble saken hevet. Grønstad er videre tilkjent reiseutgifter ut over det som har vært nødvendig.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. I Gulating lagmannsretts dom 28.11.96 vert slutningens punkt 2 endra slik at sakskostnader Jan Oddvar Kristoffersen skal erstatta vert avgrensa til totalt kr 35000,-.
2. Jan Oddvar Kristoffersen vert tilkjent sakskostnader."
Arne Grønstad har ikke kommet med bemerkninger til kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksomkostningavgjørelse, slik at utvalgets kompetanse etter tvistemålsloven §181 annet ledd er begrenset til å prøve om avgjørelsen er "i strid med loven". Dessuten kan utvalget prøve saksbehandlingen i omkostningsspørsmålet, blant annet om begrunnelsen er mangelfull, se Schei, Tvistemålsloven med kommentarer I side 389.
Kjæremålet retter seg ikke mot det at saksomkostninger er tilkjent, men mot den nærmere utmålingen. Etter tvistemålsloven §176 kan man bare kreve erstattet utgifter som er "nødvendige for at faa saken betryggende utført".
Når det gjelder partens eget arbeid med saken, er utgangspunktet at parten bare under særlige omstendigheter kan få godtgjørelse for dette, se Rt-1987-1563. Av det saksomkostningsbeløp som lagmannsretten har tilkjent Arne Grønstad for herredsretten, der han ikke hadde prosessfullmektig, gjelder 12880 kroner honorar - i samsvar med Grønstads egen oppgave. Det kan nevnes at beløpet er høyere enn det som ble krevet av Grønstads to motparter for herredsretten. Lagmannsretten har ikke gitt noen begrunnelse for at parten er tilkjent godtgjørelse for eget arbeid, og det fremgår heller ikke at det er vurdert om noe av Grønstads arbeid kan ha gjeldt en motpart for herredsretten som ikke var part for lagmannsretten.
Et annet utgangspunkt for beregningen av saksomkostninger er at tapt arbeidsfortjeneste som parten har ved å møte i retten, ikke dekkes, se Rt-1968-702. I de saksomkostningene som Grønstad ble tilkjent for lagmannsretten, inngår 800 kroner i tapt arbeidsfortjeneste, uten at lagmannsretten har begrunnet denne utgiftsposten.
Utvalget mener etter dette at det er mangler ved lagmannsrettens domsgrunner som hindrer prøving av den lovforståelse som er lagt til grunn. Omkostningsavgjørelsen må derfor oppheves og hjemvises til lagmannsretten for ny behandling, se tvistemålsloven §403 annet ledd jf §384 annet ledd nr 5.
Avgjørelsen av spørsmålet om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg må utstå til det er klargjort om lagmannsrettens omkostningsfastsettelse blir endret i realiteten, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens dom, slutningens punkt 2, oppheves og hjemvises til ny behandling for lagmannsretten.
2. Avgjørelsen av spørsmålet om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg utsettes til lagmannsrettens nye avgjørelse.