HR-1997-128-K - Rt-1997-460
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-03-05 |
| Publisert: | HR-1997-00128-K - Rt-1997-460 (120-97) |
| Stikkord: | Konkurs, Saksomkostninger, Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting Lagmannsrett LB-1995-02255 K - Høyesterett HR-1996-00219 K - Borgarting Lagmannsrett LB-1996-01444 K - Høyesterett HR-1997-00128 K, jnr 401/1996 |
| Parter: | Intercar AS Turid Hagen Anne Gro Hagen May Brit Hagen Vale Per Hagen (advokat Tor Vale) mot Industri & Skipsbanken ASA (advokat Erik Myhr Nilsen) Intercar AS, dets konkursbo (advokat Ivar Strømsjordet) |
| Forfatter: | Holmøy, Coward, Oftedal Broch |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §403a, §404, §85 |
Saken gjelder begjæring om konkursåpning etter konkursloven §60. Grunnlaget er et omtvistet krav. Saksforholdet har tidligere vært til behandling i Høyesteretts kjæremålsutvalg, jf Rt-1996-783.
Borgarting lagmannsrett stadfestet i kjennelse av 29 oktober 1996 Drammen skifteretts kjennelse av 8 august 1995 om å ta Intercar AS under behandling som konkursbo. Lagmannsretten påla styret i Intercar AS et personlig ansvar for å dekke motpartenes saksomkostninger for lagmannsretten.
Intercar AS, Turid Hagen, Anne Gro Hagen, May Brit Hagen Vale og Per Hagen har erklært kjæremål i anledning lagmannsrettens kjennelse. Det er kjæret over både realitetsavgjørelsen og saksomkostningsavgjørelsen. I forhold til saksomkostningsspørsmålet er det for det første anført at lagmannsretten feilaktig har lagt til grunn at Turid Hagen, Anne Gro Hagen og May Brit Hagen Vale var medlemmer av Intercars styre. For det andre er det ikke hjemmel for å pålegge medlemmer av et styre personlig ansvar for saksomkostninger som er påløpt for å ivareta selskapets interesser. Retten har dessuten gått utenfor partenes påstander i strid med tvistemålsloven §85 når styremedlemmer er pålagt å betale saksomkostninger.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at saken gjelder et videre kjæremål, slik at utvalgets kompetanse - bortsett fra i saksomkostningsspørsmålet - er begrenset etter tvistemålsloven §404 til å gjelde lagmannsrettens saksbehandling og tolking av lovforskrift. Saksomkostningsspørsmålet behandler utvalget nedenfor. Når det gjelder kjæremålet for øvrig, finner utvalget det enstemmig klart at det ikke er anført noe om lagmannsrettens saksbehandling eller lovtolking som kan føre frem. Det som ellers er anført i kjæremålet om de materielle spørsmål, kan ikke prøves av utvalget. Kjæremålet blir derfor så langt å forkaste i medhold av tvistemålsloven §403a.
Også lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse er angrepet. Det er spesielt anført at det ikke er grunnlag for å ilegge styremedlemmer personlig ansvar. Kjæremålsmotpartene har nå akseptert at Per Hagen var enestyre på det avgjørende tidspunkt, slik at det ikke er grunnlag for ansvar for Turid Hagen, Anne Gro Hagen og May Britt Hagen Vale. Spørsmålet er om Per Hagen kan ilegges ansvar for saksomkostningene. Lagmannsretten uttaler om styremedlemmers ansvar for saksomkostningene blant annet:
"Rettspraksis - bl.a. Rt-1975-198, Rt-1980-1666 og Rt-1983-180 - gir etter lagmannsrettens oppfatning ingen klar vegledning i spørsmål om styremedlemmers ansvar for saksomkostninger i en sak som dette, og avgjørelsene er dessuten av noe eldre dato. Etter lagmannsrettens mening taler sterke grunner for at styremedlemmer som vel vitende om selskapets mulige insolvens påkjærer en kjennelse om konkursåpning, bør stå personlig ansvarlig for de saksomkostninger som kjæremålet drar med seg. Det ville være bort i mot støtende om styremedlemmer skulle kunne erklære kjæremål uten økonomisk risiko for seg selv, samtidig som motparten påføres et tap som følge av at tilkjente saksomkostninger ikke lar seg inndrive hos det insolvente selskap. Ved kjæremål over konkursåpning dreier det seg ikke om en uaktsom handling fra styremedlemmenes side, men om en forsettlig handling ved at det tas en kalkulert risiko for et bestemt resultat. Og dersom kjæremålet ikke fører frem, er det påregnelig at handlingen vil ha til følge at saksomkostninger blir ilagt. Dette vet styremedlemmene om før kjæremålet erklæres. Det kan for øvrig reises spørsmål om det reelt sett er styremedlemmene som opptrer som parter i kjæremålet, selv om selskapets navn benyttes som partsbetegnelse. Rettspraksis de senere år har vært lite konsekvent, men lagmannsretten finner støtte for sitt syn i Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelser av 25. juni 1993 (Snekkermester A. Sandbæk AS), 15. juli 1993 (Latipak AS) og 22. juli 1993 (Riverhill AS)."
Utvalget er i det vesentlige enig i lagmannsrettens syn, likevel slik at den nevnte kjennelsen 15 juli 1993 neppe kan sees som en avgjørelse om personlig ansvar. Utvalget har ikke innvendinger mot at styremedlemmet Per Hagen ble ilagt saksomkostninger selv om påstanden ikke presiserte hvem som skulle være ansvarlig for omkostningene. Utvalget viser til at det heller ikke i de nevnte kjennelsene fra 25 juni 1993 og 22 juli 1993 var nedlagt uttrykkelig påstand om hvem ansvaret for saksomkostningene skulle påhvile. Utvalget finner etter dette ikke grunn til å endre lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse når det gjelder Per Hagen.
Kjæremålet har ikke ført frem, med unntak av spørsmålet om saksomkostningsansvar for Turid Hagen, Anne Gro Hagen og May Britt Hagen Vale. Dette spørsmålet har det ikke vært uenighet om for kjæremålsutvalget, og utvalget ser etter omstendighetene ikke grunn til å tilkjenne disse partene omkostninger for utvalget. Kjæremålsmotpartene har påstått seg tilkjent saksomkostninger fra Per Hagen, med 5 000 kroner til Industri & Skipsbanken ASA og 2 000 kroner til Intercar AS, dets konkursbo. Utvalget mener Per Hagen bør være ansvarlig for omkostningene, jf foran om det tilsvarende spørsmål om omkostningene for lagmannsretten, og tilkjenner omkostninger med de beløp som er påstått.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Kjæremålet forkastes når det gjelder lagmannsrettens kjennelse, slutningens punkt 1.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Per Hagen til Industri & Skipsbanken ASA 29 000 - tjuenitusen - kroner og til Intercar AS, dets konkursbo 11 000 - ellevetusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.
3. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Per Hagen til Industri & Skipsbanken ASA 5 000 - femtusen - kroner og til Intercar AS, dets konkursbo 2 000 - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.