HR-1997-180-S - Rt-1997-707
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-04-21 |
| Publisert: | HR-1997-00180-S - Rt-1997-707 (183-97) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Varetektsfengsling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00180 S, jnr 164/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Gjølstad, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §185, §388 |
Karmsund forhørsrett avsa 18 mars 1997 kjennelse med slik slutning:
"A, født xx.xx.1968 løslates."
Påtalemyndigheten påkjærte kjennelsen på stedet og ba om at kjæremålet ble gitt oppsettende virkning. Retten besluttet å gi kjæremålet oppsettende virkning.
Gulating lagmannsrett avsa 21 mars 1997 kjennelse med slik slutning:
"A, født xx.xx.1968 kan holdes i fengslig forvaring inntil fredag 9. mai kl 14.00 eller annerledes besluttes av retten eller påtalemyndigheten. I nevnte periode undergis A brev- og besøksforbud."
A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at lagmannsretten ved å fastsette fengslingstidens lengde til åtte uker har tolket vilkårene for fravikelse av normalfristen i straffeprosessloven §185 uriktig. Fengslingsfristen bør settes til 4 uker i samsvar med lovens hovedregel. Under enhver omstendighet anføres at lagmannsrettens begrunnelse for å fravike hovedfristen er mangelfull og må lede til opphevelse av lagmannsrettens kjennelse.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet, og har anført at det ikke foreligger verken saksbehandlingsfeil eller lovtolkingsfeil. Det er nedlagt slik påstand:
"Kjæremålet forkastes."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalgets kompetanse i saken er begrenset etter straffeprosessloven §388 til å gjelde lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking.
Etter straffeprosessloven §185 første ledd kan den ordinære fengslingsfristen på 4 uker fravikes dersom etterforskningens art eller andre særlige omstendigheter tilsier at fornyet prøving etter fire uker vil være uten betydning. Adgangen til å fravike hovedregelen om fristens lengde er forutsatt å være meget snever, jf Rt-1991-838.
Om fengslingsfristens lengde har lagmannsretten uttalt:
"Hensett til kompleksiteten i saken finner lagmannsretten at varetekt allerede nå kan bestemmes for en periode av inntil 8 uker."
Lagmannsrettens begrunnelse kunne ha vært noe mer utførlig, men den må åpenbart leses på bakgrunn av de opplysninger og vurderinger som ellers er gitt i kjennelsen i forbindelse med lagmannsrettens vurdering av om vilkårene for fengsling og brev og besøksforbud er tilstede.
Lagmannsretten har i kjennelsen pekt på at etterforskningen er i en innledende fase. Det dreier seg om en stor sak, med forgreninger til inn- og utland. På denne bakgrunn og hensett til sakens kompleksitet, har lagmannsretten funnet at fornyet prøving etter fire uker vil være uten betydning.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten har lagt en uriktig lovtolking til grunn for sin avgjørelse eller at det er begått saksbehandlingsfeil i form av mangelfull begrunnelse. Den konkrete vurdering av fengslingsfristens lengde kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet blir å forkaste.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.