HR-1997-190-K - Rt-1997-683
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-04-10 |
| Publisert: | HR-1997-00190-K - Rt-1997-683 (173-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Gjenopptakelse, Anke, Husleierett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett LB-1995-02865 A - Høyesterett HR-1997-00190 K, jnr 59/1997 |
| Parter: | Sven Ekholt (advokat Siv Bjørklid) mot OBOS (advokat Hallgeir Østrem) |
| Forfatter: | Skåre, Dolva, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §373, §407, §412, Tvistemålsloven (1915) |
Saken gjelder begjæring om gjenopptakelse.
Sven Ekholt ble i juni 1995 oppsagt av OBOS fra sin leilighet i Mauritz Hansens gate 6 i Oslo. Grunnlaget for oppsigelsen var at eiendommen skulle rives. Ekholt reiste sak mot OBOS for Oslo byrett med krav om at oppsigelsen skulle kjennes ugyldig. Oslo byrett ga Ekholt medhold ved dom av 13 oktober 1995. OBOS anket byrettens dom til Borgarting lagmannsrett, som ved dom av 19 august 1996 frifant OBOS. Sven Ekholt anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 6 januar 1997 ble anken nektet fremmet til Høyesterett i medhold av tvistemålsloven §373 tredje ledd nr 1.
Ved prosesskriv av 11 februar 1997 har Sven Ekholt begjært gjenopptakelse av kjæremålsutvalgets avgjørelse i medhold av tvistemålsloven §407 nr 6. Ekholt viser til den senere utvikling i klagesaken vedrørende kommunens rivningsvedtak. Riksantikvaren har avgitt uttalelse 21 januar 1997 om at bygården Mauritz Hansens gate 6 er verneverdig. Videre har Fylkesmannen i Oslo og Akershus 30 januar 1997 besluttet å sende saken tilbake til Oslo kommune for ny realitetsvurdering under henvisning til Riksantikvarens uttalelse. Ekholt hevder at dette er nye kjensgjerninger som åpenbart må medføre en annen avgjørelse av spørsmålet om å slippe frem anken. Det foreligger ikke lenger tillatelse til å rive eiendommen, og den vil sannsynligvis bli vedtatt fredet dersom Oslo kommune ikke nedlegger byggeforbud og regulerer området til bevaring. OBOS har da ikke lenger saklig grunnlag for oppsigelse av leiekontrakten.
I begjæringen er det nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålsutvalgets kjennelse gjenopptas.
2. Anken henvises til behandling i Høyesterett.
3. Sven Ekholt tilkjennes saksomkostninger."
OBOS har avgitt uttalelse i saken og bestrider at det er grunnlag for gjenopptakelse. Det anføres at Riksantikvarens uttalelse og Fylkesmannens tilbakesending av rivesaken til Oslo kommune, ikke er nye kjensgjerninger etter tvistemålsloven §407 nr 6. Spørsmålet om eiendommen vil bli revet eller bevart er ikke endelig avklart ved Fylkesmannens beslutning, og står således ikke i en annen stilling i dag enn da kjæremålsutvalget avsa sin kjennelse.
Selv om de offentlige myndigheter skulle beslutte fredning av eiendommen, vil det ikke være tilstrekkelig grunn til å gjenoppta saken. Dette følger av avgjørelsen i Rt-1973-242. Gjenopptakelse etter tvistemålsloven §407 nr 6 forutsetter at de kjensgjerninger som påberopes forelå da retten traff sin avgjørelse, og ikke var kjent for retten på det tidspunkt. Under enhver omstendighet har ikke Ekholt godtgjort at de forhold som er påberopt, åpenbart ville ha medført en annen avgjørelse.
OBOS har nedlagt slik påstand:
"1. Begjæring om gjenopptagelse forkastes.
2. OBOS tilkjennes saksomkostninger, pt. kr 4000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Høyesteretts kjæremålsutvalgs avgjørelse 6 januar 1997 om å nekte fremmet anke fra Sven Ekholt over lagmannsrettens dom i sak mot OBOS er begjært gjenopptatt under henvisning til tvistemålsloven §407 nr 6. Det gjøres gjeldende at det er fremkommet en ny kjensgjerning som åpenbart måtte ha medført en annen avgjørelse av spørsmålet om å fremme anken til Høyesterett. Grunnlaget er Riksantikvarens uttalelse av 21 januar 1997 som har ledet til at Fylkesmannen i Oslo og Akershus i vedtak truffet 30 januar 1997 har sendt saken om rivetillatelse for eiendommen Mauritz Hanssens gate 6 tilbake til kommunen for ny realitetsbehandling.
Utvalget finner det meget tvilsomt om den nye utvikling i rivesaken i det hele tatt er en slik ny kjensgjerning som tvistemålsloven §407 nr 6 omfatter. For at en ny kjensgjerning skal kunne gi grunnlag for gjenopptagelse kreves som alt overveiende hovedregel at den forelå så tidlig at partene kunne ha tatt hensyn til den ved den avgjørelse som kreves gjenopptatt. Utvalget viser til Schei, Tvistemålsloven med kommentarer II side 373. Det som i dette tilfellet påberopes som en ny kjensgjerning er et vedtak som er truffet etter at kjæremålsutvalget traff sin avgjørelse om å nekte anken fremmet.
Under ingen omstendighet kan utvalget se at Riksantikvarens uttalelse og fylkesmannens vedtak måtte ha ført til en annen avgjørelse av spørsmålet om å fremme anken til Høyesterett. Da kjæremålsutvalget avgjorde saken, hadde fylkesmannen i vedtak 2 september 1996 gitt klagen over rivetillatelsen oppsettende virkning, og saken var forelagt Riksantikvaren for vurdering av de bevaringsmessige sider ved eiendommen. At det kunne føre til ny behandling av rivesaken - eventuelt med et annet resultat - måtte kjæremålsutvalget ta i betraktning. Utvalget finner det ikke tvilsomt at anken ville ha blitt nektet fremmet også dersom Riksantikvarens uttalelse og fylkesmannens vedtak hadde foreligget på avgjørelsestidspunktet, enten etter tvistemålsloven §373 annet ledd nr 1 eller etter nr 4, som det også var skrevet ut etter. At det ble nektet etter nr 1, betyr ikke at nr 4 ble ansett uanvendelig.
Vilkårene for gjenopptagelse foreligger således ikke, og begjæringen må bli å forkaste, jf tvistemålsloven §412 første ledd 2. punktum.
OBOS har krevd saksomkostninger med kr 4 000. Påstanden tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Begjæringen om gjenopptagelse forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Sven Ekholt til OBOS 4 000 -firetusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av utvalgets kjennelse.