HR-1997-195-S - Rt-1997-893
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-05-02 |
| Publisert: | HR-1997-00195-S - Rt-1997-893 (224-97) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Varetektsfengsel |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00195 S, jnr 188/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Aasland, Hellesylt, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §185, §187, Telegrafloven (1899) §1, §6, Løsgjengerloven (1900) §17, Straffeloven (1902) §162, §291, Våpenloven (1961) §33, §7, §8, Veitrafikkloven (1965) §22, §24, §31, §171, §172, §174, §184, §388, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
A, født xx.xx.1954, ble ved Indre Follo herredsretts dom av 14 mars 1997 dømt til ubetinget fengsel i 1 år og 4 måneder for to overtredelser av straffeloven §317, tredje ledd, jf første ledd, en overtredelse av straffeloven §162, første ledd, jf femte ledd, en overtredelse av straffeloven §291, åtte overtredelser av legemiddelloven §31, annet ledd, jf §24, første ledd, tre overtredelser av vegtrafikkloven §31, første og tredje ledd, jf §22, første ledd, en overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §24, første ledd, 1. punktum, en overtredelse av drukkenskapsloven §17, en overtredelse av våpenloven §33, jf §7, jf §8 første ledd og en overtredelse av telegrafloven §6, jf §1 nr 1 bokstav b. A har erklært anke over dommen.
Ved kjennelse samme dag ble A fengslet i fire uker fra domsavsigelsen. Ved Indre Follo forhørsretts kjennelse av 11 april 1997 ble han i medhold av straffeprosessloven §184, jf §185, jf §171 første ledd nr 3 varetektsfengslet til 23 mai 1997.
Etter kjæremål fra A avsa Borgarting lagmannsrett den 23 april 1997 kjennelse med slik slutning:
"A, født xx.xx.1954, kan holdes varetektsfengslet inntil annet bestemmes av påtalemyndigheten eller retten, men ikke ut over fredag 16 mai 1997 kl 14.00."
A har den 25 april 1997 påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har i det vesentlige anført:
Lagmannsretten har foretatt en uriktig lovanvendelse. Uforholdsmessighetsvurderingen etter straffeprosessloven §174 innebærer en vurdering av fordelene for samfunnet ved fortsatt fengsling opp mot ulempene for individet, jf Rt-1996-1032, som også gjaldt A. Denne saken gjaldt riktignok fengsling etter straffeprosessloven §172, men kravet om overvekt av fordeler må i enda større grad gjelde fengsling i mindre alvorlige saker etter straffeprosessloven §171. Uforholdsmessighetsvurderingen etter §174 må dessuten gjelde for alle typer fengslingssaker.
Lagmannsretten har ikke vurdert fordelene ved fortsatt varetekt i forhold til alternativet, at A soner eventuell resttid når dommen er rettskraftig. Lagmannsretten har heller ikke vurdert fordelene i forhold til ulempene for A. Hvis ingen fordeler foreligger, vil fortsatt varetekt være uforholdsmessig, idet dette innebærer mest ulemper. Når lagmannsretten i sine premisser ikke nevner hvilke fordeler frihetsberøvelse før rettskraftig dom har for samfunnet, må det antas at dette ikke er vurdert konkret.
Det er således uriktig lovanvendelse når det ikke stilles som vilkår at samfunnet skal ha konkrete fordeler av varetektsfengsling fremfor eventuell soning etter rettskraftig dom, og at disse fordelene må overstige ulempene for individet.
Det er nedlagt slik påstand:
"A, født xx.xx.1954 løslates, eventuelt mot meldeplikt."
Follo Politidistrikt er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det er tale om et videre kjæremål, hvor utvalgets kompetanse er begrenset ved straffeprosessloven §388 til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking. Lagmannsrettens konkrete lovanvendelse kan ikke prøves.
Lagmannsretten har lagt til grunn at fengsling i medhold av straffeprosessloven §187 første ledd 2. punktum er knyttet til de alminnelige fengslingsvilkår i §185. Videre er lagt til grunn at vilkårene etter §171 første ledd nr 3 og §174 er oppfylt. Utvalget kan ikke se at det foreligger noen feil i lagmannsrettens lovtolking.
Lagmannsrettens begrunnelse er knapp, men utvalget finner at den må anses tilstrekkelig. Det fremgår at lagmannsretten har vurdert de momenter som av forsvareren var anført i relasjon til anvendelsen av §174.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.