HR-1997-266-K - Rt-1997-903
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-05-09 |
| Publisert: | HR-1997-00266-K - Rt-1997-903 (229-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Verneting |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting Lagmannsrett LB-1996-03512 K, Høyesterett HR-1997-00266 K, jnr 145/1997 |
| Parter: | Bjørn Gundersen (advokat Carsten Anker) mot P4/Radio Hele Norge ASA (advokat John S Guldbrandsen v/advokat Jan Holland) |
| Forfatter: | Hellesylt, Tjomsland, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §21, §27, §28, §404 |
Kjæremålet gjelder tolkingen av tvistemålsloven §27 første ledd.
Ved stevning 12 juli 1996 til Oslo byrett reiste Bjørn Gundersen sak mot P4 Radio/Hele Norge ASA med påstand om erstatning for saksøktes angivelig urettmessige avslutning av arbeidsforhold.
Oslo byrett avsa 12 november 1996 kjennelse med slik slutning:
"1. Saken avvises.
2. Bjørn Gundersen tilpliktes å betale saksomkostninger til P4/Radio Hele Norge ASA med kr 2500,- totusenfemhundre - innen 2 - to - uker fra forkynnelse."
Bjørn Gundersen påkjærte byrettens kjennelse til Borgarting lagmannsrett, som 13 mars 1997 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Oslo byretts kjennelse av 12. november 1996 stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Bjørn Gundersen innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen 6.000 - sekstusen - kroner til P4/Radio Hele Norge ASA."
Lagmannsretten la til grunn at det angivelige ansettelsesforholdet ikke hadde noen tilknytning til P4s Oslokontor, men til P4s hovedkontor på Lillehammer. Tvistemålsloven §27 og §28 kunne da ikke komme til anvendelse.
Saksforholdet og partenes anførsler framgår av de tidligere kjennelsene.
Bjørn Gundersen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han anfører at lagmannsretten har tolket tvistemålsloven §27 feil. Osloavdelingen av P4/Radio Hele Norge ASA er et fast forretningssted i lovens forstand. Søksmålet har sitt utspring i arbeidsavtalen, og saken reiser seg derfor av forretningen. Det er ikke nødvendig for å anvende §27 første ledd at utførelsen av arbeidet har tilknytning til det faste forretningsstedet i Oslo. Det er vist til avgjørelsene i Rt-1990-243 og Rt-1994-944. Videre er det anført at det kan være en saksbehandlingsfeil som må føre til opphevelse at lagmannsretten ikke har drøftet om P4s Oslokontor er et fast forretningssted etter tvistemålsloven §27 første ledd.
Bjørn Gundersen har nedlagt slik påstand:
"1. Saken fremmes.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for samtlige instanser."
Kjæremotparten har sluttet seg til den lovtolking som er lagt til grunn av lagmannsretten og for øvrig opprettholdt sine anførsler for lagmannsretten.
Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Borgarting lagmannsretts kjennelse av 13. mars 1997 stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Bjørn Gundersen kr 2000,- innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen med tillegg av 12 % rente p.a. fra forfall og til betaling skjer."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at lagmannsrettens kjennelse er truffet etter kjæremål. Utvalget har da begrenset kompetanse, jf tvistemålsloven §404. Kjæremålet retter seg mot lovtolkingen og lagmannsrettens saksbehandling - mangelfulle kjennelsesgrunner - og disse spørsmål kan utvalget prøve.
Lagmannsretten har tatt utgangspunkt i at P4 etter tvistemålsloven §21 har hjemting i Lillehammer og kan saksøkes der. Lagmannsretten drøfter så om selskapet kan saksøkes andre steder i medhold av tvistemålsloven §27 første eller annet ledd, eventuelt §28, og uttaler innledningsvis at lagmannsretten "på samme måte som byretten" er kommet til at så ikke er tilfelle. Byretten har uttrykkelig lagt til grunn at P4 har forretningssted i Lillehammer, at P4 ikke har fast forretningssted i Oslo, at avdelingen i Oslo ikke har eget styre, og at søksmålet heller ikke har sitt utspring i Osloavdelingens virksomhet. Det framgår av lagmannsrettens henvisning til byrettens dom, og dens øvrige premisser lest i sammenheng, at lagmannsretten bygger på denne bevisbedømmelse, som utvalget ikke kan overprøve. Utvalget kan etter dette ikke se at det foreligger noen saksbehandlingsfeil eller lovtolkingsfeil fra lagmannsrettens side. Lagmannsrettens kjennelse må derfor stadfestes. Den kjærende part må svare saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Beløpet settes til kr 2 000 i samsvar med påstanden.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Bjørn Gundersen til P4 Radio/ Hele Norge ASA 2 000 - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse med tillegg av 12 - tolv - prosent rente fra forfall til betaling skejr.