HR-1997-276-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-05-12 |
| Publisert: | HR-1997-00276k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting Lagmannsrett LB-1996-00518, Høyesterett HR-1997-00276K , jnr 149/1997 |
| Parter: | A (advokat Per Flatabø) mot B (advokat Just Finne) |
| Forfatter: | Dolva, Gjølstad, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §166, §179, §366, §367, Barneloven (1981) §366, §39 |
Saken gjelder kjæremål over beslutning om å tillate at nye krav fremsettes i ankesak om samværsrett. Ankesaken står for Borgarting lagmannsrett, og beslutningen er tatt av forberedende dommer, jf tvistemålsloven §166.
A og B har ett felles barn, C, født xx.xx.1993. I tvist om foreldreansvar, daglig omsorg og samværsrett avsa X byrett 16 oktober 1996 dom hvor A ble tilkjent foreldreansvar og daglig omsorg, og B fikk samværsrett.
Punktet om samværsrett ble den 15 november 1996 påanket av A, mens B i anketilsvar datert 5 desember 1996 erklærte at han ikke ville motanke.
I prosesskriv av 20 januar 1996 har B fremsatt begjæring om at krav om foreldreansvar og daglig omsorg likevel trekkes inn i saken for lagmannsretten. Forberedende dommer i lagmannsretten avsa 19 mars 1997 beslutning med følgende slutning:
"Fremsettelse av nytt krav om foreldreansvar og daglig omsorg tillates."
A har i rett til påkjært lagmannsrettens beslutning. Det hevdes for det første at beslutningen skulle vært tatt av en samlet lagmannsrett, ikke av forberedende dommer alene. Tvistemålsloven §166 gir ikke forberedende dommer kompetanse til å ta avgjørelser som innebærer at saken endres i en slik grad som her er tilfelle.
Kjærende part hevder videre at vilkårene i tvistemålsloven §367 jf §366 ikke er oppfylt. Spørsmålene om foreldreansvar og daglig omsorg gjelder i prinsippet noe helt annet enn spørsmålet om samværsrett, og hovedregelen er at nye krav ikke kan tillates bragt inn i ankesaken. Ved vurderingen av om utvidelse av saken skal tillates, må det dessuten foretas en viss sannsynlighetskontroll hva gjelder de påstått nye forhold som er påberopt som grunnlag for krav om foreldreansvar og daglig omsorg.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt:
Lagmannsrettens beslutning oppheves og hjemvises til ny behandling.
Subsidiært:
Fremsettelse av nye krav om foreldreansvar og daglig omsorg tillates ikke.
2. A og det offentlige tilkjennes saksomkostninger."
B har tatt til motmæle og hevder for det første at det ligger innenfor forberedende dommers kompetanse å fatte beslutninger etter tvistemålsloven §367 jf §366, og at dette også gjelder når saken til dels endrer karakter ved utvidelsen. Han peker videre på forhold som etter hans mening sannsynliggjør de omstendigheter han har anført som grunnlag for å trekke inn de nye kravene. Etter hans mening er vilkårene for å behandle kravene om foreldreansvar og daglig omsorg til stede.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Borgarting lagmannsretts beslutning stadfestes.
2. B tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalget har full kompetanse ved behandlingen av kjæremålet.
Ved den avgjørelse som kjæremålet retter seg mot, har forberedende dommer i lagmannsretten tillatt at ankemotparten fremsetter krav om foreldreansvar og daglig omsorg - i en sak hvor det opprinnelig bare var byrettens avgjørelse av spørsmålet om samværsrett som var påanket.
Kjæremålet retter seg for det første mot det forhold at beslutningen ble tatt av forberedende dommer alene. Kjæremålsutvalget finner at forberedende dommer her handlet innenfor sin kompetanse etter tvistemålsloven §166. Avgjørelse om utvidelse av saken etter tvistemålsloven §367 jf §366 trekker opp rammen for ankesaken og de bevis som bør føres, og dekkes klart av ordlyden i §166. Det at omfanget av saken derved utvides betydelig, setter ikke spørsmålet i en annen stilling.
Krav om å få spørsmålet om foreldreansvar og daglig omsorg pådømt i ankesaken for lagmannsretten, ble fremsatt etter at den ordinære ankefristen over byrettens dom var utløpt og etter at ankemotpartenens frist for å erklære aksessorisk motanke vedrørende disse spørsmål var utløpt.
Lagmannsretten har ansett kravene som nye krav og har funnet at vilkårene i §367 jf §366 annet ledd for å inndra dem i ankesaken er oppfylt. Det er vist til Rt-1974-1343 og til juridisk litteratur om at man i saker etter barneloven ikke kan praktisere strengt kravet i §366 annet ledd om at de påberopte nye omstendigheter skal være blitt kjent etter hovedforhandlingen i underretten. Lagmannsretten uttaler så at den "ser avgjørelsen og kommentarene også som uttrykk for et generelt synspunkt om at det skal være lettere å bringe inn nye krav i slike saker enn ellers".
Kjæremålsutvalget er enig i dette. Dom i sak om foreldreansvar og daglig omsorg for barn har ikke samme rettskraftsvirkning som vanlig for rettskraftige domstolsavgjørelser, jf barneloven §39. Det som foreligger anses tilstrekkelig til at kravene må kunne trekkes inn i ankesaken i medhold av §367 jf §366 annet ledd nr 2, forutsatt samtykke fra motparten - hvilket her ikke foreligger - eller at retten finner at motparten ikke har rimelig grunn til å motsette seg endringen. At kravene ble pådømt i byretten, bør etter kjæremålsutvalgets mening - også hensett til sakens art - ikke hindre at kravene fremsettes i ankeinstansen i medhold av de nevnte bestemmelser. Utvidelsen finnes tilstrekkelig begrunnet i de påberopte problemer etter byrettens dom i forbindelse med den midlertidige samværsordningen og sammenhengen med tvistespørsmålene i ankesaken for øvrig.
Kjæremålsutvalget finner at det foreligger tilstrekkelige opplysninger i saken til at utvalget kan vurdere om den ankende part har rimelig grunn til å motsette seg at kravene trekkes inn. Utvalget slutter seg til lagmannsrettens vurdering av dette, herunder lagmannsrettens uttalelse om betydningen for barnet av at man ved ankesaken kan oppnå en avklaring av stridsspørsmålene mellom foreldrene.
Det er nedlagt påstand om saksomkostninger. Omkostningsspørsmålet bør utstå til den avgjørelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens beslutning stadfestes.
Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet utstår til den avgjørelse som avslutter saken.