HR-1997-310-K - Rt-1997-964
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-05-23 |
| Publisert: | HR-1997-00310-K - Rt-1997-964 (257-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Fremleggelse av dokumenter, Vitneplikt, Bankrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting Lagmannsrett LB-1997-00359 K, Høyesterett HR-1997-00310 K, jnr 175/1997 |
| Parter: | Den norske Bank ASA (advokat Erik J Sandene) mot Jyske Bank (Gibraltar) Limited (advokat Runar Hansen) |
| Forfatter: | Aasland, Tjomsland, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §204, §205, §206, §207, §208, §209, §209a, Tvistemålsloven (1915), Forretningsbankloven (1961) §18, §180, §206a, §250, §404, Straffeprosessloven (1981) §124, Straffeprosessloven (1981), Straffeprosesslov ikrafttredelseslov (1985) |
Saken gjelder tvist om adgang til å nekte å fremlegge dokumenter, jf tvistemålsloven §209 første ledd.
Jyske Bank (Gibraltar) Limited som ved stevning av 21 oktober 1996 anla sak ved Oslo byrett mot Den norske Bank ASA, krevde fremlagt dokumenter som er benyttet ved diverse overføringer av ESP og NOK i tidsrommet 16 juni 1989 til 23 juli 1990. Den norske Bank ASA nektet å fremlegge dokumentene under henvisning til bestemmelsene om taushetsplikt i forretningsbankloven §18.
Oslo byrett avsa den 2 januar 1997 kjennelse med slik slutning:
Den norske Bank AS pålegges å utlevere til Jyske Bank (Gibraltar) Limited, samtlige dokumenter som omhandler etablering, disposisjonsfullmaktene, kontoutdrag fra opprettelse til avslutning, samt kopi av alle innskudds- og uttaksbilag i samme periode av følgende konti:
- Overføring den 16.06.89 med ESP 37548000,- (omlag NOK 2,1 mill) til en konto i Den norske Creditbank, Bergen, antagelig disponert ved A eller Aqua System AS. Beløpet ble overført fra Banco Espano, Americano, Gibraltar - kontonr - - -. Eieren av denne konto skal det være B og/eller en annen medsammensvoren.
- Overføring den 07.02.90 med ESP 33736118 (omlag NOK 2 mill) til konto disponert av A i Den norske Creditbank, Oslo. Beløpet ble overført fra Jyske Bank (Gibraltar).
- Overføring den 13.03.90 med ESP 15171000 (omlag NOK 3 mill) til As konto i Den norske Creditbank nr - - -.
- Overføring den 10.05.90 med SP 4854500,- (omlag NOK 300000,-) til Aqua System AS' konto i Den norske Creditbank, Bergen.
- Overføring 14.06.90 med ESP 4859950, - (omlag NOK 300000,-) til Den norske Creditbank, Bergen - antageligvis Aqua System AS' konto.
- Overføring den 05.07.90 med NOK 190000,- til Den norske Creditbank, Bergen til konto disponert av Aqua System AS og/eller A.
- Overføring 23.07.90 med ESP 2521069,- (omlag 150.000) til den Norske creditbank, Oslo, konto nr: - - - fra Anglo Irish Bank på Isle of Man, kontoholder A."
Den norske Bank ASA påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett som den 20 mars 1997 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Byrettens kjennelse av 2 januar 1997 stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Den norske Bank ASA 4 000 - firetusen - kroner til Jyske Bank (Gibraltar) Limited innen 2 to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Den norske Bank ASA har i rett tid påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg, og har i det vesentlig gjort gjeldende:
Lagmannsretten har tolket tvistemålsloven §209 første ledd feil. De dokumenter som kreves fremlagt, må i henhold til denne bestemmelsen anses for å inneholde opplysninger som er bankens "forretnings- eller driftshemmelighet". Lagmannsretten har vist til Rt-1930-814. Kjennelsens alder og knappe begrunnelse tilsier imidlertid at den har begrenset betydning i nærværende sak. Kjennelsen er også avsagt i forbindelse med en straffesak og gjelder således forholdet til den daværende straffeprosessloven.
Straffeprosessloven forståelse av "forretnings- eller driftshemmelighet" kan ikke uten videre legges til grunn i forhold til tvistemålsloven §209 første ledd. Det er normalt påtalemyndigheten som innleder en straffesak, og hensikten er der å få oppklart og pådømt en straffbar handling. Ved et sivilt søksmål er imidlertid domstolen i utgangspunktet tilgjengelig for alle. Den lovforståelse lagmannsretten har lagt til grunn, vil dermed kunne åpne for misbruk ved at enhver som ønsker innsikt i kontoopplysninger, vil kunne få disse ved å gå til sivil sak basert på et pretendert krav. Erstatningskravet fra Jyske Bank (Gibraltar) Limited fremstår som konstruert og uten rettslig forankring. Spørsmålet om erstatningskravet er reelt, antas riktignok å ligge utenfor kjæremålsutvalgets kompetanse etter tvistemålsloven §404 første ledd nr 3. Forholdet viser likevel hvilke uheldige konsekvenser lagmannsrettens lovforståelse kan få.
Selv om opplysningene regnes som "forretnings- eller driftshemmelighet" i forhold til tvistemålsloven §209 første ledd, kan retten likevel etter annet ledd pålegge vitnet å forklare seg. Det kan derfor heller ikke ses at reelle hensyn tilsier en så snever fortolkning som lagmannsretten har foretatt. I forhold til 1930-årene er bankens opplysninger om kundene flere og kvalitativt bedre. Banker og kredittinstitusjoners rolle som kunnskapsbedrifter og leverandører av omfattende og kompliserte finansielle tjenester, tilsier således et behov for vern av kundeopplysninger.
Det er liten tvil om at de opplysninger som er fremprovosert er underlagt taushetsplikt i medhold av forretningsbankloven §18 og rent faktisk er hemmelige. Bankenes opplysninger om kundenes forhold er av avgjørende betydning for å kunne yte kreditt og finansielle tjenester. Opplysningene vil dermed være av konkurransemessig betydning.
Det er nedlagt slik påstand:
"Byrettens kjennelse av 2. januar 1997 og lagmannsrettens kjennelse av 20. mars 1997 oppheves."
Jyske Bank (Gibraltar) Limited har i sitt tilsvar i det vesentlige gjort gjeldende:
Lagmannsretten har med rette lagt til grunn at tvistemålsloven §209 første ledd ikke kan hjemle fritak for bevisfremleggelsesplikt i denne sak.
Etter forretningsbankloven §18 har Den norske Bank kun taushetsrett overfor Jyske Bank (Gibraltar) Limited, ingen taushetsplikt. Den norske Banks motvillighet mot å fremlegge opplysningene må således antas å skyldes forhold som den er redd skal bli oppdaget.
Tvistemålsloven §209 er en unntaksbestemmelse fra den generelle bevisfremleggelsesplikten i tvistemålsloven §250. Begrepet "forretningshemmelighet" gjelder opplysninger av betydning for omsetningen. Tvistemålsloven §209 har identisk regelverk med straffeprosessloven §124, og de to bestemmelsene må fortolkes på samme måte. Kjennelsen i Rt-1930-814 må anses for fortsatt å gi uttrykk for gjeldende rett. Dette gjelder også når problemstillingen oppstår i en sivil sak.
Den norske Bank hevder at det er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde de aktuelle opplysninger. Begrunnelsen for dette er imidlertid uklar. Saken dreier seg om forhold som er straffbare og erstatningsbetingende. Den norske Banks kunde er under etterforskning i Gibraltar for medvirkning til svindel av omlag 5-600 millioner kroner. Siden etterforskningsarbeidet har trukket ut, har Jyske Bank valgt å forfølge rettslig alle som er delaktig i svindelen med sivile søksmål. Det er derfor noe underlig at Den norske Bank, som har engasjert seg i arbeidet med å hindre hvitvasking, legger hindringer i veien for Jyske Banks arbeid med å gjenfinne frasvindlede midler.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Borgarting lagmannsretts kjennelse av 20. mars 1997 stadfestes.
2. I saksomkostninger for byretten, lagmannsretten samt Høyesterett betaler Den norske Bank ASA 6000,- til Jyske Bank (Gibraltar) Ltd. "
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det foreligger et videre kjæremål hvor kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404 tredje ledd. Kjæremålet retter seg mot tolkningen av en lovforskrift, og det kan kjæremålsutvalget prøve, jf §404 tredje ledd nr 3.
Den kjærende part anfører at lagmannsretten har tolket tvistemålsloven §209 første ledd feil, idet den har lagt til grunn at de opplysninger som kreves fremlagt ikke er å anse som bankens "forretnings- eller driftshemmelighet".
Lagmannsretten har lagt til grunn at etter tvistemålsloven er vitneplikten ubetinget med de unntak som er nevnt i loven, jf dens §204 §205, §206,§206a, §207, §208, §209, §209a, og at loven ikke hjemler fritak på grunnlag av den taushetsplikt som er pålagt ved forretningsbankloven §18. Kjæremålsutvalget er enig i dette.
Lagmannsretten uttaler videre:
"Lagmannsretten kan spesielt ikke se at tvistemålsloven §209 kommer til anvendelse. Bestemmelsen hjemler fritak for forretnings- eller driftshemmeligheter. I dette ligger at opplysningene må gjelde tekniske metoder og kunnskaper eller opplysninger av betydningen for omsetningen. Opplysningene må gjelde forhold som det er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde. Det er ikke i nærværende sak spørsmål om noen forretnings- eller driftshemmelighet i den forstand tvistemålsloven §209 bruker dette uttrykk, jf Rt-1930-814."
Kjæremålsutvalget er også enig i dette. I forarbeidene til straffeprosessloven §124, Straffeprosesslovkomiteens innstilling side 206, uttales det at den rettsoppfatning som er kommet til uttrykk i kjennelsen i Rt-1930-814, fortsatt skal ha gyldighet. Det sies videre uttrykkelig at opplysningen om en persons økonomiske forhold ikke er en forretningshemmelighet i lovens forstand. Utvalget viser videre til Ot.prp.nr.53 (1983-84) side 182 hvor det uttales at tvistemålsloven §209 skal forstås på samme måte som den tilsvarende bestemmelsen i straffeprosessloven. Dette innebærer at lagmannsretten med rette har lagt til grunn at den rettsoppfatning som ble uttalt i Rt-1930-814, også gjelder i forhold til tvistemålsloven §209. Lagmannsrettens kjennelse bygger da ikke på en uriktig lovtolkning.
Bevisbedømmelsen og den konkrete lovanvendelsen kan utvalget ikke prøve ved videre kjæremål.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjæremålsmotparten har nedlagt påstand om saksomkostninger. Kravet tas til følge med kr 6 000, jf tvistemålsloven §180 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Den norske Bank ASA til Jyske Bank (Gibraltar) Limited 6000 - sekstusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.