HR-1997-323-K - Rt-1997-989
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-05-30 |
| Publisert: | HR-1997-00323-K - Rt-1997-989 (266-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger, Kjæremål |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder Lagmannsrett LA-1995-01081 A - Høyesterett HR-1997-00323 K, jnr 153/1997 |
| Parter: | I Synnøve Karoliussen (advokat Terje Sørensen) mot Åge R Samuelsen (advokat Dag Oppegard) II Aage Samuelsens dødsbo (advokat Dag Oppegaard) mot Synnøve Karoliussen (advokat Terje Sørensen) |
| Forfatter: | Aasland, Hellesylt, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §398a, §171, §172, §181, §357, §362, §385, Tvistemålsloven (1915) |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse av saksomkostninger.
Ved Skien og Porsgrunn namsretts dom 5 november 1993 ble "Aage Samuelsens dødsbo v/arvingene v/Åge R. Samuelsen" tilkjent eiendomsretten til en rekke gjenstander som var i Synnøve Karoliussens besittelse. På grunn av reglene om ankesum kunne dommen ikke påankes. Selv om dommen var rettskraftig, nektet Karoliussen å utlevere gjenstandene. "Aage Samuelsens dødsbo v/arvingene v/Åge R. Samuelsen" tok da ut stevning ved Skien og Porsgrunn byrett mot Karoliussen med krav om erstatning etter rettens skjønn, begrenset oppad til 60 000 kroner. Karoliussen tok til motmæle og krevet seg frifunnet. Videre tok hun ut motsøksmål mot "Aage Samuelsens dødsbo v/samtlige arvinger v/Åge R. Samuelsen, 3000 Drammen" med krav om erstatning begrenset oppad til 250 000 kroner.
Skien og Porsgrunn byrett avsa 13 september 1995 dom med slik slutning:
"1. Synnøve Karoliussen dømmes til innen 2 - to - uker etter dommens forkynnelse å betale erstatning til Aage Samuelsens dødsbo v/arvingene v/Åge R. Samulsen med kr 60000,- -kroner sekstitusen 00/100-.
2. Aage Samuelsens dødsbo v/arvingene v/Åge R. Samuelsen frifinnes etter motsøksmålet.
3. Synnøve Karoliussen dømmes til innen 2 - to - uker etter dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til Aage Samuelsens dødsbo v/arvingene v/Åge R. Samuelsen med kr 36290,- - kroner trettisekstusentohundreognitti 00/100 -."
Synnøve Karoliussen anket dommen til Agder lagmannsrett. I hovedsøksmålet ble det nedlagt prinsipal påstand om at punkt 1 i byrettens dom skulle oppheves, subsidiær påstand om at Karoliussen skulle frifinnes. I motsøksmålet ble det nedlagt prinsipal påstand om at punkt 2 i byrettens dom skulle oppheves, og subsidiær påstand om at Aage Samuelsens arvinger, denne gang spesifisert ved navn på samtlige 6 arvinger, skulle betale erstatning begrenset oppad til 250 000 kroner.
"Aage Samuelsens dødsbo v/arvingene v/Åge R. Samuelsen" innga tilsvar med påstand om stadfestelse av byrettens dom.
Agder lagmannsrett avsa 14 februar 1997 kjennelse med slik slutning:
"1. Byrettens dom oppheves.
2. Hovedsøksmålet og motsøksmålet avvises fra byretten.
3. I saksomkostninger i hovedsøksmålet betaler Aage Samuelsens dødsbo v/arvingene v/Åge R. Samuelsen kr 37327,- - kronertrettisjutusentrehundreogtjuesju - til Synnøve Karoliussen innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse.
4. I saksomkostninger i motsøksmålet betaler Synnøve Karoliussen til Åge R. Samuelsen kr 40370,- - kronerførtitusentrehundreogsytti - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse."
Synnøve Karoliussen har i rett tid påkjært lagmannsrettens omkostningsavgjørelse i motsøksmålet - punkt 4 i slutningen. Hun har anført at det var feil av lagmannsretten å ilegge henne omkostningsansvar etter tvistemålsloven §175 første ledd i motsøksmålet selv om dette ble avvist. Utfallet kunne ikke legges henne til last, og unntaksregelen i samme ledd skulle ha vært benyttet. Det kan ikke være tvilsomt at Karoliussen klart og tydelig har ment å saksøke hver enkelt arving i motsøksmålet. Karoliussen kan fortsatt ikke se at det var grunnlag for avvisning, men uansett skulle byretten vurdert avvisning av eget tiltak. I anken til lagmannsretten nedla Karoliussen prinsipal påstand om opphevelse av byrettens dom i såvel hoved- som motsøksmålet. Hun burde derfor vært tilkjent saksomkostninger i motsøksmålet etter analogi fra tvistemålsloven §172 første ledd, idet kjæremotparten for lagmannsretten motsatte seg opphevelse og påsto byrettens frifinnende dom stadfestet i motsøksmålet. Kjæremotparten tapte dermed saken fullstendig når lagmannsretten opphevet byrettens dom og avviste motsøksmålet.
Vedrørende motkjæremålet har Karoliussen anført at hennes kjæremål ikke er til forandring av innholdet i lagmannsrettens kjennelse. Motkjæremålet gjelder andre punkter i lagmannsrettens avgjørelse, og det kan dermed ikke omfattes av tvistemålsloven §398a. Motkjæremålet er således for sent fremsatt og påstås derfor avvist. Det er vist til de tilsvarende regler som gjelder for aksessoriske motanker jf tvistemålsloven §362 og T Schei: Tvistemålsloven II side 277, som påpeker at realiteten i avgjørelsen må være angrepet for å gi aksessorisk ankerett. Vedrørende realiteten i motkjæremålet er det anført at lagmannsrettens kjennelse er korrekt for både avvisningsspørsmålet og omkostningsavgjørelsen i hovedsøksmålet.
Synnøve Karoliussen har nedlagt slik påstand.
"Hovedkjæremålet:
Pkt. 4 i lagmannsrettens kjennelse av 14.02.97 oppheves og hjemvises til ny behandling i Agder lagmannsrett.
Motkjæremålet:
Prinsipalt
Motkjæremål av 17.03.97 avvises.
Subsidiært
Agder lagmannsretts kjennelse av 14.03.97 pkt. 1, 2 og 3 stadfestes.
I begge kjæremål:
Synnøve Karoliussen tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett med kr 4000,-."
Åge R Samuelsen har inngitt rettidig tilsvar. Han har anført at han har tatt i mot motsøksmålet slik det var fremmet, og ikke kan bebreides for at motpartene stevnet fellesskapet og ikke den enkelte arving. Når motparten ikke ville trekke søksmålet tilbake, hadde Åge R. Samuelsen et berettiget krav på å få en realitetsavgjørelse av kravet. Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse i motsøksmålet er dermed korrekt.
Aage Samuelsens dødsbo v/arvingene v/Åge R Samuelsen har dessuten erklært motkjæremål mot lagmannsrettens kjennelse punktene 1 og 2 for så vidt angår hovedsøksmålet og dessuten punkt 3. Det er anført at partsevne er et relativt begrep og vist til Rt-1988-1161 flg, særlig side 1162 flg. Arvingene hadde uttatt et relativt beskjedent søksmål og hele saken frem til dags dato kunne ha vært unngått dersom motparten hadde påstått avvisning etter stevningen i stedet for å trå til med et voldsomt motsøksmål. Omkostningene kunne ha vært unngått hvis domstolene hadde krevet retting av partsangivelsen. Det er pekt på at domstolene i andre tidligere saker har akseptert den partsangivelse som var benyttet. Det hevdes å være feil anvendelse av tvistemålsloven §171 første ledd (formentlig feilskrift for §175 første ledd). Kjæremotpartene har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
1. Pkt 1 og 2 i Lagmannsrettens kjennelse av 14.02.97 oppheves forsåvidt hovedsøksmålet angår og hjemvises til fortsatt behandling i Agder Lagmannsrett.
Saksomkostningsspørsmålet i hovedsøksmålet avgjøres av Lagmannsretten.
2. Pkt 4 i Lagmannsrettens kjennelse av 14.02.97 stadfestes.
Subsidiært: Pkt 3 i Lagmannsrettens kjennelse av 14.02.97 oppheves og hjemvises til ny behandling i Agder Lagmannsrett.
I begge tilfelle: Åge Samuelsens dødsbo v/arvingene tilkjennes sakens omkostninger for Høyesterett"
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at motkjæremålet er erklært etter utløpet av kjæremålsfristen og må derfor behandles som et aksessorisk motkjæremål. Som aksessorisk motkjæremål ligger det utenfor den rammen tvistemålsloven §398a setter for så vidt angrepet er rettet mot punktene 1 og 2 i lagmannsrettens kjennelse. Når hovedkjæremålet er begrenset til saksomkostningsavgjørelsen, er det ikke adgang til motkjæremål mot avgjørelsen av selve tvisten, jf Rt-1992-152. Det bemerkes for øvrig at et angrep på denne del av avgjørelsen måtte ha skjedd ved anke, jf tvistemålsloven §385 annet ledd, og at kravet til ankeverdi i tvistemålsloven §357 ikke er oppfylt. Motkjæremålet blir altså å avvise for så vidt.
Derimot finner kjæremålsutvalget at hovedkjæremålet mot lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse vedrørende motsøksmålet i kjennelsen punkt 4 har åpnet adgang til aksessorisk motkjæremål over lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse vedrørende hovedsøksmålet i kjennelsen punkt 3.
Vedrørende de spørsmål som således kan behandles av kjæremålsutvalget, er utvalgets kompetanse begrenset til å prøve om lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelser er i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd.
Lagmannsretten har i begge søksmål lagt tvistemålsloven §175 første ledd til grunn. Lagmannsretten har vurdert forholdet til unntaksreglene i bestemmelsen, og funnet at disse ikke kan komme til anvendelse. Lagmannsretten har for så vidt angår motsøksmålet vist til at den kjærende part ikke nedla påstand om avvisning for byretten, og at den kjærende part ikke hadde vært nøye med å få klarlagt partsforholdet, slik at anke til lagmannsretten var nødvendig får å få byrettsdommen opphevet.
Kjæremålsutvalget bemerker at lagmannsretten i begge søksmål synes å ha vurdert saksomkostningsspørsmålet under ett for byretten og lagmannsretten. Dette er i og for seg ikke i samsvar med tvistemålsloven ordning, som er at saksomkostningsspørsmålet skal vurderes særskilt for hver rettsinstans, jf T Schei: Tvistemålsloven I side 344. Utvalget kan imidertid ikke se at lagmannsretten har bygget på en uriktig lovtolking.
Lagmannsretten har lagt til grunn at både søksmålet og motsøksmålet skulle ha vært avvist av byretten og at hovedregelen i tvistemålsloven §175 første ledd skulle ha vært anvendt ved saksomkostningsavgjørelsene for byretten. Dette har lagmannsretten gjort. Kjæremålsutvalget kan ikke se at det er i strid med loven når lagmannsretten ikke har funnet grunn til å anvende unntaksbestemmelsene i §175 første ledd.
Videre har lagmannsretten bygget på at tvistemålsloven §175 første ledd kommer til anvendelse også for lagmannsretten når avvisning har skjedd der etter anke over saksbehandlingsfeil fra byrettens side. Heller ikke på dette punkt kan kjæremålsutvalget se at lagmannsretten har lagt en uriktig lovtolking til grunn.
Lagmannsrettens avgjørelse av saksomkostningsspørsmålene er således ikke i strid med loven, og både kjæremålet og motkjæremålet blir å forkaste.
For Høyesteretts kjæremålsutvalg bør hver av partene bære sine egne saksomkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Motkjæremålet over lagmannsrettens kjennelse punktene 1 og 2 avvises.
2. Kjæremålet over lagmannsrettens kjennelse punkt 4 og motkjæremålet over lagmannsrettens kjennelse punkt 3 forkastes.
3. Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke.