HR-1997-358-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-08-05 |
| Publisert: | HR-1997-00358s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00358S , jnr 280/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Gussgard, Coward, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §219, Straffeprosessloven (1981), Straffeprosessloven (1887), Straffeprosessloven (1981) §400, Straffeprosesslov ikrafttredelseslov (1985) §2, LOV-1993-06-11-80 |
Ved Frostating lagmannsretts dom av 19 februar 1982 ble Sveinung Rødseth dømt for overtredelse av straffeloven §219 første ledd 2. straffalternativ og straffeloven §219 første ledd 1. straffalternativ til en straff av fengsel i 2 år og 6 måneder. Etter anke fastsatte Høyesterett straffen til fengsel i 1 år og 9 måneder, ved dom av 23 april 1982 - Rt-1982-718.
Etter begjæring fra Sveinung Rødseth avsa Frostating lagmannsrett 25 mars 1997 kjennelse der straffesaken ble besluttet gjenopptatt.
Den 6 juni 1997 besluttet lagmannsretten at hovedforhandlingen ville bli satt med lagrette etter straffeprosessloven av 1981, slik den lød før toinstansreformen.
Påtalemyndigheten har påkjært beslutningen og anført at hovedforhandlingen må gjennomføres etter de prosessuelle regler som gjelder på tidspunktet for hovedforhandlingen.
De overgangsbestemmelser som foreligger, fanger ikke opp problemstillingen i foreliggende sak.
Kjennelsen inntatt i Rt-1996-803 gjaldt en sak som ikke var rettskraftig avgjort. I en gjenopptakelsessituasjon er forholdet et annet i det man jo har en rettskraftig dom. Det må da være naturlig å se det slik at saken er "brakt inn for domstolene" ved avgjørelsen om at gjenopptakelse tillates.
Påtalemyndigheten har ikke nedlagt formell påstand.
Rødseth har i tilsvar påstått kjæremålet forkastet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har full kompetanse i saken, skal bemerke:
Etter lov 11 juni 1993 nr 80 avsnitt V om overgangsbestemmelser til toinstansreformen, gjelder toinstansreformens bestemmelser i straffeprosessloven kap 27 om gjenopptagelse, "for saker som er brakt inn for domstolene etter ikrafttredelsen", dvs etter 1 august 1995. Spørsmålet er om den foreliggende sak ble brakt inn for domstolene ved tiltalebeslutningen av 15 januar 1982 eller ved begjæringen om gjenopptagelse av 23 mai 1996. Det bemerkes at etter overgangsbestemmelser til straffeprosessloven 22 mai 1981 nr 25, inntatt i ikrafttredelsesloven 14 juni 1985 nr 71 §2 tredje ledd, gjelder 1981-loven "saker ... som blir begjært gjenopptatt etter 1 januar 1986", slik at straffeprosessloven 1 juli 1887 nr 5, som gjaldt da Rødseth ble domfelt, ikke er aktuell.
Kjæremålsutvalget finner at toinstansreformens bestemmelser må komme til anvendelse. Riktignok sier verken lovteksten eller lovforarbeidene til overgangsbestemmelsene noe spesielt om når gjenopptatte saker skal anses brakt inn for domstolene i relasjon til bestemmelsene. Kjennelsen i Rt-1996-803 gjelder et annerledes spørsmål og gir heller ingen veiledning her. Kjæremålsutvalget legger imidlertid vesentlig vekt på at toinstansreformens bestemmelser som de senest vedtatte, bør gjelde med mindre vektige grunner taler mot dette, og slike grunner foreligger etter utvalgets mening ikke. Utvalget legger også vesentlig vekt på straffeprosessloven §400, som bestemmer at ved gjenopptagelse "skal det foretas en fullstendig ny behandling av saken". I teorien er understreket at den nye behandling av saken, bortsett fra på nærmere angitte punkter, skal være "helt uavhengig av den tidligere" behandling, jf J Andenæs: Norsk straffeprosess II side 138. Siden en gjenopptatt sak slik skal være en ny sak, bør den anses brakt inn for domstolene ved begjæringen om gjenopptagelse.
Lagmannsrettens beslutning blir etter dette å oppheve.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens beslutning oppheves.