HR-1997-377-K - Rt-1997-1245
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-07-03 |
| Publisert: | HR-1997-00377-K - Rt-1997-1245 (322-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Skjønnsprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating Lagmannsrett LE-1995-02033 B, Høyesterett HR-1997-00377 K, jnr 181/1997 |
| Parter: | Nordre Land kommune (advokat Håkon Mathiesen) mot Staten v/Miljøverndepartementet (advokat Karl Arne Utgård) |
| Forfatter: | Schei, Gussgard, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Skjønnsprosessloven (1917) §54, §54a, Tvistemålsloven (1915) §179, Skjønnsprosessloven (1917) |
Kjæremålet gjelder saksomkostninger.
Hadeland og Land herredsrett avsa 29 august 1995 skjønn i fredningssak i forbindelse med opprettelsen av Dokka naturreservat i Nordre Land kommune. Fredningen omfatter blant annet 150 dekar skog tilhørende Nordre Land kommune. Herredsrettens skjønn tilkjente kommunen skogerstatning med kroner 238 000. Kommunens krav om tomteerstatning for 25 dekar av arealet ble ikke tatt til følge. Nordre Land kommune, samt fire andre parter, begjærte overskjønn i saken.
Eidsivating lagmannsrett avhjemlet overskjønn 5 mars 1997. Erstatningen til Nordre Land kommune ble fastsatt til kroner 256 000 for skogen. Erstatning for tomtegrunn ble ikke tilkjent. Avgjørelsen om saksomkostningene ved overskjønnet for kommunen har slik slutning:
"4. Nordre Land kommune betaler innen 2 -to- uker fra overskjønnets forkynnelse saksomkostninger til Staten v/Miljøverndepartementet med kr 3000,- -tretusen kroner."
Nordre Land kommune har i rett tid påkjært saksomkostningsavgjørelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at avgjørelsen bygger på feil lovanvendelse, jf tvistemålsloven §181 annet ledd. Kommunen oppnådde et bedre resultat ved overskjønnet enn ved underskjønnet, og det følger da av skjønnsprosessloven §54a første ledd bokstav a, jf §54, at saksøkeren - staten v/Miljøverndepartementet - skal erstatte saksøktes nødvendige utgifter i skjønnssaken. Det er uten betydning at saksøkte ikke har fått medhold i deler av sin påstand så lenge parten totalt sett har oppnådd et bedre resultat i overskjønnet. Videre bestrides at det som et ledd i vurderingen av nødvendige omkostninger, kan foretas en oppsplitting av saksomkostningene på de ulike poster i skjønnet.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Saksomkostningsavgjørelsen oppheves og hjemvises til ny behandling forsåvidt gjelder takst nr. 4, Nordre Land kommune.
2. Nordre Land kommune tilkjennes saksomkostninger."
Kjæremotparten har inngitt tilsvar. Staten er enig i at kommunen har oppnådd et bedre resultat i overskjønnet enn i underskjønnet. Selv om det her vil være naturlig å se på tomteerstatning og erstatning for skog som to ulike krav, er det neppe holdepunkter i skjønnsprosessloven §54 for at omkostningene ved overskjønn skal beregnes isolert for hvert enkelt krav. Det er resultatet ved overskjønnet som skal måles opp mot resultatet for underskjønnet. Følgelig er kjæremotparten enig i at Nordre Land kommune ikke kan ilegges omkostningsansvar.
Det er bare saksøktes "nødvendige utgifter" som skal dekkes, jf skjønnsprosessloven §54 første ledd, jf §54a. Dersom saksøkte i en overskjønnsbegjæring tar med et krav som framstår som så urimelige at det ville ha medført plikt til å dekke motpartens omkostninger dersom dette var det eneste kravet, kan det ikke være riktig å betrakte dette som nødvendige omkostninger.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Saksomkostningsavgjørelsen oppheves og hjemvises til ny behandling forsåvidt gjelder takstnr. 4 Nordre Land kommune.
2. Partene dekker egne omkostninger i anledning kjæremålet."
Høyesteretts kjæremålsutvalg er kommet til at lagmannsrettens omkostningsavgjørelse for takst nr 4 Nordre Land kommune er i strid med skjønnsloven §54a, jf §54 første ledd. Omkostningsavgjørelsen må derfor oppheves, og saken må for dette punkt hjemvises til fortsatt behandling i lagmannsretten.
Etter skjønnsloven §54a første ledd bokstav a får skjønnsloven §54 første ledd anvendelse når saksøkte ved overskjønnet oppnår en bedre avgjørelse enn ved underskjønnet. Det er forutsatt i forarbeidene at det skal foretas en totalvurdering av resultatet i overskjønnet sammenlignet med resultatet i underskjønnet, jf om dette Dragsten og Vislie, Skjønnsloven (1984) side 338 og 339. I nærværende sak er det ikke tvilsomt at totalresultatet for kommunen var bedre ved overskjønnet enn ved underskjønnet. Dette må være avgjørende i forhold til skjønnsloven §54a første ledd bokstav a. At kommunen for ett kravs vedkommende ikke oppnådde et bedre resultat kan ikke ha betydning. Det er resultatet i de to skjønn totalt sett som må være avgjørende, jf i denne forbindelse også Rt-1991-354. Det følger av dette at det ikke var grunnlag for å tilkjenne staten saksomkostninger i overskjønnet, og at Nordre Land kommune etter skjønnsloven §54 hadde krav på å få erstattet "nødvendige utgifter" i anledning overskjønnet.
Det tilkommer lagmannsretten ved den nye avgjørelsen å ta stilling til hvilke utgifter som har vært nødvendige. Men utvalget finner grunn til å tilføye: Nødvendige omkostninger må omfatte alle omkostninger som har tjent til å få saken forsvarlig behandlet eller opplyst. Som utgangspunkt må omkostningsansvaret også omfatte omkostninger ved behandlingen av krav og grunnlag som ikke har ført frem. Men dette kan ikke gjelde uten unntak. Tilleggsutgifter som påløper ved behandling av krav eller grunnlag som - ut fra en romslig vurdering - ikke hadde rimelig utsikt til å føre frem, kan ikke anses som "nødvendige utgifter". Etter den begrunnelse lagmannsretten har gitt for sin omkostningsfastsettelse, synes det som om de særlige omkostninger som måtte være påløpt ved behandlingen av kravet om tomteerstatning, ikke kan anses som "nødvendige utgifter", men det er, som påpekt, lagmannsretten som må foreta denne vurderingen ut fra en korrekt rettsanvendelse.
Nordre Land kommune har krevet seg tilkjent omkostninger for kjæremålsutvalget, mens staten har påstått at hver part skal bære sine omkostninger ved kjæremålet. Begge parter har nedlagt påstand om opphevelse og hjemvisning. Det er uenighet om hvilke konsekvenser en opphevelse skal få for de utgifter som gjelder kommunens krav om tomteerstatning. Om lagmannsretten skulle komme til at det ikke er grunnlag for å dekke kommunens omkostninger ved behandlingen av kravet om tomteerstatning, har kjæremålet ikke vært fullstendig tapt for staten. Avgjørelsen av omkostningene for kjæremålsutvalget må derfor utstå til lagmannsrettens nye avgjørelse, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse for takst nr 4, Nordre Land kommune, oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten til fortsatt behandling på dette punkt.
2. Saksomkostningsavgjørelsen for Høyesteretts kjæremålsutvalg utstår til lagmannsrettens nye avgjørelse.