HR-1997-38-A - Rt-1997-815
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-05-12 |
| Publisert: | HR-1997-00038-A - Rt-1997-815 (213-97) |
| Stikkord: | Strafferett, Trusler, Straffutmåling |
| Sammendrag: | Dissens: 4-1 |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00038 B, snr 12/1997 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Monica Hansen Nylund) mot A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae) |
| Forfatter: | Flock, Oftedal Broch, Lund, Holmøy, Dissens: Schei |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §223, §227, §232, §35, §36, §37d, §54, §62 |
Dommer Flock: Hammerfest herredsrett avsa 4 november 1996 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1957, dømmes for overtredelse av straffeloven §227, 2. straffalternativ, jfr. §232 og straffeloven §223 første ledd alt sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 1 - ett - år. Straffen er en fellesstraff med betinget dom avsagt i Hammerfest herredsrett den 6. desember 1994 nr 94-405 M, jfr straffeloven §54 nr 3
2. Til fradrag i straffen kommer 61 - sekstien - dager for utholdt varetekt.
3. A dømmes til å tåle inndragning av en stykk foldekniv i medhold av straffeloven §35 annet ledd jfr §36 jfr §37d.
4. A dømmes til å betale B kroner 28 000 - tjueåttetusen - innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse."
Etter at statsadvokatene i Troms og Finnmark hadde påanket herredsrettens straffutmåling, avsa Hålogaland lagmannsrett 23 januar 1997 dom med slik domsslutning:
"I herredsrettens dom pkt 1 gjøres den endring at straffen som fellesstraff settes til fengsel i 2 - to - år.
I straffen fragår 141 dager for utholdt varetektsfengsling."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommene.
Domfelte har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder straffutmålingen.
De straffbare handlinger fant sted om aftenen 5 september 1996. I beruset tilstand satte domfelte seg inn i en drosje i X. Over et tidsrom på ca 2 1/2 time truet og tvang han drosjesjåføren til å kjøre seg rundt i byen, alt mens han holdt og av og til presset en kniv mot sjåførens hals. Domfelte overga seg til slutt til politiet som etter hans egen oppfordring på et tidligere tidspunkt var blitt budsendt av sjåføren pr telefon.
Forsvareren har gjort gjeldende at den straff som lagmannsretten har utmålt, er vesentlig for streng når man sammenlikner med rettspraksis i liknende saker. Særlig er trukket frem dommen i Rt-1981-762. De trusler og den frihetsberøvelse som fant sted i den saken, hevdes å være av alvorligere karakter enn de straffbare handlinger som domfelte er funnet skyldig i. Videre er vist til kjennelsene i Rt-1995-102 og Rt-1996-226.
Jeg er kommet til at den straff som lagmannsretten har utmålt er for streng. Sentralt ved straffutmålingen står de belastninger som fornærmede ble utsatt for gjennom de 2 1/2 timene frihetsberøvelsen og truslene varte ved. Drosjesjåføren ga overfor sin lege samme kveld uttrykk for at han hadde følt reell dødsangst, og at han aldri tidligere hadde vært så redd. Lagmannsretten har, blant annet etter å ha hørt hans forklaring som vitne, lagt til grunn at hendelsen har satt dype spor som fortsatt plager fornærmede og forfølger ham. Domfelte ga inntrykk av å være helt uten kontroll. Truslene med kniven mot halsen vedvarte også mens sjåføren på ordre kjørte omkring i byen, med den risiko dette medførte for at det kunne inntreffe uventete bevegelser eller situasjoner.
Domfeltes motiv har etter hans egne opplysninger vært å gi uttrykk for "et rop om hjelp". Han har i lengre tid hatt et stort alkoholproblem og var ved anledningen beruset. Motivet synes å ha vært lite rasjonelt. Domfelte hadde etter det opplyste gjennom atskillig tid hatt stående et tilbud om hjelp som han ikke har benyttet seg av. Sammenliknet med saker hvor motivet for trusler og frihetsberøvelse har vært formål av rettsstridig karakter, må domfeltes formål likevel kunne sies å være mindre belastende når straffen skal utmåles. På samme måte nevner jeg at hans handlinger synes å ha skjedd spontant, uten noen forberedelse.
Jeg er enig med forsvareren i at dommen i Rt-1981-762 gjaldt et tilfelle som hadde en alvorligere karakter enn vår sak. I den saken ble en kvinnelig sykepleier ved trusler, blant annet med bruk av kniv rettet mot strupen, av to langtidsfanger holdt som gissel i en fengselscelle over et tidsrom på atskillige timer. Når straffen her ikke ble satt høyere enn til fengsel i ett år og én måned, kan det ha sammenheng med at de domfelte allerede på forhånd sonet lange fengselsstraffer, og at straffutmålingen ikke var påanket fra påtalemyndighetens side. Av større betydning for straffutmålingen i den foreliggende sak er likevel at maksimumsstraffen i straffeloven §227 for trusler fremsatt under særdeles skjerpende omstendigheter ved lovendring i 1989 ble endret fra fengsel i 3 år til fengsel i 6 år. Dette innebar en skjerpelse av straffenivået i saker av denne karakter.
Av avgjørelser fra nyere tid har forsvareren vist til Rt-1995-102 og Rt-1996-226. Den siste kjennelsen gjaldt en 16 1/2 år gammel pike som ble forfulgt av gjerningsmannen på natters tider før han rettet en pistol mot hodet hennes og truet henne. Straffen ble satt til fengsel i 10 måneder. Vår sak gjelder etter min mening et noe alvorligere forhold.
Jeg er blitt stående ved at straffen passende kan settes til fengsel i ett år og seks måneder. Straffen er en fellesstraff med en betinget dom på 60 dager fengsel som blant annet også gjaldt trusler ved bruk av kniv.
Domfelte har vært varetektsfengslet siden 5 september 1996. Han tilkommer dermed fradrag i straffen med 250 dager.
Jeg stemmer for denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder med fradrag av 250 - tohundreogfemti - dager for varetektsfengsel.
Dommer Schei: Jeg er kommet til at anken må forkastes. Forholdet er altså at fornærmede over en periode på 2 1/2 time ble truet og tvunget til å kjøre rundt i X mens domfelte holdt og tidvis presset en kniv mot halsen hans. Som lagmannsretten har pekt på dreier det seg om "en grov, langvarig, skremmende og særdeles farefull forulempning". Handlingen skal ha satt "dype spor" hos fornærmede.
Forsvareren har særlig trukket frem avgjørelsene i Rt-1981-762 og Rt-1996-226. Jeg er enig med førstvoterende i hans syn på avgjørelsen fra 1981. Avgjørelsen fra 1996 kan nok ha større interesse. Jeg oppfatter imidlertid forholdet i denne avgjørelsen - selv om det var meget grovt - som mindre graverende enn forholdet i nærværende sak. Jeg har også meget vanskelig for å akseptere straffen i avgjørelsen fra 1996 på fengsel i 10 måneder for trussel med pistol mot en 16 1/2 år gammel pike under omstendigheter som "må ha virket uhyre skremmende", som uttrykk for et adekvat straffenivå.
Ut fra en totalvurdering kan jeg ikke se at den straff lagmannsretten har fastsatt er for høy, og jeg stemmer for at anken forkastes.
Dommer Oftedal Broch: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Flock.
Dommer Lund: Likeså.
Dommer Holmøy: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder med fradrag av 250 - tohundreogfemti - dager for varetektsfengsel.