Hopp til innhold

HR-1997-414-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1997-09-11
Publisert: HR-1997-00414s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1997-00414S , jnr 410/1997
Parter:
Forfatter: Schei, Gjølstad, Coward
Lovhenvisninger: Straffeprosessloven (1981) §388


Saken gjelder videre kjæremål i sak om varetektsfengsling.

Stavanger forhørsrett avsa 13 august 1997 kjennelse med slik slutning:

"A, født xx.xx.1953, blir å holde i varetektsarrest inntil annerledes av påtalemyndigheten eller rettens bestemmes dog ikke utover en frist som settes til onsdag 10. september 1997 kl. 1400."

A påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som 20 august 1997 avsa kjennelse med slik slutning:

"Kjæremålet forkastes."

Den 28 august 1997 fremsatte A ved advokat Pål Mitsem begjæring for Gulating lagmannsrett kalt "Begjæring om gjenopptakelse evnt. kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg". Lagmannsretten behandlet gjenopptakelsesbegjæringen som en begjæring om omgjøring. Lagmannsretten fant ikke grunn til å endre sin avgjørelse, og saken ble oversendt fra lagmannsretten til Høyesteretts kjæremålsutvalg 4 september 1997. Advokat Mitsem har i tillegg inngitt et prosesskrift til Høyesteretts kjæremålsutvalg datert 6 september 1997. Det er ikke nedlagt noen formell påstand, men det fremgår at kjærende part mener at lagmannsrettens kjennelse må oppheves særlig på grunn av feil ved lagmannsrettens saksbehandling.

Politiet har uttalt seg om kjæremålet ved påtegning 29 august 1997.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål, og at utvalgets kompetanse er begrenset, jf straffeprosessloven §388.

Prosesskriftet fra advokat Mitsem 6 september 1997 er innkommet til Høyesterett 9 september 1997. Kjæremålet med sakens dokumenter kom først til Høyesterett 10 september 1997, samme dag som fengslingsfristen utløp. Det har dermed ikke vært mulig å få kjæremålet avgjort av kjæremålsutvalget innen utløpet av fengslingsfristen.

Det foreligger etter dette ikke lenger noen rettslig interesse i at kjæremålsutvalget realitetsbehandler kjæremålet, og det må avvises, jf blant annet utvalgets avgjørelse i Rt-1988-342.

Det er opplyst at forhørsretten 10 september 1997 avsa kjennelse for at siktede kunne holdes i varetekt inntil 17 september 1997. Denne fengslingskjennelse må i tilfelle angripes ved kjæremål til lagmannsretten.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

Kjæremålet avvises.