Hopp til innhold

HR-1997-535-K - Rt-1997-1546

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1997-09-24
Publisert: HR-1997-00535-K - Rt-1997-1546 (418-97)
Stikkord: Sivilprosess, Inhabilitet, Rettskraft
Sammendrag:
Saksgang: Hålogaland Lagmannsrett LG-1997-00483. Høyesterett HR-1997-00535 K, jnr 298/1997
Parter: Isak Hansen mot Sparebanken Nord-Norge (advokat Anders Hjort)
Forfatter: Bugge, Aarbakke, Oftedal Broch
Lovhenvisninger: Domstolloven (1915) §108, Tvistemålsloven (1915) §163, §404


Saken gjelder spørsmål om avvisning fordi kravet allerede er avgjort ved rettskraftig dom mellom de samme parter, jf tvistemålsloven §163 første ledd.

Isak Hansen tok 13 mai 1997 ut stevning mot Sparebanken Nord-Norge for Tana og Varanger herredsrett. I stevningen ble det nedlagt slik påstand:

"1. Isak Hansen er vederlagsfritt eier av bankbygget som Øst-Finnmark Sparebank bygget i 1980 på Isak Hansens eiendom gnr. 9 bnr. 89. Dette som følge av herredsrettens dom av 13.11.81 som er stadfestet i Høyesteretts dom av 01.04.87. Tomten bnr. 114 er ikke utskilt fra gnr. 9 bnr. 89 før i 1993.

2. Subsidiært dømmes banken å betale Isak Hansen en dagsbot begrenset oppover efter rettens skjønn til kr 1500.- i den tid Øst-Finnmark Sparebank har okkupert Isak Hansens eiendom og har drevet bankvirksomhet på gnr. 9 bnr. 89.

3. Øst-Finnmark Sparebank, nu Sparebanken Nord-Norge dømmes til å betale sakens omkostninger."

Som det fremgår av påstanden, er Øst-Finnmark Sparebank i dag en avdeling av Sparebanken Nord-Norge. Tana og Varanger herredsrett avsa 23 mai 1997 kjennelse med slik slutning:

"Sak nr. 97-274 A for Tana og Varanger herredsrett avvises."

Herredsretten avviste saken i medhold av tvistemålsloven §163. Retten la til grunn at spørsmålet om eiendomsrett til bankbygget var rettskraftig avgjort ved herredsrettens dom 23 mars 1988. Påstanden om dagbot måtte anses som en påstand om erstatning. Også dette spørsmålet ble ansett avgjort ved herredsrettens dom 23 mars 1988.

Isak Hansen påkjærte avvisningskjennelsen til Hålogaland lagmannsrett som 14 juli 1997 avsa kjennelse med slik slutning:

"Herredsrettens kjennelse stadfestes."

Lagmannsretten ga en oversikt over de forskjellige søksmål som har versert mellom Hansen og banken, og tiltrådte herredsrettens premisser.

Isak Hansen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Prinsipalt gjøres det gjeldende at lagdommer Jakobsen ikke burde deltatt ved lagmannsrettens behandling av saken. Han har tidligere deltatt i behandlingen av minst to ankesaker og to kjæremål der Hansen har vært part, og samtlige avgjørelser har gått Hansen imot. Det hevdes at lagdommer Jakobsen kan være forutinntatt og dermed inhabil, jf domstolloven §108. Videre kan det synes som om lagdommer Jakobsen har deltatt oftere ved behandlingen av Hansens saker enn fordeling etter det tilfeldighetsprinsipp som bør råde ved fordeling av saker mellom lagmannsrettens dommere skulle tilsi.

Til realiteten i lagmannsrettens avgjørelse gjøres det gjeldende at herredsrettens dom fra 1988 ikke kan anses som en rettskraftig avgjørelse av eiendomsretten til bankbygningen. Herredsrettens dom er uforenlig med en tidligere dom fra Tana og Varanger herredsrett av 13 november 1981 der det ble lagt til grunn at Hansen var eier av bygningen. Denne dommen ble senere stadfestet ved Høyesteretts dom 1 april 1987. Uansett kan ikke herredsrettens dom av 1988 stenge for søksmål om eiendomsretten til bygningen - idet dette er et nytt krav fra Hansens side. Det er vist til Rt-1962-1123.

Isak Hansen har anmodet om at søksmålet kan behandles for Alta herredsrett dersom saken tillates fremmet, og har nedlagt slik påstand:

"1. Hålogaland lagmannsretts kjennelse i sak 97-483 K oppheves og saken tillates fremmet ved Alta herredsrett.

2. Isak Hansen tilkjennes sakens omkostninger."

Sparebanken Nord-Norge har inngitt rettidig tilsvar. Det bestrides at det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling. Når det gjelder Hansens subsidære anførsler, hevder banken at disse knytter seg til bevisvurderingen i de tidligere avsagte og rettskraftige dommer.

Sparebanken Nord-Norge har nedlagt slik påstand:

"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.

2. Isak Hansen tilpliktes å betale sakens omkostninger med kr 1500."

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder kjennelse om avvisning fra underordnet rett, slik at utvalget har full kompetanse, jf tvistemålsloven §404 første ledd nr 1.

Som kjæremålsgrunn er gjort gjeldende at lagmannsretten har begått feil i saksbehandlingen, idet lagdommer Jakobsen er inhabil. Det er vist til domstolloven §108 og anført at lagdommer Jakobsen har deltatt i behandlingen av fire tidligere saker der den kjærende var part, og hver gang tatt standpunkt som har gått den kjærende part imot.

Til dette bemerker kjæremålsutvalget at det ikke medfører inhabilitet etter domstolloven §108 at en dommer tidligere har behandlet saker hvor avgjørelsen har gått den kjærende part imot. Bestemmelsen krever at det må ha foreligget "særegne omstendigheter", og noen slike omstendigheter er ikke påberopt. Etter uttalelse fra lagmannsretten er det heller ikke grunnlag for å anta at lagdommer Jakobsen har deltatt i den kjærende parts saker på annet grunnlag enn vanlige rutiner i lagmannsretten. Anførselen om saksbehandlingsfeil kan derfor ikke føre frem.

Som kjæremålsgrunn er videre anført at lagmannsretten har tatt feil når den har funnet at tvisten om den kjærende parts eiendomsrett til bygningen er rettskraftig avgjort.

Lagmannsretten har på dette punkt tiltrådt den oppfatning herredsretten la til grunn ved sin avvisning av søksmålet. Herredsretten bygget på at tvisten ble rettskraftig avgjort ved Tana og Varanger herredsretts dom 23 mars 1988. I tillegg har lagmannsretten funnet at tvisten iallfall ble rettskraftig avgjort ved Hålogaland lagmannsretts dom 20 oktober 1993, som stadfestet Tana og Varanger herredsretts dom 20 juni 1991.

Kjæremålsutvalget går ikke inn på betydningen av herredsrettsdommen i 1988, idet utvalget finner at tvisten under enhver omstendighet ble rettskraftig avgjort ved lagmannsrettens dom 20 oktober 1993 for så vidt angår anførsler som kunne gjøres gjeldende i den saken lagmannsretten behandlet. I saken nedla Hansen for herredsretten påstand om at "Isak Hansen er i forhold til Sparebanken Nord-Norge eier av bankbygget på gnr 9 bnr 114 i Karasjok". Hansen anførte flere grunnlag for denne påstanden, som alle ble forkastet, og banken ble frifunnet. Herredsrettens dom ble påanket til Hålogaland lagmannsrett, som behandlet flere grunnlag for Hansens påstand, og 20 oktober 1993 stadfestet herredsrettens frifinnende dom. Ved lagmannsrettens dom ble det rettskraftig avgjort at Hansen i forhold til banken ikke hadde eiendomsrett til bygningen på det daværende tidspunkt.

I den stevningen som nå er avvist, er det ikke anført noe som kan danne grunnlag for erverv av eiendomsrett til bygningen i tiden etter lagmannsrettens dom. Lagmannsrettens kjennelse om avvisning i medhold av tvistemålsloven §163 første ledd må derfor stadfestes.

Kjæremålsmotparten må tilkjennes saksomkostninger, som settes til 1 500 kroner.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

Lagmannsrettens kjennelse stadfestes. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Isak Hansen til Sparebanken Nord-Norge 1 500 - ettusen - femhundre - kroner innen 2 - to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.