HR-1997-559-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-11-28 |
| Publisert: | HR-1997-00559s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00559S , jnr 563/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Lund, Stang Lund |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §239, Veitrafikkloven (1965) §31, §3, Straffeprosessloven (1981) §388 |
A er siktet for overtredelse av straffeloven §239 1. straffalternativ og vegtrafikkloven §31 første ledd jf §3 for ikke å ha kjørt tilstrekkelig hensynsfullt, aktpågivende og varsomt, idet han etter forholdene holdt for høy hastighet. Ved nedbremsing fikk han sleng på vogntogets henger, som kom over i motgående kjørefelt og der kolliderte med motgående personbil. Ved ulykken mistet to mennesker livet.
Da A ikke samtykket i beslag av førerkortet, begjærte politiet forhørsrettens samtykke til fortsatt beslag. Fredrikstad forhørsrett avsa den 14 oktober 1997 kjennelse med slik slutning:
"Larvik politikammer gis samtykke til å beholde førerkortet til a født xx.xx.64, inntil saken er endelig avgjort."
A påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett, som ved kjennelse den 10 november 1997 forkastet kjæremålet.
A har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg, og anført at det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling og lovanvendelse.
Han viser til at lagmannsretten utelukkende har pekt på at "det ikke kan tillegges avgjørende betydning at Statens Vegvesen Larvik Trafikkstasjon har funnet at tilhengerens to bakre aksler hadde for kraftig bremsevirkning i forhold til aktuell vekt", og helt har unnlatt å drøfte den tekniske svikts betydning for at uhellet overhodet inntraff. Dette hevdes å være en mangel ved lagmannsrettens begrunnelse, idet den tekniske svikts betydning nødvendigvis må stå sentralt i aksomhetsvurderingen. Det er vist til Rt-1980-714, der Høyesterett gir anvisning på at det ved aktsomhetsvurderingen må foretas en konkret og sammensatt vurdering der både farten og den tekniske feil hensyntas.
A har nedlagt slik påstand:
"Larvik politikammers begjæring om beslag av as førerkort tas ikke til følge."
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det foreligger et videre kjæremål over lagmannsrettens kjennelse. Kjæremålsutvalget har da begrenset kompetanse etter straffeprosessloven §388. I dette tilfelle kan utvalget bare prøve lagmannsrettens saksbehandling - om lagmannsretten har gitt en tilstrekkelig begrunnelse.
Lagmannsrettens kjennelse, sammenholdt med forhørsrettens kjennelse som det vises til, må forstås slik at det er lagt til grunn at siktede holdt en etter forholdene for høy fart, og at dette i seg selv gir grunnlag for å konstatere skjellig grunn til mistanke for det forhold siktelsen gjelder. Lagmannsrettens uttalelse om at den ikke kan tillegge en uttalelse fra Larvik trafikkstasjon om for kraftig bremsevirkning avgjørende betydning, må forståes på denne bakgrunn. Utvalget finner ikke at lagmannsrettens begrunnelse er mangelfull. Lagmannsrettens bevisvurdering kan ikke prøves ved videre kjæremål.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelse er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.