HR-1997-657-K - Rt-1997-1864
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-11-13 |
| Publisert: | HR-1997-00657-K - Rt-1997-1864 (508-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Anke |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Frostating Lagmannsrett LF-1997-00456 A, Høyesterett HR-1997-00657 K, jnr 385/1997 |
| Parter: | Peder Furnes (advokat John Kr Rismark) mot Frode Overå (advokat Anne M Hovde) |
| Forfatter: | Aasland, Tjomsland, Bruzelius |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §366, §367, §179, §62 |
I sak om påstått urettmessig avskjed i sjømannsforhold avsa Sunnmøre herredsrett 5 mai 1997 dom med slik domsslutning:
"1. Avskjeden av Frode Overå kjennes usaklig.
2. MS "Furnestrål" v/reder Peder Furnes tilpliktes å betale erstatning til Frode Overå med kr 150000,- - kroneretthundreogfemtitusen-. Beløpet forfaller til betaling 14 - fjorten - dager etter dommens forkynnelse.
3. MS "Furnestrål" v/reder Peder Furnes tilpliktes å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 19170,- - kronernittentusenetthundreogsytti -. Beløpet forfaller til betaling 14 - fjorten - dager etter dommens forkynnelse."
Peder Furnes påanket dommen til Frostating lagmannsrett. Under saksforberedelsen for lagmannsretten ble det i prosesskriv av 1 september 1997 fra Peder Furnes under overskriften "Subsidiær påstand om oppsigelse" uttalt:
"På grunnlag av de samme fakta vil Peder Furnes nedlegge en subsidiær påstand om oppsigelse. Arbeidsforholdet til Frode Overå opphørte den 25.05.96 og med en oppsigelsestid på 14 dager, vil hans krav utgjøre lott i oppsigelsestiden med kr 22700,-. Oppsigelsestidens lengde utgjør med dette 6 dager i mai og 14 dager i juni."
Det ble i prosesskrivet lagt ned en ny subsidiær påstand om at Peder Furnes tilpliktes å betale kr 22700,- til Frode Overå. I prosesskriv av 16 september 1997 motsatte Frode Overå seg påstandsendringen.
Lagmannsretten avsa 22 oktober 1997 kjennelse med slik slutning:
"Anken avvises for så vidt gjelder den subsidiære påstand inntatt i prosesskrift av 1. september 1997."
Kjennelsen er avsagt med to mot en stemme. Mindretallet ville godta påstandsendringen.
Peder Furnes har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at flertallets lovforståelse er feil. I herredsretten ble spørsmålet om avskjeden burde godtas som oppsigelse fremsatt og behandlet i saken som et subsidiært prosedyregrunnlag i tilknytning til erstatningsspørsmålet, ved at han anførte at det måtte være lite tvilsomt at Frode Overås forhold ville holdt til oppsigelse. Det er på denne bakgrunn ikke grunnlag for å karakterisere den nye subsidiære påstand som et nytt krav i forhold til tvistemålsloven §366 annet ledd. Frode Overå har heller ikke rimelig grunn til å motsette seg endringen etter tvistemålsloven §367 fordi endringen ikke vil forsinke fremdriften i saken. Det er således de kjente fakta som påberopes under påstandsendringen og ny bevisførsel er dermed ikke påkrevet. Motparten var dermed også forberedt på at spørsmålet ville komme opp for lagmannsretten. Det er også reelle grunner som taler for påstandsendringen, idet det ikke er noe i veien for å ta hensyn til at det hadde vært grunnlag for å si opp arbeidstakeren når det skal utmåles erstatning.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse i sak 97-456A oppheves.
2. Peder Furnes tilkjennes saksomkostninger."
Frode Overå har i det alt vesentlige vist til den vurdering som lagmannsrettens flertall har lagt til grunn med henvisning til Rt-1982-1721. Herredsretten har kun tatt stilling til om vilkårene for avskjed var til stede i saken, og dette var det eneste grunnlaget som ble påberopt for avslutning av arbeidsforholdet. Det var den eneste opphørssanksjon som fremstår som vurdert av arbeidsgiver. Det er relativt ulike vurderinger som ligger til grunn for de to reaksjonsformer og man kan ikke tillate utvidelse av påstanden etter at herredsretten har konkludert med at vilkårene for avskjed ikke er til stede. Det ble formelt ikke foretatt påstandsendring for herredsretten slik at man eventuelt kunne fått rettens kjennelse eller beslutning etter tvistemålsloven §62 tredje ledd jf fjerde ledd på dette tidspunktet. Påstanden i anken til lagmannsretten ble ikke utvidet, og det foreligger ikke slike forhold etter herredsrettens behandling av saken som tilsier at påstandsendringen kan finne sted, jf tvistemålsloven §366.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Frode Overå / det offentlige tilkjennes saksomkostninger etter rettens skjønn."
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som i denne saken har full kompetanse, skal bemerke:
Frode Overå nedla for herredsretten påstand om at avskjedigelsen av ham skulle kjennes ugyldig og om erstatning. Det ble imidlertid presisert at han ikke reiste krav om å gjeninntre i stillingen. Den rettslige betydning av ugyldighet knyttet seg således til erstatningskravet.
I sitt prosesskriv av 1 september 1997 uttaler advokaten for den ankende part - Peder Furnes - at han i tillegg til den tidligere påstand om frifinnelse vil nedlegge subsidiær påstand om oppsigelse, dvs at det forelå lovlig grunn til oppsigelse av Frode Overå. Den subsidiære påstand som er utformet i prosesskrivet går imidlertid, slik den er formet, ut på at Furnes' betalingsplikt til Frode Overå skal begrenses til kr 22 700. Dette tilsvarer det beløp som, etter arbeidsgiverens beregninger, skulle utgjøre Overås krav på lønn i en oppsigelsesperiode.
En slik begrensning av et mulig erstatningskrav ble det også argumentert for under herredsrettens forhandlinger i tilknytning til erstatningsutmålingen. Slik utvalget ser det, vil det være full anledning for Peder Furnes til også å argumentere for et slikt standpunkt under ankeforhandlingen. Argumentasjonen må i tilfelle bygge på at Frode Overå har utvist slikt forhold at hans erstatningskrav bør beregnes til det nevnte beløp. Etter utvalgets mening er det ikke nødvendig med en påstandsendring for at retten eventuelt skal komme til et slikt resultat, og kjæremålsutvalget kan da heller ikke se at tvistemålsloven §366 og §367 gir grunnlag for å avskjære en påstandsendring som går ut på en slik begrensning av erstatningssummen.
Kjæremålsutvalget er etter dette kommet til at det ikke er grunn til å sette den subsidiære påstand som ble fremsatt i prosesskrivet av 1 september 1997 ut av betraktning.
Spørsmålet om saksomkostninger bør utstå i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Den subsidiære påstand inntatt i prosesskriv av 1 september 1997 tas under behandling.
2. Avgjørelsen om saksomkostninger utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken.